Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic
SANDRIS -

1,2, 3 - nå skal jeg det skje!

Hei! ♥

Endelig er jeg tilbake bak tastaturet til bloggen igjen! Hoho, det begynner å bli en stund siden sist og jeg kan love dere at det har skjedd mye siden den gang. Så hvor skal jeg starte montro? Hmm?.Jo! Det siste halve året har gått med til siste innspurt på bachelor og eksamener. Det har gått veldig fort, samtidig som tiden har stått stille til tider. Ved siden av studiene har jeg vært en ivirg jobbsøker, og jeg må vel si at jeg har søkt litt over alle hauger. Det skal sies at jeg har sendt så mange søknader at til slutt hadde jeg ikke helt oversikt, men det har jo vært avslag på avslag så det har ikke gjort så mye.

I april derimot fikk jeg en tlf fra Dokka videregående skole! De lurte på om jeg ville komme til intervju hos dem. Det var utrolig spennende å endelig få et svar hvor jeg kom videre. Rett etter påsken var jeg på intervju på en 60% stilling som bibliotekar, og der kom det frem at jeg var en av tre stykker som skulle intervjues. Jeg syns jo dette var veldig stas, og jeg følte at jeg besvarte spørsmålene så godt jeg kunne. Etter en uke ble jeg oppringt med den gledelige nyheten om at stillingen var min hvis jeg ville ha den! Tenke seg til, at jeg skulle klare å få meg en fast jobb og det FØR jeg var ferdig utdannet! I tillegg var det 20 andre søkere. Det gikk ikke helt opp for meg med det første, men nå er jeg selvfølgelig veldig takknemmelig for den jobben jeg har fått. Det blir nytt, spennende og med en ny tilværelse på nytt bosted. Det er viktig for meg å vite at jeg har alt i orden, så jeg var raskt ute med å prøve å finne meg et koselig bosted i samme slengen, og innen mai var omme hadde jeg fikset det også! Dermed er jeg å finne på Dokka fra august måned hvis noen vil ha tak i meg, hehe. 



Nå er vi snart inne i juli måned. I løpet av juni har jeg bestått alle eksamner og bacheloroppgaven, så nå er jeg offisielt en bibliotekar! Det har ikke gått helt opp for meg ennå det heller, men det er en god følelse å ha utdannelsen i boks! Jeg føler meg heldig som har fått meg en utdannelse, jobb og sommerjobb. I hele juli skal jeg jobbe på Stange, som både i fjor og første året av studiet. Forskjellen i år er at jeg nå er ansatt som bibliotekar og ikke ?bare? bibliotekassistent.  Jeg trives så godt på Stange og gleder meg både til jobben og samvær med hyggelige kollegaer. I tillegg prøver jeg å planlegge og bli inspirert til noe vi kan gjøre for eller sammen med barna som er innom i løpet av sommeren. Hvis du sitter inne med noe, så er det bare å si ifra, for her tas alt i mot med stor takk! :) 

PS: Nå skal jeg prøve å komme meg ordentlig tilbake til bloggen, så følg med! 

Sandra

Min egen valentine


Det nærmer seg den store kjærlighetsdagen. Du har kanskje store planer for dagen sammen med din kjære? Ut å spise? Kino? Eller kanskje bare en hyggelig film hjemme med hjemmelaget pizza?. Ja, hva vet vel jeg om alt det dere der ute skal finne på. Jeg derimot, skal jo for første gang på mange år være alene på denne dagen. Siden jeg er singel, så tenker jeg at jeg like godt kan være min egen Valentine! Det er jo ingen som er så glad i meg som meg selv og dessuten så kan jeg heller feire singellivet. Selvfølgelig skulle jeg gjerne vært i et forhold, men jeg ser nå mange positive grunner til å være alene også, hvertfall for en periode!. 

Hva skal du på Valentines?

Sandra

På tide

Hei!

Først og fremst, godt nyttår! Det er lenge siden denne bloggen er blitt oppdatert nå og det er jo litt dumt. Siden sist har det jo vært både jul og nyttår og nå er vi godt i gang i det  nye året. Tenkte å bruke dette første innlegget til et tilbakeblikk på 2015 og hva jeg husker best. 

