hits

Farmen 2015

  • Publisert: 27.11.2014, 20:58
  • Kategori: Venner

  • Hei!

    Midt oppe i all eksamenslesingen og vingen fikk jeg plutselig noe blogge om igjen. Her om dagen tikket det inn en melding fra min gode veninne Mari som ld flgende:

    "Vil du vre med meg melde deg p Farmen neste r? Hadde vrt superkult om vi kunne vre der sammen"

    Frst var jeg veldig skeptisk og tenkte at de spiller det jo sikkert inn i skoleret og det har ikke jeg tid til! Mari beroliget meg med at innspillingen foregr p sommeren og at det ikke blir noe problem. Dermed sendte hun meg skjemaet og vi snakket sammen p skype mens vi fylte det ut. Tenkt veldig mye p det og var jo fortsatt veldig skeptisk og usikker nr vi sendte det inn, men s kom tanken: "Hallo, du fr ikke snne sjanser s ofte" og HVIS vi kommer med, hadde det vrt utrolig kult! S n sitter Mari og jeg spent venter p svar en gang ilpet av neste halvr om vi kommer p intervju. Vi meldte oss ogs p "Anno" men der fikk vi aldri noe svar. Jeg la ut bilde av at jeg hadde sendt inn sknaden min p instagram og da fikk jeg like og kommentar av "Farmen 2015 med "Lykke til", noe som kte hpet mitt litt! Kryss fingrer og tr folkens, kanskje dere ser oss p TV skjermen neste hst ;)

    ♥ Sandra

  • Publisert: 27.11.2014, 20:58
  • Kategori: Venner
  • 0 kommentarer
  • Almost 21

  • Publisert: 18.11.2014, 20:56
  • Kategori: Om meg

  • Hei!

    I kveld er det min siste kveld som 20 ring og i morgen tidlig vkner jeg som 21 ring. Veldig rart tenke p at jeg faktisk blir hele 21r. I den anledning vil jeg se litt tilbake p barndommen og ungdomssrene. Jeg elsker mimre og se p bilder! Bildet over tror jeg er fra den frste sommeren min her i norge og p farmors vakre sted i Trndelag. Husker hvordan jeg alltid gledet meg i barndommen til komme dit men ogs den 8 timer lange bilturen som ikke alltid har vrt like greit for meg som blir fort billsyk! Srlig i starten, nr jeg brukte lapp p yet ble det en del stopp med oppkast. Heldigvis har jeg vokst av meg mesteparten av bilsyken, men jeg kan aldri sitte med mobilen over lengre tid, lese eller se film mens jeg sitter i en bil for da ber jeg om oppkast. Men uansett, jeg har hatt en helt fantastisk barndom. Nederst i hagen hjemme hadde vi rabarbra og bladene var ss tore, s jeg brukte de som solhatt...haha! Jeg var stor fan av spille fotball. Jeg fikk ski av mamma og pappa p den frste bursdagen min her og noen dager senere gikk pappa og jeg ut for prve de, men jeg ville heller sparke fotball. Vi har det p film og en samtalen mellom oss handler om at :

    Pappa: Er det gy? S flink du er (noe i den duren)

    Sandra: Jeg vil sparke fotball

    Pappa: Ja, men n gr vi p ski, Sandra

    Sandra: (litt furt) sparke fotball!

    Pappa: Men n gr vi p ski

    Sandra: (ler) Sparke fotball

    Pappa: (ler) Ja, men n gr vi p ski

    Morsomme minner for meg som alltid har vrt en typisk pappajente, noe jeg aldri har lagt skjul p. Men mamma er ogs like bra som pappa bare for ha det sagt! Hadde det ikke vrt for mamma, s hadde jeg ikke hatt alle de minnene i et fotalbum og da kunne jeg ikke vist mange av de fine minnene til dere!



    Dette er fra min periode hvor jeg var kjempest fordi jeg ikke hadde fortenner, du ser jo det, ikkesant? Hehe. Nr jeg startet p skolen, startet jeg ogs med fotball og det drev jeg med til 6.klasse. Vil jo ikke pst at jeg var noe flink, for mens de andre faktisk lp rundt p banen etter ballen, stod jeg ventet p at ballen skulle komme til meg (ikke hele tiden da) og da brukte jeg tiden p bite negler. Nr ballen frst kom passerte den jo rett forbi meg igjen. Herregud! Greit jeg aldri satset p fotball kanskje. MEN jeg har alltid syns fotball er gy! Jeg kunne st ute i gata for meg selv trikse med ballen i timesvis. Det syns jeg fortsatt er gy.


