hits

Telefonen som ga meg muligheten

  • Publisert: 18.04.2018, 17:00
  • Kategori: Romania
  • Sommeren 2016 fikk jeg en telefon. En telefon som skulle gi meg nye muligheter og nye utfordringer. Det var et ukjent nummer, og jeg sjekker alltid hvem som str bak nummeret fr jeg ringer opp igjen. Personen i andre enden presenterte seg som en dame fra tv-selskapet monster. 

    Da jeg gikk p VGS s jeg p et program som het Valdres Teens. Jeg syns det var et veldig bra program, fordi det fulgte helt vanlige ungdommer gjennom hverdagen og siste ret p videregende. En av jentene, Isabelle  var halvt rumensk. Hun fikk livet sitt snudd p hodet da hun og familien ble hentet midt p natten og transportert ut av landet. Etter dette programmet kontaktet jeg henne, fordi jeg lurte p noe i forhold til at hun var halvt rumensk. 

    Damen som ringer fra Monster sier at de har blitt tipset om meg fra Isabelle. De kan fortelle meg at de er p utkikk etter ungdom til en ny TV-serie de skal lage. Damen har ftt vite at jeg er adoptert og at jeg har mtt min biologiske familie. "Vil de ha med meg?" var noe av det frste jeg tenkte. Det ble fort fullt av sprsml oppe i hodet mitt. Heldigvis fikk jeg noen dager til tenke p, med beskjed om at dette var kun hvis jeg ville. Resten av sommerleiren p Utya brukte jeg til gruble, vri og vende p telefonen jeg nettopp hadde ftt. 

    Noen dager senere sitter jeg i feriehuset vrt i Trndelag. Dagene har jeg brukt til. snakke med mamma, pappa og broren min om denne telefonen jeg fikk og hva den egentlig innebrer. Jeg er 21 r og har blitt forespurt om vre med p TV. Det er ikke hver dag en fr en snn telefon. skulle fortelle sin historie foran "hele" Norge er ikke det samme som fortelle den til nye folk jeg mter, som lurer p historien min der og da, ansikt til ansikt.

    Jeg tar et valg. I samrd med familien min bestemmer vi oss for si ja. TV-serien fr navnet FML (Fuck my Life), som skal dele historiene til ungdom, om hvordan det er vre norsk ungdom i dagens samfunn. Vi er mange som skal vre med i serien, og den blir delt inn i fire temauker. Denne muligheten gir meg nye utfordringer. Vi m filme oss selv, snakke til et kamera, vre pne og by p oss selv. Fr jeg fr vre med i programmet er jeg ogs hos en TV psykolog som skal sjekke at "alt er i orden". Det er krevende, og for frste gang syns jeg det er utfordrende fortelle min historie. Jeg vil fortelle den p en best mulig mte. Jeg ble filmet i studioet til TV 2 p Karl Johan, jeg ble filmet hjemme i det som da var leiligheten til meg og eksen min, og vi filmet hjemme i Brumunddal. Det ble en fin episode, hvor jeg fikk fortelle historien min til det norske folk. 

    Episoden kan du se HER 

     

  • Publisert: 18.04.2018, 17:00
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • Etteradopsjonsarbeid - fordi det er viktig!

  • Publisert: 12.04.2018, 20:02
  • Kategori: Romania
  • Hei! 

    Som en oppflging til forrige innlegg, s vil jeg benytte anledningen til skrive et innlegg om etteradopsjonsarbeid. Skrive om dette, fordi det er viktig, fordi mange kjenner noen som er adoptert, bde p godt og vondt. 

    Jeg kjenner at endelig har jeg funnet noe som engasjerer meg, fordi det berrer meg personlig. Det finne noe som en brenner veldig for, trenger ikke alltid vre s enkelt. Jeg er adoptert, og dette har introdusert meg til mange sider av temaet. De fleste tenker at de som er adoptert har det veldig bra, at vi er mennesker som automatisk har kommet til et bedre sted, til noen som kan ta bedre vare p oss enn der vi kom fra. Min egen historie er en av de historiene som kan g under kategorien "suksesshistorier". Jeg var heldig, jeg kom til et bedre hjem, og jeg fikk det jeg omtaler som den beste oppveksten som et barn kan ha. Hva som er den beste oppveksten kan jo p sin side diskuteres, men for meg har det blitt det. Foreldrene mine har alltid vrt pne om min historie, vi har alltid pratet om adopsjon og aspekter rundt adopsjonen min, bde p godt og vondt. Vi snakket senest om dette i gr, etter at jeg hadde vrt i Oslo, hvor jeg deltok p to mter om nettopp adopsjon. De som kjenner meg og familien min vet at jeg alltid har vrt engasjert i min egen historie. Det har lenge vrt i min bevissthet at en andel av barn som blir adoptert ikke er like heldige som meg, og jeg kjenner at jeg blir sint....nei, jeg blir faktisk litt forbanna. Det er ikke alle som er heldige, som kommer til et bedre hjem, som fr den oppveksten som et barn burde ha. Dette gjelder jo like mye norskfdte barn, men jeg mener at det blir ekstra tydelig ved adopsjon, fordi de fleste forbinder det med noe som skal vre fint og godt. I senere r har jeg ftt blitt kjent med andre adopterte som definitivt ikke har hatt det lett, i oppveksten, som ungdom, og som voksen. Vi slutter aldri vre adoptert, vi har det alltid med oss, og for mange er det mye av identiteten vr. 

    Etteradopsjonssarbeid skal sikre at alle adopterte, uansett hva det gjelder, skal kunne f utlp for sine tanker og flelser. Det er viktig ppeke at dette ikke bare gjelder det adopterte barnet, men ogs foreldre og sttteapparatet rundt. UAPU (Utenlandsadoptertes politiske utvalg) som jeg ogs nevnte i det forgie innlegget, jobber blant annet med f p plass et kompetansesenter for adopsjon. UAPU har kommet p banen med politkerene og er en av instansene som skal komme med en hringsuttalelse nr det gjelder forskriftene til den nye adopsjonsloven som allerede har trdt i kraft. Det ble satt i gang en underskritskampanje i 2016, som allerede har ftt mange underskrifter, men det er plass til flere. Det oppleves at det blir lagt ned mye arbeid i forkant og under en adopsjon, men s fort barnet er kommet til landet, blir ofte familiene overlatt til seg selv. Hvis en ser dette i forhold til fosterfamilier, s fr disse familiene tett oppflging hele veien. Det samme burde gjelde adopterte. Mange adopterte fr naturlig i tenrene et sterkere nske om finne ut av sin bakgrunn. Det g med tanker som f.eks omhandler dette fra du er 12 - 17-18 kan vre krevende, i tillegg til alt som forandrer seg, bde kroppslig og sosialt, med at en gr gjennom bde ungdomsskole og videregende. Noen vil ha behov for vite om sin bakgrunn nr de er 8r, noen vil ha behov for f vite nr de er 13, noen er p ivrig sken allerede nr de er 16. Andre vil ikke vite noen ting, og dette er ogs helt greit. Mange adoptivforeldre vil ikke gi barna sine informasjon om deres historie fr barna er fylt 18, fordi dette er grensen for nr en kan f innsyn i sine papirer, eller p grunn av hvordan historien har utspilt seg. Det finnes s mange innfallsvinkler og grunner til ulike ting nr det gjelder adopsjon, men det viktigste er i bunn og grunn at adoptivfamilier, bde den adopterte, foreldre, ssken og familie blir ivaretatt!  

    Bli med p underskriftskampanjen for et adopsjonsenter som vil sikre rettighetene og arbeidet fr, under og etter adopsjon! Hvis du ogs vil vite mere om UAPU kan du flge de p Facebook HER 

  • Publisert: 12.04.2018, 20:02
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Fra Romania til Norge - en historie om vre adoptert

  • Publisert: 05.04.2018, 20:29
  • Kategori: Romania
  • Hei! 