Året 2015 startet med at jeg var i min første praksis i bibliotek i fem uker. Det var en veldig fin opplevelse, hvor jeg fikk det kicket om at jeg har valgt riktig studieretning. Det første halvåret gikk og jeg bestod alle eksamener. Det ble sommerjobb hos Stange bibliotek og Grilstad, og ukene gikk veldig fort. Sommeren ble ellers brukt til en tur til Amsterdam, jeg var på sommerleir på Utøya, det ble en familietur til Island før jeg avsluttet ferien i Trøndelag. Høstsemesteret på skolen har vært helt greit og jeg syns det var interessant med et nytt fag. Det var to hendelser som skilte seg ut i 2015 for min del og den første var i August/November. Ja, for jeg ble kontaktet i August av tv2/Monster som lette etter ungdommer til en serie som skulle hete FML. Det ble en tur i tenkeboksen før jeg takket ja, og jeg angrer ikke på valget mitt. Den tredje Oktober skjedde den andre store begivenheten og det var å bli samboer. Å bli samboer er også noe jeg ikke angrer på og vi stortrives fortsatt. Gjermund er en fantastisk gutt og kjæreste og jeg er så glad for at vi fant hverandre. I November, den 24. for å være nøyaktig ble programmet mitt i FML sendt på skjermen og det var virkelig en ny opplevelse å se seg selv på TV. Så du på? I så fall. hvis ikke, kan du se episodene på tv2sumo. Dette er vel 2015 kort oppsumert. 



Jeg gikk inn i det nye året sammen med familien til Gjermund, siden det var der vi feiret nyttårsaften. Nå er vi tilbake i Oslo og jeg har allerede vært nesten to uker på skolen. Dette semesteret gleder jeg meg skikkelig til og det har ikke endre seg etter vi har begynt med undervisningen. Vi har et nytt fag som heter Undersøkelsesmetode i teori og praksis og tar for seg hvordan man går frem for å gjøre undersøkelser. Vi skal jo ha fem ukers praksis til våren og da skal vi selv forske og gjennomføre en undersøkelser og skriver rapport, som i tillegg skal karaktersettes (hjelp?). Vi har også et nytt fag som handler mye om pedagogikk og læring i bibliotek, noe jeg også ser frem til å lære mere om. Pensum er ganske greit foreløpig også, så jeg koser meg alltid når jeg leser pensum og det føles veldig deilig!. Håper det fortsetter sånn. Foressten, jeg venter på den siste eksamenskarakteret min i morgen og jeg er så grusomt nærvøs for den, for jeg er langt i fra sikker på om jeg består. Allikvel velger jeg å være positiv og håpe på det beste. 



♥ Hva håper du at vil skje i 2016?

Sandra

The last day I am 21


                           




God kveld!

I dag har jeg hatt min siste dag som 21 åring og i morgen fyller jeg 22! Av en eller anna grunn syns jeg at 22 er litt mere å feire enn for eksempel 21 og 23, uten å vite helt hvorfor. Det kan tenkes at det er fordi min biologiske mamma var 22 da hun fikk meg, hvis jeg skal stole på papirene. Da jeg var i Romania fikk jeg vite at hun bare var 17 og at faren min var 18, men jeg vet ikke om jeg skal stole på det hun har sagt eller det papirene sier. I morgen skal jeg hjem til Br.dal og feire litt med nærmeste familie og på fredag skal jeg feire sammen med de nærmeste vennene mine, noe jeg ser frem til! Lillebroren min i Romania har også bursdag i morgen og han blir 11år. Når jeg møtte han for 3 1/2 år siden var han bare 7år! Jeg lurer veldig på hvordan han og de to andre søsknene mine ser ut, for de har garantert forandret seg på disse årene.

♥ Sandra

Alt for tidlig

God morgen!

Kl. Er 06.21 og jeg sitter ved frokostbordet etter en deilig frokost...men det er så alt for tidlig! Bra jeg er vant med å slå av alarmen og stå opp med en gang + at jeg er littegranne morgengugl da. Nå får jeg komme meg på jobb og gjøre nytta mi. Ha en fin dag alle sammen!

Jobber du i sommer?

Hvor?

-Sandra

Tok en tur til frisøren...



?og dette var hva som ble liggende igjen der! Stakkars det gamle lange håret mitt! Jeg ble veldig fornøyd med den nye sveisen og trøster meg med at håret vokser fort ut igjen!

 

Sandra♥

Svindlet for 3.000 kr?!



Ja, du leste riktig! Her om dagen skulle jeg gå inn i nettbanken min hvor jeg kom over en transaksjon på 3.000 kr som var trekt fra kontoen min. Dette stusset jeg veldig over, for jeg har jo ikke kjøpt noe til en så høy sum og ikke at jeg har råd til det heller som student. Trodde først at dette kunne henge sammen med paypal kontoen min, så jeg logge inn der og sjekket, men niks nada, ingenting som tydet på at det var der det hadde skjedd noe. For sikkerhets skyld slettet jeg kortinformasjonen min der også. Neste steg var å prøve å finne ut hvor disse pengene var havnet hen og da fikk jeg hjelp av Gjermund til å se på det, men vi fant ikke noe logisk svar. Dermed ringte jeg til banken for å høre om de kunne finne ut hvor disse pengene har tatt veien, men de kunne heller ikke finne svaret, og da kan man begynne å lure! Jeg ble enig med dama på tlf at hun skulle sperre kortet mitt og sende et nytt et. I tilleg sendte hun meg sånn svindelskjema som jeg skulle fylle ut og sende i retur. Siden kortet mitt er sperret, måtte jeg dra ned til banken i sentrum for å ta ut penger (man må til banken for å ta ut penger fra et sperret kort), sånn at jeg har litt tilfelle det skulle skje noe. Det nye kortet mitt blir jo sendt hjem til br.dal siden det er der jeg er folkeregistrert og det betyr at jeg må hjem til helgen, noe jeg skulle uansett så det passet bra. I dag skal Gjermund få skannet inn papirene på jobben og sendt de til meg på e-post sånn at jeg får sendt det avgårde og det kan bli behandlet i banken. Håper virkelig jeg får igjen de pengene, for dette er ikke morsomt! 