    P bildet over, fler jeg at folk kan se litt gjennom meg. I tillegg syns jeg det passer bra til historien min som jeg delte p bloggen for noen dager siden. Folk har ofte sett gjennom meg hvis jeg ikke har hatt det bra og det betyr jo at jeg er en person som viser det veldig tydelig. P en mte syns jeg det er litt dumt og p en annen mte syns jeg det er bra. I den tffeste perioden, nr jeg tenker tilbake p det, er det ikke rart at det var enkelt for de som mobbet meg gjre det....de s jo nr de traff et mt punkt! De s at jeg var svakere og det gjorde at de flte seg sterkere. Snne ting setter dype spor og jeg kommer alltid til vre den personen som er lett lese. Samtidig takker jeg for at jeg er lett lese. P grunn av det, s lrerne nr jeg ikke hadde det greit! De tok det alvorlig og fulgte meg opp. Takk for det!


    S kom reguleringen og fjortis tiden! Ahhh....det er jo bare noe man aldri glemmer! Det var kult der og da, men n ler jeg sammen med venner av bilder fra den tiden! Husker jeg var s missunnelig p de som hadde regulering og jeg var S stolt nr jeg fikk regulering! Du aner ikke. Det endret seg fort og tro meg, etter tre r med den stldritten der i munnen var jeg veldig klar for at det skulle bort for alltid! Resultatet ble jo bra, s jeg takker ogs for minnene med stramming, smerte og munnsr. Tiden p ungdomsskolen ble noen gode r for meg fordi det ble min nye start etter en tff avslutning p barneskolen. Nr jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg ftt litt mer selvtillit igjen, heldigvis!



    Om ikke ungdomsskolen var bra, s ble hvertfall videregende ENDA bedre og selvtilliten min steg med bde venner og rene. Det var p videregende jeg klarte legge vekk mye av det vonde fra barneskolen, fordi jeg havna i en klasse hvor INGEN av de jentene fra barneskolen var. Det var ganske deilig! Ikke at jeg har noe i mot de jentene, de er kjempegreie og har jo snakket med noen av de i etterkant og vi hilser hvis vi mter p hverandre. Det ble bare en enda ny start for meg og alt ble bare mye bedre. Russetiden slr alt fra videregende av minner. Eller m jo nevne mattetimene fra frste klasse. Vi hadde en lrer som for det frste, ikke kunne undervise, for det andre, hun var mer interessert i snakke om hvem som malte huset hennes, og for det tredje kunne hun bruke nesten en hel time hos n person.....ja, det sier sitt og takk gud for at jeg fikk en ny lrer i andre klasse. Etter den matteopplevelsen et helt r, gikk jeg p sommerskole hvor jeg bare hadde matte. Det hjalp og den nye lrern var oppmerksom p meg og jeg klarte i lpet av andre klasse karre meg til en 3, nesten en 4 i matte! Noe som da hadde vrt mlet mitt siden 8.klasse! Det brukte jeg 5r p! Er det noe jeg har lrt gjennom mange opplevelser, er at DU M ALDRI GI OPP!


    Russetiden ja! Bildet sier jo sitt..neida, bare et veldig drlig blinkskudd av mamma. Bildet er tatt 1.mai, det kan jeg garantere...for akkurat der jeg str p det bildet, har jeg ALLTID sttt frste skoledag blitt tatt bilde av. Bare en enkelt prosedyre som bare M gjennomfres av en stolt mamma, hvert r. Utrolig koselig ha de bildene i etterkant! Jeg merker at det er jo bare bilder av meg i dette innlegget, men shit heller...det er jo jeg som har bursdag i morgen. Men tilbake til russetiden! Den startet bra og endte med virusinfeksjon og 41 i feber...uka fr 17.mai l jeg rett ut. Det var kjipt, men snn gr det nr du abslutt skal ta knuten om bade fr 1.mai og dra p Lillehammer treffet hvor det bare regna, var kjempekaldt og vi l en kald russebil. Pappa var en reddende engel og hentet Mari og meg for vi orket ikke fryse en natt til i den bilen. Men alt i alt var det en veldig fin russetid og kunne godt gjort det om igjen!