    For en tid tilbake fikk jeg en foresprsel fra UAPU (Utenlandsadoptertes politiske utvalg) om jeg ville skrive en tekst for dem om det vre adoptert. Det f en snn foresprsel er veldig stort og jeg deler gjerne min historie med de som vil hre. Alle der ute som er adoptert har sin unike historie, selv om man til og med er adoptert fra det samme landet, eller den samme byen. Siden denne teksten skal publiseres p UAPU sin facebookside, som du kan se HERvil jeg gjerne benytte anledningen til publisere den p bloggen ogs. God lesning! 

     

    Fra Romania til Norge

    Tenker du noen gang p hvordan livet ditt har utspilt seg? Det gjr jeg. Vi tenker alle p dette fra forskjellige synsvinkler. Jeg er adoptert, og her er min historie. 

    I 1993 kom jeg til verden p et sykehus i en by med navnet Ploești, som ligger 1 1/2 time utenfor Romania sin hovedstad Bucuresti. Det er bare fire r siden revolusjonen som utspilte seg i desember 1989, hvor s mange som 1000 menneskeliv ble tatt i demonstrasjoner og opprr mot diktatoren Nicolae Ceaușescu. Den 25. desember blir ekteparet Ceausescu tiltalt for folkemord som frer til henrettelse. Denne henrettelsen ble vist p TV, ogs her i Norge. 

    Min historie, som jeg kan fortelle, starter den 8. mars 1997. Mine adoptivforeldre setter seg p flyet som skal ta dem til Romania. Det har vrt en lang prosess for endelig kunne bli foreldre. Papirer, intervjuer, telefoner, og ikke minst mye venting. Det var meningen at jeg skulle bli hentet i november 1996, men p grunn av kluss med papirer ble det utsatt i fire mneder. Fire lange og fle mneder flelsesmessig har jeg ftt vite i ettertid. Vel fremme og to dager senere sitter to spente mennesker inne p et barnehjem i en liten landsby som heter Băicoi, utenfor Ploești. Etter litt venting hrer de en barnestemme fr ei jente kommer til syne borte i gangen. Den lille jenta har p seg en gul genser, et rosa skjrt, hvit strmpebukse og sko. Den lille jenta heter Andreea Sandra. Det er meg. Inne p dette rommet blir jeg kjent med to helt fremmede mennesker, som allikevel skal bli mine foreldre. To dager senere, den 12. mars reiser jeg, mamma og pappa fra barnehjemmet. Frem til da har jeg vrt stille og ikke sagt et eneste ord. N, utenfor barnehjemmet grter jeg. Jeg skjnner nok at noe skal skje og kanskje skjnner jeg at hit skal jeg ikke tilbake. Vi skal kjre bil tilbake til Ploesti for en overnatting p hotell, fr reisen hjem til mitt nye hjemland Norge. Jeg har ftt p meg en fin, rd kjole, lakksko og smykker. Ingen har tenkt p at jeg trolig aldri har kjrt bil fr, og turen varer ikke lenge, fr den rde kjolen blir dekket av oppkast. Vi kommer oss til hotellet og resten av oppholdet gr bra. 

    Den 13. mars er den store dagen kommet, og vi lander p Fornebu p formiddagen. Der blir vi tatt i mot av min tante og kusine. S brer det avgrde i bil hjem til mitt nye hjem i Brumunddal, med stopp i Hamar for beske spente besteforeldre. Den frste natten gr bra og neste morgen ligger det to spente foreldre og lytter. De venter p at jeg skal vkne, og syns det tar lang tid. Plutselig hrer de et forsiktig Hallo? fra naborommet og er straks p pletten. Jeg har nok ligget like lenge vken som dem, men av andre grunner. P barnehjemmet i Romania fikk man ikke g p do fr noen kom og hentet deg, og det var dette jeg ventet p. Det nye livet i Norge kunne starte. 

    Nr jeg forteller om min historie, tar jeg ogs med at jeg har hatt den beste oppveksten et barn kan f. Jeg passer p vise at jeg er takknemlig for det livet jeg har ftt i Norge. Det er bare tilfeldig at akkurat jeg ble adoptert, akkurat som at det er tilfeldig at akkurat du som leser dette er til i din familie. 

    Da jeg gikk p ungdomsskolen, ble jeg klar over hvor mye jeg tenkte p hvor jeg kommer fra.  Mine foreldre har alltid vrt pne ovenfor meg om hvor jeg kommer fra og min historie. Jeg har jevnlig ftt sprsml om dette gjennom oppveksten og har kunne svare pent og rlig om dette. I mine ungdomsr ble dette et mer srt tema, fordi jeg ble mere bevisst p at jeg vet jo ikke hvem jeg kommer fra. Ja, jeg har en mamma et annet sted, men jeg vet ikke hvordan hun ser ut, tenker hun p meg? Hvorfor ville eller kunne hun ikke ta vare p meg?. nsket om finne ut av dette ble sterkere etter en tilbakereise til Romania i 2007, og i lpet av disse rene ble jeg bestemt p en ting: Nr jeg ble gammel nok, skulle jeg finne ut av min opprinnelse. 

    Hsten 2011 fylte jeg 18r. For min del var ikke det stort fordi jeg endelig kunne kjpe alkohol, ikke fordi jeg endelig kunne ta lappen. Jeg hadde ventet p denne dagen, for n kunne jeg lovlig oppske mine rtter. I  Norge m man vre 18 r for kunne ske opp sin biologiske familie. Det ble sendt brev til Verdens barn, som er organisasjonen som jeg er adoptert gjennom, hvor jeg sendte inn alt av informasjon jeg hadde om mine rtter. De har en kontaktperson i Romania som hjalp til med dette, og takket vre henne fikk jeg raskt informasjon som bde skulle bygge p og endre min historie. Sommeren 2012 dro jeg til Romania sammen med en god venninne som bodde p samme barnehjem som meg. Vi delte denne helt spesielle opplevelsen av f mte vre biologiske familier. 

    I forkant av denne reisen var jeg p kontoret til Verdens barn i Oslo for snakke om hva jeg kunne forvente meg. Det er fort gjort bli ivrig i en snn situasjon. Alle nsker at mtet skal bli s fint som mulig, men virkeligheten er at man ikke vet hva som skjer fr man str der. Jeg visste at jeg hadde familie, men var ikke sikker p om de ville mte meg eller hvordan dette mtet ville bli. Heldigvis ville min familie mte meg, og jeg var veldig spent. Mtet med min biologiske familie ble noe annet enn det jeg hadde sett for meg. Ikke fordi jeg hadde hatt store forhpninger om hvordan det skulle bli, men fordi det sjelden blir som vi har tenkt. Det var spesielt mte mamma, halvssken, fettere, tanter og onkler, men endelig kunne jeg se hvor jeg hadde mine mrke trekk fra, endelig kunne jeg se at jeg hadde ssken som lignet p meg, jeg fikk vite ting som ikke stemte med papirene mine. Jeg har bare mtt min biologiske familie en gang, men nsket om reise ned igjen er stort. Jeg har et behov for se at de har det bra. 

    Vren 2017 ble jeg introdusert for Utenlandsadoptertes politiske utvalg, p et mte i Oslo. Det var veldig koselig mte adopterte fra andre land i verden, og hre hvor ulike historiene vre er. Vi gjr jo i utgangspunktet det samme, tenker p nsket om mte biologisk familie og tankene rundt dette. Jeg og venninnen min var en av de frste som oppskte biologisk familie i Romania av de som er adoptert i vr pulje. Derfor fikk jeg noen foresprsler fra andre adopterte i etterkant som spurte om rd. De lurte p hvor de skulle starte og hva de kunne forvente seg. Ikke alle har mulighet til oppske sine rtter av ulike grunner og har sltt seg til ro med det. Andre syns at det er srt, da dette er en del av identiteten vr. Vi mennesker liker vite hvor vi kommer fra, s enkelt er det. Historiene vre er helt forskjellige, og det gjr dem unike. 