 

Har du blitt svindlet?

Sandra♥

 

 

En pinlig flause




Nå skal jeg åpne meg litt mere for dere her på bloggen og fortelle dere en av mine pinlige moments som skjedde for ikke så alt for lenge siden! Som de fleste andre mennesker dusjer jeg og steller meg. Siden jeg bor i en studentbolig men andre studenter deler vi dusj og do ,gutter og jenter. Tenkte som så at jeg skulle ta meg en dusj og etterpå kose meg i kosebukse og slappe skikkelig av med en god serie. Den tanken fikk andre ben å gå på for å si det sånn. I mens jeg står i dusjen, merker jeg meg at det kommer inn en annen peron som tar i bruk dusjen ved siden av meg, greit nok. Det er antageligvis en gutt for vi er bare to jenter på vår gang. Siden jeg er ferdig først sprader jeg inn på rommet mitt igjen og får på meg klær. Ja, dere tenkte nok at flausen skjedde i dusjen, men neida! Wait for it! Etter å ha kledd på meg kjenner jeg at jeg egentlig må litt på do, så jeg er på vei ut døra igjen når gutten som dusjet ved siden av meg kommer ut av dusjen. Skvetten som jeg er, hoppet jeg litt og det merket gutten seg for han sa pent unskyld. Før jeg klarer å få sagt noe som helst, klarer jeg å slippe en promp!!! Gasssh, noe så pinlig! Den kom litt brått på selv for meg, så det gjorde meg jo enda mere flau. Ja, så der fikk dere en skikkelig flause fra meg. Kan jeg få en av deg?  (Sånn at jeg ikke skal føle meg sånn alene) 

Hva er din pinlige flause?

Sandra♥

Miss my natural curls



God kveld!

Endelig er jeg hjemme på juleferie! Det er så deilig! I dag har jeg fått handlet halvparten av alle julgavene, så jeg har svidd av litt penger i dag, men det er jo jul så det skal være sånn. Bladd i litt gamle bilder i dag og fant igjen dette bildet fra vi var på ferie i Romania i 2007. På den tiden hadde jeg naturlige krøller som dere ser på bildet over og jeg savner det! Nå er håret mitt bare rett og kjedlig. Når jeg har dusjet kan det bli litt fall i det men det er minimalistisk. Det hadde vært fint å få igjen de naturlige krøllene..noen som vet hvordan? Å krølle håret mitt tar en evighet siden det er langt og tykt. Haff...jaja, jeg får drømme videre!

?Har du naturlige krøller?

Sandra

Almost 21


Hei!

I kveld er det min siste kveld som 20 åring og i morgen tidlig våkner jeg som 21 åring. Veldig rart å tenke på at jeg faktisk blir hele 21år. I den anledning vil jeg se litt tilbake på barndommen og ungdomssårene. Jeg elsker å mimre og se på bilder! Bildet over tror jeg er fra den første sommeren min her i norge og på farmors vakre sted i Trøndelag. Husker hvordan jeg alltid gledet meg i barndommen til å komme dit men også den 8 timer lange bilturen som ikke alltid har vært like greit for meg som blir fort billsyk! Særlig i starten, når jeg brukte lapp på øyet ble det en del stopp med oppkast. Heldigvis har jeg vokst av meg mesteparten av bilsyken, men jeg kan aldri sitte med mobilen over lengre tid, lese eller se film mens jeg sitter i en bil for da ber jeg om oppkast. Men uansett, jeg har hatt en helt fantastisk barndom. Nederst i hagen hjemme hadde vi rabarbra og bladene var sås tore, så jeg brukte de som solhatt...haha! Jeg var stor fan av å spille fotball. Jeg fikk ski av mamma og pappa på den første bursdagen min her og noen dager senere gikk pappa og jeg ut for å prøve de, men jeg ville heller sparke fotball. Vi har det på film og en samtalen mellom oss handler om at  :

 

Pappa: Er det gøy? Så flink du er (noe i den duren)

Sandra: Jeg vil sparke fotball

Pappa: Ja, men nå går vi på ski, Sandra

Sandra: (litt furt) sparke fotball!