    Dette var ogs mitt siste r p kulturskolen! I 8.klasse begynte jeg p teater p kulturskolen etter ha vrt med p Arven med Ringsaker teater. Kilden til at jeg begynte var at pappa har drevet med amatrteater i 20-30 r og det virket veldig gy! Tilsammen gjennom alle de 7 rene jeg har gtt der har jeg spilt 6 teaterstykker. Her har jeg ogs ftt veldig mange venner, erfaringer og jeg har lrt mye om meg selv! Dette var ogs en mte for meg f selvtillit p. Jeg er takknemmelig for at mamma og pappa alltid har latt meg f drive med de tingene jeg syns er gy! Det har vrt med p forme meg til den personen jeg er i dag!


    Helt siden jeg startet p ungdomsskolen og s lenge jeg kan huske ha vrt oppmerksom p at jeg er adoptert, har min strste drm alltid vrt finne tilbake til mine rtter. I lpet av siste ret p vgs fikk jeg muligheten til nettopp dette. Skal jeg vre helt rlig, hadde jeg veldig store forhpninger og av til mtte jeg vre litt streng med meg selv og si "Sandra, n m du ned p jorda igjen" Det er fort gjort drmme seg bort i slike situasjon, fantasere og f nettopp store forhpninger. Jeg var s heldig at jeg fant mine rtter og det over all forventning! Jeg fant mamma, tre halvssken, tanter, onkler og sskenbarn! Det er desidert den strste opplevelsen jeg har hatt hittil i livet mitt. Tror ogs det er vanskelig at noe skal kunne sl dette. Tankene min gr ofte til dem og srlig n som det har gtt mot kaldere tider. Etter ha sett hvordan de bor, er jeg redd for at de ikke skal klare seg gjennom vinteren og det er en skremmende tanke! Den yngste halvbroren min der nede, Denis har ogs bursdag i morgen! Det syns jeg er utrolig koselig, at vi faktisk deler samme dag. Han blir 10 r, s det er 11 r mellom oss. Hper at han fr en fin dag og at han kanskje tenker litt p meg ogs.



    Etter denne sommeren var jeg veldig klar for et frir p folkehyskole hvor jeg skulle f drive med det jeg p den tiden likte best, nemmelig ta bilder! Dette hadde jeg gledet meg til leeeenge og ret ble et fantastisk r, hvor jeg lrt enda mer om meg selv, fikk enda flere erfaringer og selvtilliten steg betydelig! Opplevelsene gjennom det ret er ting jeg kanskje aldri vil f oppleve igjen og kanskje heller aldri det samholdet med en gruppe mennesker! Hvis du ikke har vrt et r p folkehyskole, s burde du prve det. Du kommer ikke til angre.




    Her tror jeg at jeg avslutter med dette innlegget fr det blir alt for langt. Det er jo grenser for hvor interessant det er lese om meg ogs, ikkesant?. Dette blir jo et innlegg jeg kan g tilbake se p og mimre til om 40r hvis bloggen fortsatt eksisterer da. Det som er viktig i livet er f nye erfaringer, dele det med andre, nyte livet og sette pris p det man har. Det er hvertfall jeg og i morgen begynner jeg p et nytt r i livet mitt, nemmelig det 21. ret.

    ♥Sandra

  • Publisert: 18.11.2014, 20:56
  • Kategori: Om meg
  • 0 kommentarer
  • STOPP MOBBINGEN!

  • Publisert: 16.11.2014, 20:39
  • Kategori: Venner
  • Det startet nesten nyaktig p denne tiden for 8r siden. Vi har akkurat gtt inn i ret 2006, jeg er 12r og gr i 7.Klasse.


    Vi hadde hatt nyttrsball med hele 7.trinn. Da var alt greit og alle var venner og koste seg. Vi spiste god mat, lo og danset sammen. Noen uker senere skjedde det tydeligvis noe, jeg husker ikke hva. Men alt ble hvertfall annereldes. Jeg var plutselig ikke velkommen i gjengen lengre. "Vi vil ikke ha deg her" og "du er ikke vennen vr" var setninger jeg fikk hre. Jeg har alltid vrt den som har vrt litt stille av meg og ikke s veldig framp. N var jeg helt stille, turte nesten ikke snakke fordi jeg var redd for hva som kom tilbake. Eller nei, fordi jeg visste jo hva jeg kom til f tilbake. Jeg grudde meg plutselig veldig til g p skola, var ikke sulten ved middagsbordet. Men det verste av alt var at jeg alltid var lei meg. Det var ikke et eneste lyspunkt. Jeg grudde meg til alt. Jeg skulket, sa til mamma at jeg var drlig og mtte bli hjemme. Ellers skulket jeg uten at de visste det. Det syns jeg var enklest.