    Jeg tenker p at jeg skulle hatt en  gruppe som UAPU g til i perioden p ungdomsskolen, da jeg satt med alle disse tankene alene. Det er mange adopterte som har slitt med for eksempel mobbing, fordi vi ser annerledes ut. Jeg mener at det arbeidet som UAPU gjr er veldig viktig. Historiene vre er noe vi brer med oss og gjennom ulike faser av livet endrer historien seg. Da er det godt kunne ha noen snakke med, noen som forstr. Det er plass til latter, det er plass til glede, det er plass til sorg, det er plass til trer, og det er en plass hvor vi er sammen om det som knytter oss sammen - nemlig at vi er adoptert.

    - Sandra 

  • Publisert: 05.04.2018, 20:29
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • UAPU - Et helt nytt nettverk!

  • Publisert: 04.06.2017, 20:58
  • Kategori: Romania


  •  

    Hei! 

    Jeg flger Verdens barn, som er organisasjonen jeg er adoptert gjennom p facebook. For en stund tilbake kom jeg over et arrangement de delte, med tittelen "Adopsjonskompetanse - hva er det? for adopterte". Det var UAPU som skulle holde arrangementet og hva er n det da? UAPU str for Utenlandsadoptertertes politiske utvalg. Jeg begynte gruble litt p dette mtet og tenkte automatisk at " dette blir sikkert skikkelig snn politisk, med vansklige ord og avanserte greier om lover" osv. Det som gjorde at jeg bestemte meg for g var at det var for adopterte. Dermed tenkte jeg at "Hmm kanskje jeg fr fortalt min historie?" "Kanskje jeg kan vre med pvirke noe som er strre?".  Hovedformlet til UAPU er at etteradopsjonsarbeid nedfelles i den nye adopsjonsloven. Dette vil si at man ikke bare skal bli ivaretatt fr og under adopsjon, men ogs i ettertid av adopsjonen! Det er utrolig viktig f riktig informasjon og at ting gr riktig for seg under selve proseesen, men det er frst nr man sitter med det adopterte barnet at det man har en hel perm med papirer p frst "begynner". Det er da det frst begynner i praksis og det er da man trenger et apparat som er der, for sprsml, for oppflging, for at noen skal si at "Det er helt normalt at du fler det snn". I tillegg jobber UAPU for dette: 

    Utenlandsadoptertes Politiske Utvalg (UAPU):

    • Jobber for oppn en endring i forstelsen av adopsjon.
    • Adopsjonsprosessen br ses i et livsperspektiv.
    • Jobber for at etteradopsjonsarbeid skal bli en del av den nye adopsjonsloven.
    • nsker vre med p danne et kompetansesenter for adopsjon.

    Jeg ble mtt av s mange hyggelige mennesker, som har helt andre historier og er fra andre land enn meg selv. Vi s p filmen "De ensamma" som er en svensk dokumentar hvor adopterte i svergie forteller om relasjoner, identitet og nasjonalitet. Jeg hadde ikke sett denne p forhnd og var veldig spent p hva dette var for noe. Den ga mye nye inntrykk, samtidig som man kunne kjenne seg igjen i deler av den. Jeg anbefaler alle se den, om du er adoptert eller ikke, fordi den pner opp for tanker som ikke ndvendigvis bare er relatert til adopterte. Hvis du vil lese om den eller se den, s kan du trykker HER. Hvis du vil vite mere om arbeidet til UAPU kan du trykke HER

    Etter ha sett dokumentaren ble det pnet for diskusjon og egne erfaringer og tanker, for s prve knytte det til "hvordan kan vi bruke dette i videre arbeid?". Det ble fremmet mange bra og ikke minst veldig viktige tanker! Jeg ble helt imponert over alle som kom med tanker, og hvordan vi sammen klarte se hvordan dette kan brukes som kompetanse for hjelpe andre i samme situasjon. Det skapte hvertfall et veldig stort engasjement hos meg, og endelig fler jeg at "Yes, dette er noe jeg vil vre med p, for dette kan jeg bruke mine erfaringer til. Her kan jeg vre med pvirke fordi jeg selv har kjent det p kroppen". 

    Hvis du er adoptert og vil vre med p UAPU sine mter i fremtiden, eller bare vil flge med p hva som skjer, kan du like facebook-siden deres HERI tillegg vil jeg oppfordre alle der ute, enten du er adoptert eller ikke, kanskje kjenner du noen som er det, til skrive under p DENNE kampnajen! Dette er kampanjenen som er et viktig steg i arbeidet med danne et kompetansesenter for adopterte og deres familier. 

     

    Sandra 

     

  • Publisert: 04.06.2017, 20:58
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • FML - Se oss p skjermen i hst

  • Publisert: 22.08.2015, 09:48
  • Kategori: Romania




  • God morgen kjre lesere!

    I dag skal jeg komme med en glad-melding og det kribler i hele meg nr jeg tenker p det jeg n skal fortelle dere. Dere husker kanskje jeg skrev et innlegg forgie uke om en beskjed jeg hadde ftt, men at jeg ville vente med kunngjre den? Ja, n skal du hre! Jeg skal nemmelig...

    *Trommevirvel*

    P TV- skjermen i hst! N skal det sies at jeg bare skal vre en del av et program, men hvor kult er ikke bare det? dere vil kanskje vite hvordan dette har gtt for seg og jo, n skal jeg fortelle:

    I slutten av sommerferien ble jeg ringt opp av ei dame fra TV2 / Monster as som gjerne ville snakke med meg om denne serien de skal lage. Det var ei jente som var med i Valdres teens for noen r tilbake som hadde tipset om meg! Bare det er jo egentlig helt sprtt, men jeg ble veldig interessert. De skulle ha tak i noen som var adoptert som kunne fortelle sin historie og som gjerne har mtt sin biologiske familie. Hele dagen brukte jeg p tenke over saken, snakke med mamma, pappa og broren min om det og vi ble enige om at dette mtte jeg bare takke ja til, for hvor ofte kommer det en sjansje til komme p TV?

    Hun lurte ogs p om jeg kunne tipse om noen andre, og da tipset jeg om en god venn av meg, Markus som er fra Hamar. Han er ogs adoptert og har funnet sine rtter. Det er her det hele tok en litt annen vri hvor jeg skulle bli litt skuffet. De skulle egentlig ha 50/50 med fordeling av jenter og gutter, men siden det var mangel p gutter, s fikk Markus bli med i stedet for meg. Ja, jeg vet, det var skikkelig surt, MEN jeg skal allikevel vre mye med i serien, for de ville f til noe med oss sammen! Dette er noe vi syns er koselig, med tanke p at hadde det ikke vrt for meg, hadde ikke Markus kommet med i serien. Litt snn byttehandel om du vil, hehe!

    Om serien

    Dokumentarserien FML produseres av Monster Entertainment, for TV 2.Serien planlegges sendt hsten 2015 p en av TV 2s nisjekanaler.Serien vil ha sendetid fire dager i uken (mandag til torsdag), over en periode p 6 uker.Hvert program har en varighet p 22.30 minutter.Hver uke tar serien for seg ett hovedtema, og seeren blir presentert for fire ungdommer som alle har sin bestemte tilnrming til det aktuelle uketemaet.Eksempler p aktuelle uketemaer er kropp, familie, kjrlighet, rus, helse, status og sosiale medier.Hver deltaker vil opptre i til sammen fire program/uke ? men i varierende strrelsesorden.

    Ja, s n skal Markus og jeg bli TV - kjendiser tenkte vi da, neida, hehe! Men det er jo gy f en snn mulighet! Dere kan lese om min historie blant annet HER, HERog HER

    ♥ Kommer du til se p oss?