Pappa: Men nå går vi på ski

Sandra: (ler) Sparke fotball

Pappa: (ler) Ja, men nå går vi på ski

Morsomme minner for meg som alltid har vært en typisk pappajente, noe jeg aldri har lagt skjul på. Men mamma er også like bra som pappa bare for å ha det sagt! Hadde det ikke vært for mamma, så hadde jeg ikke hatt alle de minnene i et fotalbum og da kunne jeg ikke vist mange av de fine minnene til dere!



Dette er fra min periode hvor jeg var kjempesøt fordi jeg ikke hadde fortenner, du ser jo det, ikkesant? Hehe. Når jeg startet på skolen, startet jeg også med fotball og det drev jeg med til 6.klasse. Vil jo ikke påstå at jeg var noe flink, for mens de andre faktisk løp rundt på banen etter ballen, stod jeg å ventet på at ballen skulle komme til meg (ikke hele tiden da) og da brukte jeg tiden på å bite negler. Når ballen først kom passerte den jo rett forbi meg igjen. Herregud! Greit jeg aldri satset på fotball kanskje. MEN jeg har alltid syns fotball er gøy! Jeg kunne stå ute i gata for meg selv å trikse med ballen i timesvis. Det syns jeg fortsatt er gøy. 


På bildet over, føler jeg at folk kan se litt gjennom meg. I tillegg syns jeg det passer bra til historien min som jeg delte på bloggen for noen dager siden. Folk har ofte sett gjennom meg hvis jeg ikke har hatt det bra og det betyr jo at jeg er en person som viser det veldig tydelig. På en måte syns jeg det er litt dumt og på en annen måte syns jeg det er bra. I den tøffeste perioden, når jeg tenker tilbake på det, er det ikke rart at det var enkelt for de som mobbet meg å gjøre det....de så jo når de traff et ømt punkt! De så at jeg var svakere og det gjorde at de følte seg sterkere. Sånne ting setter dype spor og jeg kommer alltid til å være den personen som er lett å lese. Samtidig takker jeg for at jeg er lett å lese. På grunn av det, så lærerne når jeg ikke hadde det greit! De tok det alvorlig og fulgte meg opp. Takk for det! 


Så kom reguleringen og fjortis tiden! Ahhh....det er jo bare noe man aldri glemmer! Det var kult der og da, men nå ler jeg sammen med venner av bilder fra den tiden! Husker jeg var så missunnelig på de som hadde regulering og jeg var SÅ stolt når jeg fikk regulering! Du aner ikke. Det endret seg fort og tro meg, etter tre år med den ståldritten der i munnen var jeg veldig klar for at det skulle bort for alltid! Resultatet ble jo bra, så jeg takker også for minnene med stramming, smerte og munnsår. Tiden på ungdomsskolen ble noen gode år for meg fordi det ble min nye start etter en tøff avslutning på barneskolen. Når jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg fått litt mer selvtillit igjen, heldigvis!



Om ikke ungdomsskolen var bra, så ble hvertfall videregående ENDA bedre og selvtilliten min steg med både venner og årene. Det var på videregående jeg klarte å legge vekk mye av det vonde fra barneskolen, fordi jeg havna i en klasse hvor INGEN av de jentene fra barneskolen var. Det var ganske deilig! Ikke at jeg har noe i mot de jentene, de er kjempegreie og har jo snakket med noen av de i etterkant og vi hilser hvis vi møter på hverandre. Det ble bare en enda ny start for meg og alt ble bare mye bedre. Russetiden slår alt fra videregående av minner. Eller må jo nevne mattetimene fra første klasse. Vi hadde en lærer som for det første, ikke kunne å undervise, for det andre, hun var mer interessert i å snakke om hvem som malte huset hennes, og for det tredje kunne hun bruke nesten en hel time hos én person.....ja, det sier sitt og takk gud for at jeg fikk en ny lærer i andre klasse. Etter den matteopplevelsen et helt år, gikk jeg på sommerskole hvor jeg bare hadde matte. Det hjalp og den nye lærern var oppmerksom på meg og jeg klarte i løpet av andre klasse å karre meg til en 3, nesten en 4 i matte! Noe som da hadde vært målet mitt siden 8.klasse! Det brukte jeg 5år på! Er det noe jeg har lært gjennom mange opplevelser, er at DU MÅ ALDRI GI OPP! 