    Det er en dag jeg skulker at det blir oppdaget. Mamma og pappa er hjemme fra jobb og jeg driver med mitt. S ringer telefonen. Det er lrern min som ringer for sprre hvordan det gr med meg?. Mamma skjnner ingenting. S sier lrern at jeg ikke har vrt p skolen og da skjnner hun hvertfall ingenting! Det eneste jeg husker fra det yeblikket er at jeg mildt sagt fikk hre det etter den telefonsamtalen. Men de skjnner ikke, tenker jeg. Noen dager senere snakker lrern med meg p tomannshnd nr jeg er p skola. Det er da jeg forteller alt sammen. Om hvordan jeg ble utsttt fra gjengen og ingen vil vre venner med meg lengre. Lrern blir helt forskrekka og skjnner ingenting. Hun lover at dette skal de ta tak i, for snn skal ikke en elev oppleve og ha det p skola.

    Vi begynner med skalte jente-mter. Jeg fnyser av det n i ettertid nr jeg tenker p hvilken virkning det hadde. Mtene handlet om hvordan vi ville at miljet i klassa skulle vre med meg som midtpunkt. En og hver av jeneten i klassa mtte si en ting som var positivt om meg. Jeg brydde meg ikke, for jeg visste at de ikke mente det. S dum var jeg ikke! Vi mtte ut ha leker som omhandlet inkludere hverandre og vre snille og f fle hvordan det var bli utestengt. Jeg husker en av jeneten tok meg i hnda i det vi var p vei ut, og i et tiendels sekund flte jeg glede. Men det varte ikke lenge. Tror dere mtene hjalp? Nei, de gjorde faktisk ting verre for min del.

    Det at vi hadde hatt jente mter spredte seg som ild i trt gress. Til guttene i klassa. Flott, n visste hele klassa om det. Da fikk jeg jo selvflgelig hre det fra de ogs. N hadde jeg det mildt sagt jvlig. De dagene jeg faktisk gikk p skola, kom jeg vel nesten alltid grtende hjem. S kom selvmordstankene. Jeg ville bare slutte leve, for komme gjennom dette virker uoverkommelig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg satt med en kniv i hnda og tenkte "n gjr jeg det". Men det rare er at jeg aldri klarte det. Jeg sa det aldri til noen. Jeg begynte aldri kutte meg heller. Det verste var nr jeg en dag stod p kjkkenet foran mamma og pappa med en kniv og trua dem med drepe meg sjl. Jeg kan neste se ansiktene deres enn. Jeg strigrt. De visste ikke hva de skulle gjre, men jeg la n hvertfall kniven fra meg til slutt. Da skjnte de at jeg trengte profesjonell hjelp.

    Psykolog var neste steg. Jeg mtte g til en psykolog. Der skulle jeg snakke om problemene mine p skola og f ut det vonde. Jeg kan ikke huske vi snakket om det noen gang. Utenom nr psykologen var p skola en gang hadde mte med meg, pappa og lrern. Da lurer dere sikkert p hva jeg og psykologen snakket om p alle de mtene? Jo, jeg hadde bil angst. Husker ikke om den kom fr denne hendelsen eller etter. Men jvlig var det. Bare det kjre strekningen Brumunddal-Hamar som er en tur p 10-15min i bil var en utfordring som noen kanskje syns er helt p trynet. Jeg hadde angst for alt. Jeg hadde angst-anfall. Men hvertfall, dette handlet de mtene om. Venne problemene ble jo aldri nevnt. P skola fortsatte vi med jente mter som ikke hadde noen virkning. De var snille akkurat under mtene men s fort vi var ute av rommet var det det samme gamle. Som om jeg kunne forvente noe anna.