    - Sandra

  • Publisert: 22.08.2015, 09:48
  • Kategori: Romania
  • 2 kommentarer
  • Hndball - EM. pningskamp fra 18.15

  • Publisert: 07.12.2014, 17:05
  • Kategori: Romania

  • // Christina Neagu // Romanias toppscorer

    I pnningskampen for hndball - EM 2014 mter Norge - Romania. Dette tror jeg blir en helt vanvittig spennende kamp. Bde norge og romania har et godt lag med mange gode spillere. P NRK sine hjemmesider kan man lese at det er Christina Neagu, romanias toppscorer p landslaget norge m stoppe for vinne en god kamp! I snne sitasjoner hvor bde norge og romania er med, pleier jeg som regel heie p romania. Det er gy hvis de slr norge i pningskampen! Selvflgelig!

    ? Hvem tror du vinner ?

    Sandra

  • Publisert: 07.12.2014, 17:05
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • Hvilket sprk vil du lre deg?

  • Publisert: 07.12.2014, 13:12
  • Kategori: Romania


  • God morgen!

    I dag sov jeg til halv tolv, noe som er veldig uvanelig til vre meg. Det skal dog tas med at jeg ikke er i form i dag. Etter i gr hvor vi gikk inn og ut av butikker som frte til at jeg svettet og frs om hverandre ikke er den beste kombinasjonen. Derfor tar jeg en rolig dag for meg selv. I gr kjpte jeg meg en frase og ordbok p rumensk. Hvor godt jeg har lyst til lre meg sprket er en ting, men jeg har hrt at hvis man har snakket sprket nr man var liten, s er det strre sjanse for klare lre det fortere nr man er voksen. Nr jeg ble adoptert var jeg jo 3 1/2 r og da kan man jo snakke veldig godt. Jeg snakket rumensk. Helt snodig tenke p at jeg faktisk har snakket et annet sprk en norsk. I starten selv om jeg lrte meg norsk, hang de basic ordene fra rumensk igjen. Tenkte gi dere en liste fra boken over de mest basic ordene.

    Hei - Bun (den tingen over skal vre andre veien, men fant ikke det p tastaturet) Uttale : Booner

    Hadet - La revedere. Uttale: La revedereh

    Ja - Da

    Nei - Nu. Uttale: Noo

    Bra - Bine. Uttale: Beeneh

    Takk - Multumesc (Det skal vre en liten appostrof under t'en). Uttale: Mooltsoomesc

    Hjelp - Ajutor! Uttale: Ajootor

    ?Hvilket sprk vil du lre deg?

    Sandra

  • Publisert: 07.12.2014, 13:12
  • Kategori: Romania
  • 4 kommentarer
  • Magen min vrenger seg.....

  • Publisert: 07.12.2014, 00:20
  • Kategori: Romania
  • Det er ikke s rart etter ha sett disse vidoene. Den nederste videoen er fra 1990, bare 3 r fr jeg selv ble fdt i Romania og bodde p to barnehjem fr jeg HELDIGVIS ble adoptert! <3 Jeg har alltid vrt veldig flink til si til mine foreldre hvor glad jeg er i dem og at nettopp de kom og hentet meg i Romania! Jeg er s uendelig takknemmelig og den flelsen blir forsterket opptil tusen ganger nr jeg ser videoer som dette. Det er helt grusomt! Jeg har ikke ord....

    ?Hva syns du?

    Sandra

  • Publisert: 07.12.2014, 00:20
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Jeg er selv et nskebarn

  • Publisert: 10.09.2014, 18:12
  • Kategori: Romania


  • Hei p dere!

    I dag tenkte jeg skrive om noe som str meg veldig nrt og som er viktig for meg. Men frst m jeg jo sprre dere: Har dere sett p serien nskebarn? Det gr p TV norge hver onsdag kl. 20.30 (?) tror jeg. Jeg kom over det ved at en veninnen av meg som ogs er adoptert la ut en link p facebook. Jeg ringte hjem til mamma og pappa for sprre om vi kunne se p det sammen og det ville de jo veldig gjerne, s da satt jeg p skype og de i sofaen (siden jeg ikke har tv her i oslo). Programmet handler om prosessen det tar fra du bestemmer deg for at du vil adoptere fordi du enten ikke har mulighet til f egne barn, eller at du syns det er like fint f et barn p denne mten. Mange eller de fleste vet jo at dette er en ganske lang prosess. I de landene der det er populrt adoptere fra, snn som Kina, tar det n 5-6 r fra du starter til du drar for hente barnet. Skulle s gjerne nske at disse prosessene kunne tatt kortere tid! for det er s mange barn der ute som fortjener komme til et bedre hjem. Selv er jeg adoptert og et veldig nsket barn! Jeg vet hvor mye jeg er nsket og jeg er sjeleglad for at jeg havnet hos mine foreldre i norge! Nr jeg s dette programmet for frste gang forgie onsdag, satt jeg med trer i ynene og det samme gjorde mamma. Ikke fr jeg hadde sett frste epiode, skjnte jeg hvordan mamma og pappa m ha hatt det gjennom to snne lange prosesser. Enda verre var det da de fikk tildeling p meg og skulle hente meg i november 96' men p grunn av kluss i papirene, fikk de ikke hentet meg fr i mars 97'. Jeg vet fordi de har fortalt meg det at det var noen helt forjvlige mnder og det ble en tung og lang jul! I tillegg hadde de ftt et polaroid bilde av meg nr de fikk tildelingen, som n ble det kjreste de eide i 4, lange mnder. Men s kom jeg jo til norge til slutt og det er jeg undelig takknemmelig for!




    ♥ Er du adoptert?
    ♥ Har du sett p serien nskebarn?

    -Sandra

  • Publisert: 10.09.2014, 18:12
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • Fra barnehjem til Norge

  • Publisert: 13.03.2014, 10:06
  • Kategori: Romania





  • Jeg sov i sengen som str rett fremfor den store kaninen <3










    -Sandra





  • Publisert: 13.03.2014, 10:06
  • Kategori: Romania
  • 8 kommentarer
  • Happy Birthday

  • Publisert: 19.11.2013, 10:09
  • Kategori: Romania

  • God morgen!

    I dag er jeg endelig blitt hele 20r! Litt rart vre ferdig med tenrene men det fles egentlig ganske godt! Ble vekket av mamma, pappa og Martin p senga med sang og en kokosbolle med et rosa lys p. Deretter var det god fellefrokost og det syns jeg er s koselig! S flyttet vi oss til sofaen for gaver og jeg fikk mye fint :D Men det er ikke bare jeg som har bursdag i dag, for den ene lillebroren min i Romania har ogs bursdag i dag <3 Det er litt koselig at vi deler samme dag syns jeg. Tenker masse p han og resten av familien min i dag <3 Han blir 9r.





    Den desidert strste og fineste gaven var makro linse, 85mm. Jeg ble s glad <3 nsket meg det ganske lenge og endelig fikk jeg det! S n skal jeg bli bedre p ta bilder! Ellers fikk jeg snn brownis kakeform og en brownispakke, sminkekost fra The Body Shop, truser, to BH'er og sokker :D! Veldig fornyd med alt jeg fikk og gleder meg til bruke det! N skal jeg snart p skola fr Gjermund skal hente meg, vre med hjem, senere skal jeg p styremte og i kveld skal Gjermund ta med meg ut spise. Jeg vet ikke hvor vi skal, har bare ftt vite at han har reservert bord til kl.20. Dette blir en bra og spennende dag :D

    -Sandra-





  • Publisert: 19.11.2013, 10:09
  • Kategori: Romania
  • 2 kommentarer
  • Romania i mitt hjerte

  • Publisert: 24.10.2013, 12:24
  • Kategori: Romania
  • Det er sikkert mange av dere lesere der ute, som ikke kjenner til historien min. Jeg er adoptert fra Romania og jeg er veldig stolt av kjenne til historien min. Tenk vre s heldig bli adoptert! Det er ingen selvflge. Jeg var nesten p grensen til bli flyttet over til et nytt barnehjem, men jeg ble hentet av verdens beste foreldre fr det ble virkelighet.