Russetiden ja! Bildet sier jo sitt..neida, bare et veldig dårlig blinkskudd av mamma. Bildet er tatt 1.mai, det kan jeg garantere...for akkurat der jeg står på det bildet, har jeg ALLTID stått første skoledag å blitt tatt bilde av. Bare en enkelt prosedyre som bare MÅ gjennomføres av en stolt mamma, hvert år. Utrolig koselig å ha de bildene i etterkant! Jeg merker at det er jo bare bilder av meg i dette innlegget, men shit heller...det er jo jeg som har bursdag i morgen. Men tilbake til russetiden! Den startet bra og endte med virusinfeksjon og 41 i feber...uka før 17.mai lå jeg rett ut. Det var kjipt, men sånn går det når du abslutt skal ta knuten om å bade før 1.mai og dra på Lillehammer treffet hvor det bare regna, var kjempekaldt og vi lå en kald russebil. Pappa var en reddende engel og hentet Mari og meg for vi orket ikke å fryse en natt til i den bilen. Men alt i alt var det en veldig fin russetid og kunne godt gjort det om igjen!



Dette var også mitt siste år på kulturskolen! I 8.klasse begynte jeg på teater på kulturskolen etter å ha vært med på Arven med Ringsaker teater. Kilden til at jeg begynte var at pappa har drevet med amatørteater i 20-30 år og det virket veldig gøy! Tilsammen gjennom alle de 7 årene jeg har gått der har jeg spilt 6 teaterstykker. Her har jeg også fått veldig mange venner, erfaringer og jeg har lært mye om meg selv! Dette var også en måte for meg å få selvtillit på. Jeg er takknemmelig for at mamma og pappa alltid har latt meg få drive med de tingene jeg syns er gøy! Det har vært med på å forme meg til den personen jeg er i dag! 


Helt siden jeg startet på ungdomsskolen og så lenge jeg kan huske å ha vært oppmerksom på at jeg er adoptert, har min største drøm alltid vært å finne tilbake til mine røtter. I løpet av siste året på vgs fikk jeg muligheten til nettopp dette. Skal jeg være helt ærlig, hadde jeg veldig store forhåpninger og av til måtte jeg være litt streng med meg selv og si "Sandra, nå må du ned på jorda igjen" Det er fort gjort å drømme seg bort i slike situasjon, fantasere og få nettopp store forhåpninger. Jeg var så heldig at jeg fant mine røtter og det over all forventning! Jeg fant mamma, tre halvsøsken, tanter, onkler og søskenbarn! Det er desidert den største opplevelsen jeg har hatt hittil i livet mitt. Tror også det er vanskelig at noe skal kunne slå dette. Tankene min går ofte til dem og særlig nå som det har gått mot kaldere tider. Etter å ha sett hvordan de bor, er jeg redd for at de ikke skal klare seg gjennom vinteren og det er en skremmende tanke! Den yngste halvbroren min der nede, Denis har også bursdag i morgen! Det syns jeg er utrolig koselig, at vi faktisk deler samme dag. Han blir 10 år, så det er 11 år mellom oss. Håper at han får en fin dag og at han kanskje tenker litt på meg også. 



Etter denne sommeren var jeg veldig klar for et friår på folkehøyskole hvor jeg skulle få drive med det jeg på den tiden likte best, nemmelig å ta bilder! Dette hadde jeg gledet meg til leeeenge og året ble et fantastisk år, hvor jeg lært enda mer om meg selv, fikk enda flere erfaringer og selvtilliten steg betydelig! Opplevelsene gjennom det året er ting jeg kanskje aldri vil få oppleve igjen og kanskje heller aldri det samholdet med en gruppe mennesker! Hvis du ikke har vært et år på folkehøyskole, så burde du prøve det. Du kommer ikke til å angre. 




Her tror jeg at jeg avslutter med dette innlegget før det blir alt for langt. Det er jo grenser for hvor interessant det er å lese om meg også, ikkesant?. Dette blir jo et innlegg jeg kan gå tilbake å se på og mimre til om 40år hvis bloggen fortsatt eksisterer da. Det som er viktig i livet er å få nye erfaringer, dele det med andre, nyte livet og sette pris på det man har. Det er hvertfall jeg og i morgen begynner jeg på et nytt år i livet mitt, nemmelig det 21. året. 

♥Sandra

 

 

Psyken



Hei! 