    P skoleomrdet er det en stor skog rundt ake-bakken. verst i skogen fant jeg meg et tre som ble min bestevenn de 6 neste mnd. I hvert friminutt gikk jeg opp i det treet, satt meg godt til og s utover skolegrden og ake-bakken. Ingen snakket til meg, det var kun meg og treet, sammen. Jeg flte meg trygg der. At jeg satt der hver dag, i hvert friminutt i hele 6mnd er helt rart tenke p n i ettertid. Men det var min mte overleve skolehverdagen p. Lrern var veldig oppmerksom i de timene hun hadde oss. Hun s med en gang om jeg ikke hadde det bra og tok meg ut p gangen gjevnelig. Hun var virkelig en flink lrer som jeg knyttet meg veldig til. Hjemme ble jeg godt fulgt opp av mamma og pappa og de prvde s godt de kunne passe p at jeg hadde det bra. Hver dag var det en kamp for meg vite at jeg skulle p skola, en kamp g til og fra skola, gjre lekser ble visst en utfordring, pc ble brukt mye mere, og jeg grt meg alltid i svn.

    Sommeren 2006 gikk med til grue seg til skolestart og undomsskolen. Natten fr hadde jeg s angst-anfall at jeg trodde jeg skulle d. Jeg var s redd, grt, og var s kvalm og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg l foran doen og trodde jeg skulle kaste opp. Frste skoledag p ungdomsskolen gikk greit, men har aldri hatt s vondt i magen og grudd meg til noe s mye. Heldigvis fikk jeg meg nye venner p ungdomsskolen og alt har bare gtt en vei for meg, nemmelig oppover!

    Men det er ikke alle som er s heldige og min historie blir ikke s fl, i havet av historiene om de som tar selvmord. Jeg var heldig som ikke ble fysisk mobbet, men jeg vet ikke hva som er verst? Fysisk elle psykisk? Alt er like ille! Det verste er at, de som mobber eller folk som ikke blir mobber tenker at, "Om noen r har hun/han glemt det". Der tar dere helt feil! Mobbing er med offerene hele livet! Det kan endre et helt liv. Ubesvisst, p grunn av at jeg har blitt mobbet s har jeg alltid hatt den flelsen av at jeg i visse situasjoner ikke er bra nok, ikke flink nok, trr ikke ta ordet fordi jeg er redd for at de rundt meg syns jeg er teit. Hpet mitt er at alle de mobbehistoriene som kan komme frem i lyset av Odin-saken skal hjelpe det norske folk om sette en stopper for mobbing! Derfor deler jeg min historie gjerne igjen og igjen, hvis det kan hjelpe mobbetallene g ned! Hvis du er for at mobbing skal bort, s gjerne del dette innlegget og oppfordre til at andre ogs skal dele sin historie.

    LIK OG DEL DETTE INNLEGGET HVIS DU ER MOT MOBBING - N!

    ♥Sandra

  • Publisert: 16.11.2014, 20:39
  • Kategori: Venner
  • 0 kommentarer
  • Bloggtoppen

  • Publisert: 15.11.2014, 11:56
  • Kategori: Blogg


  • Hei!

    Det er lrdag og i gr fikk jeg godkjent siste arbeidskrav, s n er jeg rimelig klar for eksamen men m nok ve noen uke til frst! Gleder meg masse til julen og kanskje ogs vre hjemme 5 uker etter jul. Det er s koselig! Etter grsdagens innlegg fikk jeg veldig mye aktivitet inne p bloggen og det er jo ikke s rart men, havne p bloggtopp listen var jo kjempegy! Ikke ofte jeg ser bloggen min der akkurat. I hst har bloggingen gtt veldig nedover og jeg har ikke tatt et eneste bilde med speilreflekskameraet mitt! Det er nesten tragisk. Jeg hper p bedre bloggtider men, har vrt veldig fokusert p studiet i hst og det har jeg igjen for n som det nrmer seg eksamen. Siden jeg l p bloggtopp listen s sjekket jeg topplisten i Ringsaker og der l jeg p *trommevirvel* :


    Det var ikke s overaskende men, veldig gy se! Jeg m bare finne bloggehumret mitt igjen et eller annet sted, s lover jeg at jeg kommer tilbake! P torsdag kom Tuva og Hkon innover til Oslo, for de skulle se p dress til Hkon. Har kanskje ikke nevnt det her p bloggen men, Tuva og Hkon skal alts gifte seg til sommeren. Derfor mtte jeg de for middag p kvelden og det var kjempekoselig. De l over i Oslo til i gr og brukte hele dagen her og etter jeg var ferdig p skolen og Gjermund p jobb, s ble det nok en middag ute. Greit det er en stund til neste gang! P onsdag som kommer har jeg bursdag og Mari kommer innover denne dagen. Vi gleder oss masse!