    Barnehjemmet


    Jeg kom til Norge 3 1/2r gammel. Den 13.Mars 1997. En stor dag for mine adoptivforeldre, som jeg selvflgelig kaller foreldre, mamma og pappa. Det er ikke sagt at selv om du blir adoptert, at du fr et bedre hjem en der du kom fra. Mange adopterte kommer til et bra hjem i starten, men ikke alle har det like bra under oppveksten. Jeg har hatt den beste oppveksten et barn kan nske seg! Jeg har verdens beste foreldre som har nsket meg alt godt, stttet meg gjennom oppturer/nedturer og vrt der for meg i de store og sm yeblikkene. De har gitt meg kjrlighet og omsorg. Nettopp det er barn trenger, uavhengig om det er adoptert eller ikke. Stoltheten oser av meg nr jeg forteller om mine foreldre, fordi jeg er s uendelig glad i dem. For det er veldig viktig sette pris p sine foreldre. Det syns hvertfall jeg.


    Nr jeg skulle begynne p skolen, var det noen av de mamma og pappa hadde snakket med som mente at det kanskje var best om jeg ventet et r. De fikk mene hva de ville, for mine foreldre ville at jeg skulle f starte med mine gjevnaldrende klassekamerater og vre med mitt kull. Jeg mener at de gjorde det riktige. Jeg har ikke hatt noe mere problemer enn andre bare fordi jeg er adoptert. P barneskolen hadde jeg Norsk 2 i noen r, men det er jo ingen som kan hre p meg at jeg er adoptert. Etter et halvt r i Norge snakket jeg s og si godt norsk. Skolegangen min har vrt som alle andres, jeg har fullfrt bde barneskole, ungdomsskole og vgs i normal tid. Det er jeg glad for, at mine foreldre ikke vill gjre forskjell p meg, bare fordi jeg er adoptert.




    Helt siden jeg begynte p ungdomsskolen, har jeg vrt nyskjerrig p min bakgrunn og historie. Husker jeg i mine ungdomssr ble veldig lei meg og frustrert nr folk spurte om historien min, hvor jeg mtte si "Jeg vet ingenting". Nr jeg ble 18, begynte jeg oppske mine rtter, og i fjor sommer gikk min drm i oppfyllelse. Endelig kunne jeg f svar p mine sprsml og f vite historien min. Det var en oppelvelse for livet og jeg er s takknemmelig for at jeg fikk oppleve det!



    Meg og min biologiske mamma



    Bogdan, meg og Bianca. Mine halvssken <3



    Mine halvbor Denis <3



    Resten av slekta ogs! :) Fettere, onkler, tanter og halvssken <3



    Her ble jeg fdt for snart 20r siden :) Veldig rart tenke p!

    Bare det f dra tilbake til landet en kommr fra er en stor opplevelse, og i tillegg f mte sine rtter og familie, ja det er en spesiell opplevelse! Jeg vil anbefale alle adopterte der ute, som vil oppse sine rtter om gjre det. Men en ting dere m vre ops p, som var mitt strte mareritt, at en m akseptere hvis familien ikke vil mte deg og vite av deg. Det m vre helt forferdelig f den beskjeden, og jeg var veldig redd for det selv. Heldigvis ble ikke min tilbakereise snn og det er jeg glad for. Jeg vil at alle som vil oppske sine rtter, gjr det, fordi du kan komme til angre hvis du ikke gjr det. Det hadde hvertfall jeg gjort! Jeg som adoptert, er veldig stolt av bde ha en familie i Romania og i Norge, men det er alltid familien i Norge som str frst. Det er den familien som er min familie. Samtidig som jeg vet at jeg har en familie i Romania som bryr seg om meg og tenker p meg. Det mte sin biologiske mamma var veldig rart, men samtidig veldig godt. Det fikk meg til fle meg elsket av henne selv om hun ikke tok vare p meg. Mange sprsml ble besvart og jeg fikk se mitt opphav.

    ?Er du adoptert?

    -Sandra-






  • Publisert: 24.10.2013, 12:24
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Happy Birthday to us!

  • Publisert: 19.11.2012, 07:30
  • Kategori: Romania
  • Hei!

    God Mandag! I dag har jeg bursdag og jeg blir hele 19r! Men ikke nok med det! Min ste lillebror i Romania, Dennis har ogs bursdag i dag og han blir 8r. Syns det er litt spesiellt at vi er ssken og har bursdag p samme dag. N skal jeg g spise frokost og p morgensamlingen etterp skal jeg fortelle min adoptivhistorie! Nervs. Ha en fin dag alle sammen! <3 Masse kjrlighet fra meg til dere <3

  • Publisert: 19.11.2012, 07:30
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Intervju med RB

  • Publisert: 24.07.2012, 11:35
  • Kategori: Romania


  • N har jeg nettopp hatt besk av Ringsaker Blad som ville intervjue meg om hvordan det var p reisen i Romania med fokus p hvordan det var mtet familien min der nede.

    Det f fortelle dette til lokalavisen er veldig hyggelig og jeg forteller med glede! Nr du har vrt p en s fantastisk reise, hvor den eneste store drmmen du har, gr i oppfyllelse, s vil en gjerne fortelle det til hele verden om du kunne! Jeg vet at det er mange der ute som er spente p hvordan reisen gikk og hva vi opplevde. Grunnen til at jeg ikke har skrevet om det enn er fordi jeg har hatt nok med fordye det selv. Det er s mye p en gang p kort tid! Men en ting jeg vil f frem er at jeg er utrolig glad for at jeg kom til Norge og det livet jeg har ftt her! Jeg var kjempeheldig som kom akkurat til den familien min her. Dette er noe jeg setter s uendelig stor pris p! S skal jeg ikke glemme den familien jeg har i Romania. For n har jeg en familie der ogs, som er veldig glad i meg og som har tenkt p meg. Den strste overraskelsen jeg kom over der nede, som jeg har hatt i tankene ofte er at jeg har vrt en hemmelighet i familien. Moren min, tvillingbroren hennes og mormoren min var de eneste som visste om meg! Derfor ble det et veldig rart og spesiellt mtet for dem ogs! Jeg kan tenke meg at det er rarere for dem enn for meg. Plutselig dukker det opp ei jente p 18 r i familien som ikke har eksistert i deres liv. S str jeg plutselig der. Uvirkelig og rart. Men ogs glede fordi familien er fullkommen og ? har blitt borte. Nr en str midt oppi det blir det veldig mye p en gang, snn jeg flte det. Alle snakket p et fremmed sprk om meg og fokuset var veldig p meg hele tiden. Det var veldig rart, for jeg er ikke vant til f s mye oppmerksomhet. Men gy var det og det var en drm f mte min biologiske familie. At de ville mte meg og at de tok i mot meg s godt som de gjorde, skapte en veldig stor glede i hjertet mitt. Med andre ord, det var veldig stort for meg!

    -Sandra-

  • Publisert: 24.07.2012, 11:35
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • New clothes and dresses from Romania

  • Publisert: 18.07.2012, 19:31
  • Kategori: Romania



















  • ?Hva syns du om de nye klrne og kjolene?

    -Sandra-








  • Publisert: 18.07.2012, 19:31
  • Kategori: Romania
  • 2 kommentarer
  • Home sweet home

  • Publisert: 16.07.2012, 23:46
  • Kategori: Romania


  • Hei alle sammen!

    Da var jeg hjemme fra Romania! Det er utrolig godt vre hjemme kunne slappe av. Kommer en bedre oppdatering i morgen.

    -Sandra-

  • Publisert: 16.07.2012, 23:46
  • Kategori: Romania
  • 2 kommentarer
  • Den rare folelsen

  • Publisert: 13.07.2012, 08:08
  • Kategori: Romania


  • Bildet: Paa bildet kan dere se et veldig fint slott. Jeg husker ikke helt hvor det ligger i farta men jeg har vaert inne der!