Hatt en av mine bloggpauser....igjen. Det er mange tanker i topplokket som jeg må få ned for å ikke tro at jeg er helt gal. Studentlivet går sin gang, men det føles litt mindre bra nå enn det det gjorde i starten. Som person er jeg en jente som sjeldent føler på det å være deprimert elle å ikke ha det bra generellt. Følelsen av å ha det bra er tipptopp og derfor blir jeg litt redd når jeg også kjenner på de dårlige følelsene. Det høres kanskje lit teit ut, men mat er det som plager meg mest. Skal det virkelig være så fordømt vanskelig å bare slå opp i kokeboka, finne en rett, gå på butikken og kjøpe inn det man trenger for å lage den? Jeg må virkelig skjerpe meg! Kjenner at mat og søvn er det viktigste i hverdagen for å klare et studentliv. Det er ingen hemmelighet at jeg er tynn og fordi jeg ikke har kommet inn i rutiner med å lage meg ordentlig middag blir jeg redd for at jeg skal gå ned i vekt. De gangene jeg har gått på butikken hvor jeg har handlet fornuftige ting har jeg endt opp med brød, pålegg og melk, så frokost og kveldsmat er jo ikke noen vanskelige måltider. Det er bare akkurat middagen. Hvor lyst har du til å lage en rett i kokeboka med en haug av ingredienser når du innser at du skal bare lage mat til en person?.....Greit nok at man kan lage for flere porsjoner og fryse ned....men nei. Trening er en annen ting som plager meg. Jeg har alltid vært en person som har drevet med en form for sport og jeg savner det. Akkurat den delen er jo ikke så vanskelig, det er bare å ta på seg joggeskoene å gå en tur. Ved å ikke få kroppen til å forstå og gjøre sånne ting som er ganske så enkelt gjør meg litt deprimert og hvem liker vel å være det? Ikke jeg hvertfall. Vet det er mange andre der ute som sliter mere enn det jeg gjør med langt verre ting når det kommer til psyken, men jeg skriver nå for å få det ut av hodet, uansett hvem som ser det eller ikke. Dermed må jeg stole på meg selv og tenke at "I morgen er det en ny dag med nye muligheter". Kan ikke tenke det hver gang jeg ikke har lyst til å gå på butikken eller ta på meg joggeskoene, men av og til er det lov. Det er ingen mennesker som klarer å være glade hele tiden, for vi har alle en psyke og den er ikke lagd for å være positiv hele tiden. 

 

♥Sandra

Let's try it!



Hei!

Ikke vet jeg hvor mange blogger jeg har lest som stadig har konkurranser hvor du kan prøve Shai barberhøvler og vinne et eller annet ++++. Det virker også som alle som har prøvd disse er veldig fornøyd! Selv begynner jeg snart å ligne en ape fordi jeg har fått skrekken for de engangshøvlene jeg kjøpte med meg hjemmefra. Nesten så man skulle tro jeg var en emo etter en dusj med de + at det svir noe så grådig når du kutter deg 40 ganger på et ben. Kanskje litt overdrevet, men ikke langt ifra. Derfor vil jeg virkelig prøve denne GRATIS pakken fra Shai og se om min mening er lik alle andres mening, nemlig at de skal være så fantastiske ;)  

♥ Bruker du Shai?
♥ Hva er din mening?

-Sandra 

Snart på flyttefot...

Hei! 

Ja, her i huset skjer det saker og ting snart. På mandag reiser pappa og jeg innover til Oslo en tur for å hente nøkkelen til hybelen, så skal vi dit å ta bilder og måle litt sånn at vi vet hvor stort det er og hvilke ting vi kanskje må kjøpe og hva vi kan ta med herifra. Det har ikke helt gått opp for meg at jeg snart skal flytte for meg selv, ja kanskje for godt. Tanken på å skulle ha 100& ansvar for seg selv er ikke bare bare. Det surrer mange tanker oppe i topplokket som jeg må ta hensyn til og spørsmål som jeg må finne svar på. Jeg er en person som alltid har vært veldig familiekjær og derfor blir det kanskje litt vanskligere å skulle stå på egne ben, samtidig som på den andre siden at jeg har familien min nærme og de er der hvis jeg trenger støtte 100%. Å studere noe nytt tror jeg blir veldig spennende og jeg håper virkelig dette er noe for meg, for jeg har litt forhåpninger til dette studiet og hva jeg kan bli senere når jeg er ferdig. Som vanlig er jeg en person som gleder meg til å starte på skolen igjen og jeg håper at det blir fine år, med nye venner, et fint sted å bo og et fint studiet som jeg føler at jeg mestrer. Forgie helg var jeg på telttur med mamma, noe som var veldig koselig. Det var faktisk min idé og mamma var ikke vansklig å be. Bildene taler for seg selv :)

 








-Sandra

Ned på høyre side..

Hei!

Bare innom for å si fra at jeg har trekt visdomstann i går og er derfor ikke i blogghjørnet. Men når jeg kommer tilbake venter det en giveaway konkurranse! Håper dere vil være med :D

-Sandra

Harmoni








God morgen kjære lesere!