    ♥Sandra

  • Publisert: 15.11.2014, 11:56
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Utya 2015: Kan jeg glede meg?

  • Publisert: 14.11.2014, 09:54
  • Kategori: AUF

  • Dette innlegget har jeg tenkt p lenge og typisk er det jo at skrivetrangen kommer kl.00.00 p natta. Det jeg skal skrive om her er tanker som jeg sitter med men, som jeg hper jeg ikke er alene i. Derfor hper jeg p gode tilbakemeldinger fra bde AUF'ere og dere andre der ute.

    Det er aldri noen som vil kunne glemme 22.juli 2011. Alle husker vi hvor vi var da bomben smalt i regjeringskvaltalet og nr den frste meldingen om skuddene p Utya kom. Det er n snart 3 1/2 r siden og enn, av og til fler jeg det som det var i gr. Siden jeg fler det snn s er det umulig forestille seg hvordan de som stod oppe i det hele fler det n.


    Jeg brukte to hele mneder etter 22.juli p bestemme meg for om jeg ville bli medlem i AUF. Tankene fly i alle retninger om alt mulig, men jeg husker at hovedsprsmlet og redselen var om jeg kunne bli en like bra AUF'er som de som var p Utya. Jeg flte mye p at siden jeg ikke hadde vrt der s var det ikke mulig f den samme tilknytningen til ya og miljet. Og det er jo egentlig en helt riktig tanke for jeg kommer jo aldri til f den tilknytningen i forbindelse med hva som skjedde. Selv ble jeg medlem og jeg har vrt p Utya to ganger og begge gangene hadde jeg den samme rare flelsen. Flelsen av at jeg ikke klarte tenke p noe positivt og at jeg ikke klarte grte. Jeg blir veldig pvirket av ting og jeg syns derfor det er veldig rart at jeg ikke tillot meg selv grte nr jeg var der. Det er en helt snodig tanke men jeg grt ikke fordi jeg flte at jeg ikke hadde "rett" til det. Det var andre som hadde mere behov for akkurat det, s da ville det bli helt rart om jeg skulle sette meg ned med mine trer.

    Til sommeren er det 4 r siden og det har vrt i perioder, mye snakk om nr det skal avholdes sommerleir p Utya igjen. I flge byggeplanen osv p siden om Utya str det at det skal vre sommerleir i 2015. Det er jo ikke sikkert dette skjer, men jeg skriver med utgangspunkt i det.


    S, la oss si og se for oss at det blir Utya 2015. Her vet jeg at jeg m velge ord med omhu og dette er mine tanker, s mener ikke stte noen! Jeg sitter med den flelsen av gruglede meg. Det er vanskelig for oss som ikke var der vite hvordan de som skal tilbake for frste gang fler om det MEN, jeg kjenner jammen meg p at det er ikke s lett vre den som ikke var der og skal dit for frste gang heller. For min del blir det min frste AUF leir selv om jeg har vrt med i 4r. Syns det er vanskelig vite hvordan man skal forholde seg til det hele, redd for si noe sttende, redd for ikke finne seg til rette osv. Men mest av alt er jeg redd for ha den flelsen jeg har hatt de to frste gangene jeg var der. Skal jeg g i nesten en uke der ute fle det snn?? Skal jeg fle at jeg ikke kan vre glad? At jeg vil grte men ikke har "rett" til det? S kan dere vre s snill fortelle meg om jeg bare er helt p jordet eller om det faktisk er flere som har de samme evnt. andre tanker om dette. Heldigvis for meg har jeg mest tanker om at det skal bli en fin opplevelse men allikevel klarer jeg ikke helt overbevise meg selv om at jeg bare kan vre glad og ha det gy der ute, p den vakre, lille ya. S overbevis meg, fortell oss som aldri har vrt p sommerleir p Utya hvordan det er, hvor kult og morsomt det er! Fr 22.juli ble sommerleier p Utya beskrevet som sommerens vakreste eventyr og jeg hper at det kan bli det for de fremtidige generasjonene ogs!