    Hei! Jeg er fortsatt i Romania. Grunnen til at det blir litt rar skriving er fordi jeg sitter med en pc uten aa, ae og oo. I dag vaaknet jeg tidlig til tross for at vi var paa en lang reise i gaar ogsaa. Jeg skal ikke fortelle noe om hva vi gjorde der, men det var veldig vellykket. Det er rart aa sitte aa blogge naar det er saa lenge siden sist. Paa sondag kommer jeg hjem igjen, saa da blir det ordentlig fart paa bloggingen igjen.Det eneste jeg kan si om denne turen naa er at den har gaat veldig fort, veldig mange inntrykk og opplevelser som jeg kommer til aa ha med meg for resten av livet. For jeg dro hit tenkte jeg at, vi skulle jobbe jobbe her, men dette har vaert som en ferie! Vi har hatt mellom 20 og 30 grader paa morgnen og kvelden mens midt paa dagen har det vaert mellom 30,40 og 50 grader. Det tok litt tid for vi ble vant til varmen men naa gaar det greit og jeg kunne godt vaert her en uke til for bare a sole meg og bli neger. Vi har faatt litt farge da selvfoolgelig. Akkurat for oyeblikket sitter jeg aa irriterer meg over alle fluene som sitter pa skjermen, i sofaen og pa meg og BZZZZZZER meg i oret, saa det er jo veldig koselig. Selv om jeg har vaert borte fra bloggen saa lenge haaper jeg at jeg fortsatt har noen lesere som folger meg der ute! Snakkes :)

    -Sandra-

  • Publisert: 13.07.2012, 08:08
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Ready to go to Romania

  • Publisert: 02.07.2012, 15:22
  • Kategori: Romania


  • Hei!

    I gr kom verdens beste Maria hit til oss! I dag har vi brukt tiden p handle gaver og pakke de inn! Ogs har vi pakket koffertene fulle som dere kan se p bildet over. N fler vi at vi er ganske klare og vi mangler bare smting som vi skal ha med i hndbagasjen! N sitter vi her p hver vr pc og oppdaterer facebokk og bloggen grundig, s alle skal f med seg at n er vi faktisk klare og at vi reiser i natt :D! Det er rart tenke p at vi n faktisk skal ut p denne reisen som vi har drmt om i 5 r og snakket om hver dag i 6mnd. ENDELIG!!! <3

    -Sandra-

  • Publisert: 02.07.2012, 15:22
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • "Den store reisen for Sandra" Reportasje Ringsaker Blad!

  • Publisert: 30.06.2012, 14:06
  • Kategori: Romania

  • Klar for tur: Andreea Sandra Gulbrandsen(18) ser frem til jobbe med frivillighetsarbeid i hjemlandet denne sommeren



    For 15 r siden ble Sandra hentet til Norge fra et barnehjem i Romania. N er hun gammel nok til utforske hjemlandet selv og skal i sommer bidra med frivillighetsarbeid.

    Sandra bor i dag sammen med foreldrene som hentet henne fra Romania og lillebror Martin. Hun er nysgjerrig p hjemlandet og hennes historie fra barndommen, men nsker ikke flytte tilbake til Romania.
    Nytt liv
    Sandra skulle egentlig bli henta p barnehjemmet i Romania i november 1996, men p grunn av noen feil i papirer, ble hun hentet til Norge i mars 1997. I dag er hun takknemlig for bo i et land med konomisk trygghet og hos en familie som tar seg av henne.
    ? Jeg bor n hos en mor og far som sttter meg hundre prosent i alt jeg gjr. Vi har alltid hatt en pen og rlig dialog om min historie og om hva som vil skje i framitden, sier Sandra.

    Fadderreise
    I 2007 reiste Sandra p fadderreise for beske fadderbarnet som hun og familen har kontakt med. Hennes mte med Romania var en sterk opplevelse med fattigdom og arbeidsledighet, men en ting var sikkert. Hun skulle tilbake.
    ?Jeg fikk veldig god kontakt med mange av folkene jeg mtte, samtidig som jeg flte en viss tilknytning til landet, forteller Sandra.
    Barn som er adoptert til Norge fr ikke tilgang til oppske biologiske foreldre og mer detaljerte opplysninger fr de er 18 r. Dagen etter Sandra ble myndig, kontaktet hun lederen av faddersenteret i Romania for hjelp.
    ? Jeg ville finne ut om mine biologiske foreldre fortsatt levde og om jeg hadde noen ssken, kommer det fra den spente 18-ringen.




    Minner: Sandra ser ofte tilbake p bilder fra oppveksten og fra hun ble hentet. Bildene har hun samlet i et fotoalbum.

    Drmmetur
    I sommer reiser hun med ei venninne fra Romania tilbake til hjemlandet for jobbe p et senter for barn og unge.
    ? Vi skal drive med frivillighetsarbeid p et senter hvor fokuset er gi barn en bedre hverdag. Jeg vet ikke hvilke arbeidsoppgaver vi fr, men det blir spennende uansett.
    Etter Sandra ble 18 r og kom i kontakt med Verdens barn organisasjon i Oslo, fikk hun ogs vite at hennes biologiske mor nsket mte henne i sommer. En drm gr i oppfyllelse.


    ?Denne reisa kan lse mange sprml og tanker i hodet mitt?
    Andreea Sandra Gulbrandsen
    18 r


    -Sandra-

  • Publisert: 30.06.2012, 14:06
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Tenkte tanker tenker om igjen

  • Publisert: 19.06.2012, 10:25
  • Kategori: Romania


  • Hei!

    S mange tanker. Tanker om ting jeg har tenkt fr men som m tenkes p igjen og igjen. Det er nesten litt pinefullt til tider tenke. Jeg velger tro at det skal vre pinefullt, for en dag blir de tenkte tankene til virkeligheten som du ikke kunne forestillt deg. Som adoptert dukker det opp masse tanker om bagrunn og sprsml. For i min verden er det s mange tanker om sprsml og eksistens. Ja, det er til og med s mange tanker som jeg ikke visste eksisterte. Nr de tenkte tankene utvikler seg fra et stadiet til et annet begynner jeg p nytt. For da har tankene ftt en ny eksistens og leve etter. Det kan virke komplisert dette, men i grunn er det sre enkelt. N skal jeg fortelle dere mine tanker som utvikler seg og hele tiden fr en ny eksistens.

    (PS: Jeg har tenkt lenge p dette innlegget, om jeg i det hele tatt skulle skrive det. Meningen med dette innlegget er vise dere noe ukjent, srbart og tankefullt som eksisterer som fint i min verden)