I dag følte jeg for å skrive et innlegg om hvordan det står til her hos meg. Da jeg sluttet å blogge hver dag fikk jeg plutselig mye mere tid til andre ting, blandt annet studiene. Det høres kanskje ut som om jeg ikke tar studiene mine så veldig seriøst, men det gjør jeg! Det er ikke sånn at jeg blogget sååå mye at jeg ikke fikk tid til å studere. På den ene siden savner jeg det å ha noe å dele med dere hver dag, ja til og med flere ganger om dagen, men på den andre siden er det godt å vite at jeg klarer å legge bort bloggen og fokusere på ting som f.eks studiene mine. Noe jeg også har nevnt her før er at jeg syns det er enklere å henge med dette halvåret. Det er enklere å lese og skrive arbeidskrav, føler jeg. Fremover mot våren kommer jeg til å sitte mye mere med studiene mine samtidig som jeg skal ha tid til venner, familie, teater osv. Lillebror skal konformeres i Mai og vi har en del forberedelser i forbindelse med det også. I tilleg har jeg jo eksamner + en konteeksamen som jeg ikke vet om blir noe av fordi det må være et visst antall som har meldt seg opp for at det skal bli gjennomført. Jeg har uansett begynt på nytt i den boka også og bruker nå oppgaveboka som hører til flittig for å komme meg gjennom pensumboka.

15. April er fristen for å søke på studier til høsten hvis ikke jeg tar helt feil? Mine tanker rundt hva jeg skulle velge videre har vært mange og det har til og med endret seg! Vært noen turer inne på samordna opptak og endret ønskene mine, så nå håper jeg å komme inn på 1. eller 2. valget.  Dere kommer ikke til å tro at jeg noen gang kom til å søke det jeg har søkt på 1.valget mitt hvertfall. 

1. Bibliotek - og Informasjonsvitenskap, HioA
2. Medie - og dokumentasjonsvitenskap, UiT
3. Medie, IKT og Design, HVO
4. Digital Medieproduksjon, HiHm
5. Medievitenskap, NTNU
6. Medieproduksjon, HiG
7. Drama og teater, NTNU
8. Idrett, HiT
9. IT, HiM

Det blir veldig spennende å se hva jeg ender opp med til høsten, men jeg håper selvfølgelig å komme inn i Oslo eller Tromsø :) 

-Sandra- 
 

<<Anno>> på NRK!









Heihei! 

Nå er det lenge siden jeg har kommet med en oppdatering her og siden jeg endelig har tatt meg tiden til å skrive, så må det gjøres før det forsvinner igjen. Det er godt man bruker mobilen til å ta bilder også ellers hadde dette innlegget blitt veldig kjedelig. Det skjer ikke mye spennende her for tiden men jeg driver med mine ting. Vært på årsmøtet til AUF i Hedmark og det var veldig koselig! Vært sammen med venner, familie og Gjermund. I går var det huskonsert på kulturskolen hvor vi på teateret spilte noen scener fra stykket vi setter opp. Gjermund er alle tiders til å være sufflør så jeg var vel så og si den eneste som kunne all teksten utenatt. Det skal dog sies at det er mange nye og uerfarne yngre på gruppa som ikke har vært med i 7år sånn som meg. Det kommer med øving og erfaring! Ellers går det i lesing av skolebøker og markeringspennen har blitt min nye venn! Jeg har ikke meldt meg opp til konteeksamen til våren ennå og fortsatt litt usikker på om jeg skal gjøre det. 

Over til overskriften i dette innlegget. Her om dagen fikk jeg en snap av veninna mi Mari hvor det stod noe jeg ikke skjønte så mye av, så jeg sendte en mld om hva det var hun mente. Dette handlet da om en ny serie som heter Anno som skal gå på NRK men ikke bestemt når den skal sendes ennå. Det er en fortidsreality serie som handler om å skulle leve i Bergen i 1764 hvor det er 14 deltagere som skal klatre seg oppover på rangstigen ved å løse oppgaver og leve sånn de gjorde på denne tiden. Nå kommer jeg til poenget! Mari sa at hun skulle melde seg på og oppfordret meg til å gjøre det samme. Min første tanke var "Herregud, nei det kan jeg da ikke gjøre!". Gikk noen runder med meg selv og tenkte gjennom dette før det hele endte med at jeg sendte inn en søknad selv. Det er jo sikkert MANGE som kommer til å prøve seg her og man blir innkalt til intervju iløpet av våren hvis de er interessert i akkurat deg. Men unasett, det er kult å ha prøvd noe helt nytt og hvis jeg og Mari kommer med, ja da blir det gøy! Har ikke så store forhåpninger til det å komme med før jeg evnt. blir kalt inn til intervju. Spennende blir det hvertfall! 

-Sandra- 





JOICO - Hvilket merke bruker du?





Når jeg var hos frisøren sist, fikk jeg beskjed om at jeg har hår som er veldig tørt og derfor trenger mye fuktighet. Dermed ble jeg anbefalt denne pakken med Shampo, Balsam og kur. Når jeg bruker det skal jeg bruke shampo to ganger først også enten bruke balsam eller kur én gang. Jeg vet ikke helt om jeg skal skryte på meg at jeg har kjent så mye forskjell, men en ting er vel sikkert og det er at dette er ti ganger bedre en butikk-shampo! 

Hvilket merke bruker du?

-Sandra- 



What is this???? Ugh!



God kveld! 

Dette bildet er tatt fra nettet fordi jeg for det første, ikke hadde lyst til å ta bilde av rumpa mi for å legge det ut og fordi det i seg selv er veldig vanskelig...kind of. Alle ser vi jo at det som er på bildet over, er strekkmerker. Noe man får av å være gravid som regel. Så har det seg sånn at jeg har hatt nøyaktig sånne merker som på bildet siden Oktober! Merket det i høstferien etter at vi hadde vært i Trysil. Først trodde vi at jeg hadde reagert på vannet der eller at jeg hadde skrapt meg opp. De er på rumpa mi ennå, bare at de har blitt mørkere, men de vil altså ikke forsvinne. Kan ikke tenke meg hvorfor jeg plutselig får sånne merker på begge lårene på baksiden / rumpa når jeg verken er gravid eller har lagt på meg noe særlig. Derfor spør jeg nå om deres tanker om hva dette kan være? Det er ikke noen hemmelighet at jeg har blitt større rundt hoftepartiet det siste halvåret, men jeg har jo ikke akkurat lagt på meg heller.



 

Good evening! 

This picture is taken from the web beacuse I did not want to take a picture of my butt and then publishing it on the internet and beacuse it is little bit difficult to take a picture like that...kind of. We see all that what is in the picture is stretch marks. Something like this you get if you'r pregnant. So now I have like what is in the picture and I got it in October! We discovered it after the atumn holidays when we were in Trysil ( a place in Norway). To begin with I thought that I had a reaction of the wather or something. They are on my butt yet, just that they got little bit darker, and they don't want to go away. I can not think of why I got those on both the back on my thighs / butt when I am not pregnant or have been laid on some kilos. Therefore I ask you about what this can be? It is no secret that I have been little bit bigger around the hips the last halfyear, but I have not exactly been laid on neither.

 

Hva er dette? / What is this?  

 

-Sandra-

 

AMA - ask me anything

God morgen!

Litt sen god morgen, men det er tross alt Fredag. Det eneste must i dag er støvsuging som jeg allerede har gjort. Gjermund er på besøk og vi koser oss! Skal prøve meg på en spørsmålsrunde igjen nå, så her er det fritt frem for hva enn dere måtte lure på :)

?Hva lurer du på?

-Sandra-

Bli kjent med meg!

Hei. Her kommer et innlegg om meg som person, basisinfo osv for at både nye og gamle lesere kan bli kjent med meg. Tror aldri jeg har skrevet et sånn innlegg, så derfor skal jeg gjøre det nå, siden jeg har endret designet på bloggen og har en "Om meg" knapp øverst på siden. Så, here we go! 


* Navn: Andreea Sandra Gulbrandsen

* Født: 19.11.93 

* Alder: 19 år

* Bosted: Brumunddal

* Hårfarge: Mørkebrunt

* Øyefarge: Brune

* Sivilstatus: I et forhold 

Jeg er født i Romania, men ble adoptert til Norge da jeg var 3 1/2 år i Mars 1997.



Har en kjæreste som heter Gjermund og han er 22år. Vi har vært sammen i 1 1/2 år. V í ble sammen 3.Feb 2012, men det ble ikke offesiellt før den 16. feb. Gjermund er en kjernekar med masse gode egenskaper. Han er snill, omtenksom, kan veldig mye fordi han leser mye rart, han kan veldig mye om bil. I November 2012 tok han fagbrev som bilmekaniker, men for tiden står han uten jobb i det yrket. Glemte jo nesten å si at han bor i Ottestad, 15-20 min kjøring fra meg.  Så vi ser hverandre ganske ofte og det er veldig koselig.  Når vi er sammen, finner vi på mye rart, alt mulig egentlig. Han er selvølgelig den perfekte kjæresten <3 




Bloggen har vært i ilden siden Mai 2011, så den er over 2 år gammel. Når jeg startet bloggen, trodde jeg aldri at jeg kom til å klare å holde den ved like fordi de forgie bloggene mine gikk i dass. Men det har gått veldig bra, ja, faktisk mye bedre enn jeg turte å forvente. Det krever mye å være en blogger, og det vet dere jo, men når en blogger og resultatet blir bra, gang på gang, så får man en guts til å fortsette. Når en i tillegg får mange lesere og følgere, så blir det ennå morsomt. Så til alle dere der ute som blogger, aldri gi opp! 

-Sandra- 
 




 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » April 2017
hits