    ♥ Sandra




  • Publisert: 14.11.2014, 09:54
  • Kategori: AUF
  • 3 kommentarer
  • Babi Asam Manis

  • Publisert: 12.11.2014, 15:50
  • Kategori: Mat


  • Dagens middag ble veldig enkel men samtidig sunn! Gjermund skulle egentlig komme p besk etter jobb i dag, men han brygger p et eller annet, s vi tar det igjen senere. I dag ble det kylling stekt sammen med hvitlk og paprika og poteter ved siden av med surst saus. Brukte ogs kyllingkrydder og peppermix p kyllingen som satte en ekstra god smak.

    For lage dette trenger du:

    • 2 kyllingfileer
    • Kyllingkrydder
    • Peppermix
    • Paprika
    • Hvitlk
    • Poteter
    • Surst saus

    Slik gjr du det:

    • Skrell potetene og skjr de opp i litt mindre biter (da koker de fortere), legg de i en kjele med vann og la de koke
    • Skjr kyllingen i s sm eller store biter du nsker og stek til det er gyllent/brunt. Husk krydre! Her kan man bruke mye forskjellig!
    • Skjr paprika i strimler/biter og finhakk hvitlken og ha det i pannen sammen med kjttet.
    • Smak til med surst saus

    Dette er hva jeg puttet i min middag, men her kan man bruke mange flere grnnsaker osv, var bare at jeg glemte kjpe lk blant annet ;)

    ♥ Sandra

  • Publisert: 12.11.2014, 15:50
  • Kategori: Mat
  • 2 kommentarer
  • 128 years - Trippelbursdag

  • Publisert: 11.11.2014, 19:22
  • Kategori: Familie




  • God kveld!

    P tide med et blogginnlegg igjen? JA. I helgen var jeg hjemme igjen en tur for en real bursdagsfeiring. Lillebor ble 15r den 6.november, farmor ble 92 den 8.november og jeg blir 21 den 19.november. Hvert r pleier vi feire trippelbursdag en helg i starten av november og det er en kjempekoselig tradisjon. Til middag ble det taco og til dessert ble det brownies, bltkake og ostekake. Nam! Det ble ogs en del gaver som kommer godt med i studenttilvrelsen. Av mamma og pappa fikk jeg laserskkriver! Nr jeg skal ha hjemmeeksamen, m jeg levere oppgaven p eksamenskontoret, og i stedet for mtte tenke p g ned p skolen for kunne skrive ut oppgaver osv er det smart ha skriver hjemme! Sparer mye tid til skriving bare der. Av lillebror fikk jeg Kari traa ulltrye, noe som kommer godt med til en frysepinn som meg. Av tante og kusine fikk jeg bergans ullbukse i tynn ull som er godt ha under bukser om vinteren. Den er allerede i bruk og veldig god! Farmor ga meg arvegods, et nydelig armbnd i ekte gull! Det er spass for stort siden jeg er ganske tynn, s det m tas inn to ledd, men til jul skal jeg bruke det mye. Gjermund ga meg 21 flaxlodd og GUESS lommebok/veske!!! Er den ikke nydelig??? S n har jeg ogs tenkt til bli millionr da! Haper dere vil krysse fingre og tr for at det skjer!



    Om 3 uke er det allerede frste eksamen! Tenk p det....fler at jeg akkurat har startet p studiet, men nr jeg tenker p alt jeg har lrt i lpet av hsten, s syns jeg at det fles mye lengre ut. Fr jeg kom inn p studiet og flyttet til oslo tenkte jeg ofte p at jeg skulle vre flinkere til studere huske hva jeg hadde lrt. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle lre meg mter for studere godt og gjre det bra p eksamen. N som jeg har studert dette i noen mneder har det bare kommet av seg selv! Ikke alt er like morsomt og enkelt huske, MEN jeg klarer studere, jeg klarer huske og jeg gleder meg til eksamen! Mange gruer seg mye til eksamen og jeg skjnner jo det, men jeg vet at s lenge jeg gjr mitt beste for gjre det bra p eksamen, kan ikke forvente noe mer av meg. Snn er det bare.


    ♥Sandra

  • Publisert: 11.11.2014, 19:22
  • Kategori: Familie
  • 0 kommentarer