    Jeg er heldig, tenker jeg.Det vre adoptert fra et annet land bringer med seg tusenvis av sprsml, tanker og flelser. Nr man er adoptert kan man fle at det bde er positivt og negativt. For min del er det positivt. Jeg er glad jeg kom til Norge. Men jeg tenker ogs p alle de barna der ute som ikke blir adoptert av forskjellige rsaker. Urettferdig. Et ord som en m smake p for kunne finne ut hva det egentlig innebrer. Urett for eksempel. Selv syns jeg det er urettferdig at jeg ble adoptert men ikke vennen min p barnehjemmet, men innebrer det ogs at det var en urett at jeg ble adoptert? Jeg vet ikke. Noen svar fr man aldri uansett hvor mye man skulle nske det. Det derimot vil jeg ikke si er urettferdig, for det handler bare om at livets natur er snn. Flelser tar stor plass i meg. Jeg er et veldig flelsesladet menneske. Det snakke til andre om at jeg er adoptert, snne grunnleggende ting som hvor jeg er ifra osv er null problem, jeg forteller det med glede. Men hvis folk begynne sprre om ting jeg selv ikke har helt svar p, da syns jeg det er vanskelig. Mest fordi jeg ikke er s vant med at folk spr meg om ting i forhold til at jeg er adoptert. Hvis noen spr, s er det bare om hvor jeg er fra og nr jeg kom til Norge. Det har jeg svart p et titalls ganger. Men da, hvis noen begynner sprre om jeg vet noe om den biologiske familien min osv, blir jeg srbar og veldig forsiktig. Ikke det at det er noe galt i sprre, men det er mye jeg ikke vet som jeg skulle nske jeg visste. Mye jeg vil vite, men jeg vet ikke. Tankene om mine biologiske rtter er mange og uforstelige. En helt annen familie med helt andre skikker og tanker som ogs er min familie. At jeg har en mamma som faktisk er min biologiske mamma et annet sted i Europa....jeg skjnner det men samtidelig syns jeg det er s rart. Et menneske som skal vre s knyttet til sitt barn men som er s lagt unna min hverdag og virkelighet som det gr ann. Det var i 2007, etter at jeg hadde vrt i Romania for frste gang etter jeg ble adoptert at jeg bestemte meg for at "En dag skal jeg oppske og finne mine rtter i Romania." Siden den gang har det bare blitt sterkere og sterkere i min hverdag. I Norge m man vre 18 r for oppske sine rtter, s deror var gleden stor for meg i November, da jeg fyllte 18r. Det var nesten litt skummelt syns jeg. At jeg n kunne st fritt ovenfor dette valget. Men jeg trakk meg ikke, jeg fortsatte. Begynte p dette nye kapittelet som jeg hadde gledet meg til i flere r. Uansett hvor mye jeg gledet meg over dette i mange r, ble det fryktelig skummelt for meg. S begynte jeg tenke p nye sprsml, eller jeg tenkte p de samme sprsmlene, men jeg s det fra en annen vinkel, som gjorde det enda mer skummelt. Hva om min biologiske familie ikke vil vite av meg? Hva om de har fortrengt meg fordi det var s flt at jeg kom til verden? Det hres kanskje brutalt ut, men jeg M tillate meg selv se det fra dette perspektive ogs. Uheldigvis. DETer noe som gjr meg srbar. S kommer den lykkelige slutten, som gjr at alle disse sprsmlene som er s negative forsvinner. I dag, i 2012 har jeg ftt hjelp til oppske mine rtter i Romania, men ikke bare det. Vi har funnet min biologiske familie. Det er nesten helt uforstelig! Uvirkelig.

    Familien min i Romania: Det er denne delen jeg har vurdert veldig om jeg skal skrive om. Men jeg velger gjre det fordi jeg vil dele det med dere. Ikke for oppmerksomhet, men fordi det er veldig stort for meg at det har skjedd og fordi snart s blir det uunglig ikke snakke om det.

    Mamma: Hun heter Iulia (Julia) og er 41r.
    Pappa: fortsatt ukjent, fr ikke vite noe om han med mindre jeg mter Mamma.
    Ssken: Jeg har 2 halvssken, en gutt p 13 som heter Bogdan og en jente p 12 som heter Bianca.
    Mormor: Hun heter Margareta men er dd.
    Mamma sine ssken: Mamma har 3 brdre. En som er dd, en som bor i Hellas m/fam og en som bor i Romania.
    Sskenbarn: Onkelen min som bor i Romania har en snn p 20 som heter Ionut.

    Om 2 uker reiser jeg til Romania for jobbe p et fadderskapsenter sammen med en av mine beste veninner, Maria fra Vega! Det som er helt fantastisk er at jeg ogs skal f mte familien min. 7. og 8.Juli er satt av til beske dem der de bor. Det er 53 mil fra der vi skal vre, s vi m bruke en dag p reising men det gr bra. Akkurat det at jeg skal treffe min biologiske familie, det er helt uvirkelig men samtidelig s flott! En drm som gr i oppfyllelse <3

    I forbindelse med dette innlegget setter jeg i gang en sprsmlrunde tilfelle dere lurer p noe ang. dette :)! Bare sprre, s svarer jeg p det meste.

    -Sandra-

  • Publisert: 19.06.2012, 10:25
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • A Wish

  • Publisert: 14.05.2012, 19:21
  • Kategori: Romania


  • Hei!

    P bilde ser dere en gutt og en jente. Jenta, det er meg. Gutten, det er Andrei. Vi bodde sammen p barnehjemmet i Romania med mange andre barn. Historien min har jeg jo fortalt allerede, men hvordan gikk det med Andrei? Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at han aldri ble adoptert! Det var mange som fikk tildeling p han, men han ble aldri adoptert. En liten margin, s kunne han ogs kommet til Norge. En underskrift som aldri kom p papiret. Fordi faren skulle ha masse penger for det, noe han ikke fikk. Andrei, gutten som spiste s mye sjokolade s han mistet hret, lille Andrei. Jeg har tenkt p han fra jeg kunne huske han. Hva har skjedd med han? Hvor er han? lever han? Hjertet mitt brenner for Andrei, at han skal vre i live og ha det bra! En dag, s kanskje jeg finner deg igjen, og da skal jeg gi deg en stor klem selv om jeg "aldri" har "kjent" deg. Jeg husker ikke at jeg har sttt ved siden av deg, tatt bilde med deg og spist sukkerty med deg, men jeg har det p bildet og i hjertet mitt. For du vil alltid forbli i hjertet mitt, uansett. Jeg skal ta deg med gjennom livet i hp om at en dag, da skal jeg finne deg og gi deg den klemmen! Ford hjertet mitt brenner for deg <3

    -Sandra-

  • Publisert: 14.05.2012, 19:21
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • Drmmen som har gtt i oppfyllelse

  • Publisert: 26.03.2012, 17:23
  • Kategori: Romania


  • Hei alle sammen! I dag er det en skikkelig glad- dag, og det trenger jeg i disse travle tider. For i dag har vi bestilt og betalt reise til Romania! Maria og jeg skal endelig f dra til Romania alene, sammen. Vi reiser 3.Juli og kommer hjem 15.Juli. Det er s mye se fram til og vi har begynt nedtellinga allerede kjenner jeg Maria rett. N fr jeg jo ikke gjort noen ting, for n er jeg jo s gira og oppspilt! Nei, n m jeg se f gjort noe fornuftig her!

    -Sandra-

  • Publisert: 26.03.2012, 17:23
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • 15 r siden

  • Publisert: 13.03.2012, 09:20
  • Kategori: Romania


  • Hei!

    I dag er det 15 r siden jeg kom til Norge! Tiden gr utrolig fort :O Bildet er tatt p flyet hjem fra Romania p denne dagen. Jeg var ganske liten. hele 3 1/2r. Vi feirer dagen med berlinerbolle. Bakgrunnen for det er at bestefar var p besk p 1rs dagen fordi vi drev bygde p huset vrt. Mamma hadde kjpt berlinerboller til kaffen og da syns jeg det var s godt og siden da har vi hatt det som tradisjon <3

    Ha en fin dag alle sammen :D!

    -Sandra-

  • Publisert: 13.03.2012, 09:20
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Borte ille, Hjemme verst!

  • Publisert: 11.05.2011, 17:53
  • Kategori: Romania
  • I EU er det fri flyt av mennesker. Men det var ikke meningen at romfolket skulle ta seg friheter

    I EN SKITTEN og delagt kurvsofa, hundre meter unna sentralbanken i Bucuresti, sitter 15r gamle Sanda og ser p oss med fine, triste yne. Sppelet flyter. Lshunder lusker omkring. Det er en gate av den typen som ikke vill virke tiltrekkende p Norske ektepar p ovale weekendturer i Europa.
    -Jeg gr p skolen, i ttende klasse, men tror ikke at jeg fr fullfre. Jeg har ni sm brdre jeg m hjelpe til med passe sier Sanda.
    N sitter hun her i sofaen med en tante og to never. Da storfamilien for noen uker siden ble kastet ut av bygrden de bodde i fr, tok de seg inn i en strmls, vannls og rasfarlig grd i Gabrovenigaten. fire vrelser har de funnet, godt oppe i etasjene. Vann fr de fra nrmeste T-banestasjon. Men grden og gatene skal renoveres; de regner med bli jaget videre ganske snart.

    Snn lyder det frste avsnittet i A-magasinets hovedsak, nemlig:
    Lsningen?
    Romfolket blir jaget tilbake til Romania

    Nr jeg leser denne artikkelen/ historien blir jeg ikke overrasket. Dette er ting jeg vet fra fr. Om det gjr vondt i meg? Selvflgelig! Nr man selv er adoptert fra et land som Romania og landet enn ikke har klart komme seg helt p beina kjenner man at det gjr ufattelig vondt. lese om sitt eget land som har blitt s delagt p grunn av en Idiot med stor I av en diktator, som tror han eier alt og alle gjr vondt. Nei, ikke vondt men det fr fram et sinne i meg som er og bli der. Jeg gr ikke er sint for dette hele tiden. Jeg fler med disse menneskene og jeg skulle nske jeg kunne gjort noe godt for dem. Jeg var i Romania i 2007, og ja det jeg leste stemte s si med alt det jeg s nr jeg var der. Det er realiteten, vondt men sant! Noen har masse penger, bor i fine hus og har det veldig bra etter forholdene vel og merke, mens andre bor under pappesker p gata. Det er flt se p disse menneskene du mter i et snt land. De ser bedene p deg med store brune yne. Dette er mennesker som smiler og er glade av hele sitt hjerte fordi de faktisk har blitt gitt en ny dag, ftt mat og tak over hodet. De er glade fordi de fr lov til leve. Og de er ufattelig takknemmelige for det de fr! Jeg husker nr vi dro p en butikk med fadderbarnet vrt nr vi var der. Hun fikk sko, klr og leker. Her i Norge gr vi kjper en bukse og tar den med hjem for legge den i skapet til en passende anledning for eksempel. Fadderbarnet vrt ble s glad for f en ny bukse at den mtte hun ha p seg fra hun kjpte den og hun hadde den sikkert p seg i mange dager etter at vi hadde dratt. Hun fikk ogs en barbie som ogs var veldig stort. Samme dagen tok vi med mormoren ut til en butikk i bakgrden hvor de bodde og kjpte masse mat til henne. Jeg har aldri sett maken til takking! Hun takket oss uendelig mange ganger og jeg tror hun velsigna oss p en eller anna mte. Jeg fikk hvertfall en oppvekker om at vi burde vre veldig glade for alt vi har og ikke vre s kresne. Det er andre som har det mye verre enn oss her i verden og det tror jeg vi Nordmenn, serlig glemmer veldig ofte. Vi burde lre av disse menneskene som setter pris p om de har tak over hodet. Jeg har en drm om hjelpe det rumenske folket til f landet p stdige ben, oppover. At mange av disse skal kunne leve en hverdag hvor de ikke trenger tenke p "hvor havner jeg hen i morgen?" og "Finner jeg noe mat livnre meg p i morgen?" Jeg vil hjelpe srlig fattige barn og de som bor p barnehjem!


    Noe jeg syns er forferdelig dumt er at Norge ikke vil vre med i en slags avtale/kontrakt om f adoptere fra Romania. trist? JA. forferdelig trist. Det er s mange barnehjemsbarn der nede som virkelig trenger et godt og trygt hjem. Jeg er jo selv adoptert derfra og nr jeg kom til norge hadde jeg veldig svekket syn + bronkitt + snne mark som spiste meg opp innvendig fra. om jeg var syk? Ikke s veldig rart nr jeg har bodd p to forskjellige instutisjoner med mange andre barn med masse andre hemninger og sykdommer. Faktisk s er det helt tilfelfig at akkurat jeg ble adoptert bort. Det kunne vrt non andre. Jeg er utrolig takkenemmelig for at akkurat jeg fikk komme til norge og f et bedre liv! Hjertet mitt blr nr jeg tenker p alle de barna som sitter p barnehjem i hjemlandet mitt n, 14r etter. At det ikke har blitt bedre? Trist. Disse folka trenger fortsatt masse hjelp! Norge har brukt millioner, men det blir av en eller anna grunn ikke bedre. Alle vet vi vel egentlig en god grunn. Mange av romanias folk er tiggere, tyver, smuglere osv her i Norge, noe som ikke gjr saken noe bedre akkurat. Mye verre. P en mte delegger disse for seg selv, men samtidlig tror jeg at det er et signal om hjelp. At vi m se disse og hjelpe de. Jeg syns det er trist at de gjr det p denne mten, men hjertet mitt brenner for hjelpe. Jeg har tenkt til utdanne meg s jeg kan f jobbe i Verdens Barn, en organisasjon som jobber med fadderskap og adopsjon og som jeg ogs ble adoptert gjennom. Hjertet og sjela mi kommer til brenne for dette folket hele livet! Uansett om jeg fr hjulpet dem eller ikke. Dette folket er rett og slett en del av meg. Landet er jo en del av meg!



    -Sandra-



  • Publisert: 11.05.2011, 17:53
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • En litt annerledes Pske

  • Publisert: 03.05.2011, 17:02
  • Kategori: Romania
  • Da var det pske igen da. Psken betyr sn, sol, skiturer, kvikklunsj, appelsiner, ja you name it I r blir det en litt annerledes pske spr du meg! Ikke noe sn som igen betyr ingen skiturer for vr del og da fr man heller ikke kost seg med alt tilbehret p samme mte. Men i r er det ogs frste gang jeg ikke skal feire psken samme med kjernefamilien. Jeg skal nemlig til Vega, og for de som ikke vet hvor det er hen, s er det en y som ligger utenfor Brnysund Ja, dit skal jeg! og hvorfor det?. Fordi jeg skal beske to gode veninner som jeg liker kalle ?sstrene? mine. Disse to jentene heter Greta & Maria. Nr jeg frst er inne p dette, s m jeg jo nesten fortelle historien vr for at noen i det hele tatt skal skjnne hvorfor jeg skal til dem . Greta, Maria og jeg er adoptert fra Romania og har bodd p samme barnehjem. Vi skulle egentlig bli hentet samtidelig i November 1996, men p grunn av noe kluss i papirer o.l s ble jeg utsatt til Mars 1997. S i 2007 dro jeg og mamma sammen med mange andre av de adoperte og Verdens barn p faddertur til Romania fordi vi har et fadderbarn der nede. Vi skulle ogs f dra til barnehjemmet der jeg kom fra, og det er her Greta&Maria kommer inn i bildet. Vi hadde aldri hrt om at det var noen som kom fra samme barnehjemmet, men n fikk vi hre at det var en familie til som ogs skulle dit! Dette syns jeg var veldig stas og lurte forferdelig p hvem dette kunne vre?. Det fant jeg jo fort ut, og siden Greta er 93-modell og Maria 94 (jeg selv er 93) s fant vi fort tonen. Og siden da har vi jo selvflegelig holdt kontakten!



    Siden jeg da skal til disse fantastiske jentene og vi alle tre er fra Romania, s fler jeg at det faller seg naturlig skrive om hvordan de feirer Psken i Romania! Den er annerledes enn her i Norge. I Romania handler psken om ikke vre egoistisk( ikke at alle nordmenn er det heller). Men alle skal vre gode mot hverandre og ingen skal synde. S med andre ord handler det om vre en bra person. En stor del av psken handler ogs om faste, fordi dette er en tradisjon i den ortodokse kirken.



    I Romania lager de Rumenske pskeegg, disse er hndmalte og lakkert, s det er ikke noe smtteri nei! Disse eggene er noe Romania er kjent for og er en veldig fin suvernier. Legger med en video av hvordan de lager disse eggene, s skjnner dere hvertfall at dette ikke er smtteri !!

    http://www.youtube.com/watch?v=blp3jF4fGBc

    GOD PSKE! :)

  • Publisert: 03.05.2011, 17:02
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer