Bli kjent kveld med AUF

  • 27.09.2011 - 17:36



På fredag skal jeg til folkets hus på Hamar. Det er tid for bli kjent kveld med nye og gamle AUFere og jeg må bare si at jeg gleder meg som en liten unge. Jeg har venta i et par uker nå på at det skulle skje noe, et eller anna så når jeg nå fikk invitasjon på facebook ble jeg selvsagt med :) 
Gjett hvem som gleder seg a ! <3 

-Sandra- 

Konentrasjonsvansker

  • 26.09.2011 - 18:17

Utrolig irriterende. Jeg er ikke den personen som driter i skola og ikke vil ha gode karakterer. Jeg er helt motsatt. Jeg er skikkelig gira på å få bra karakterer og droppe skola er helt uaktuelt. Men så har jeg et lite problem da...jeg er helt sikker på at jeg må ha konsentrasjonsvansker. 
Nå sitter jeg å egentlig skal øve til en tysk gloseprøve, men klarer jeg det? Nei. Jævlig irriterende. 

Så hvis det er noen som sliter med det samme problemet? Egentlig vet jeg jo svare på det da. Jeg vet jo at jeg er bare en av 100.000 som sliter med det.  

Men noen som har noen gode tips for å kunne konsentere seg bedre ? :) Bring it on <3 

-Sandra- 

Spørsmålsrunde

  • 25.09.2011 - 14:02



Jeg prøver å ha en spørsmålsrunde iblant. Det er ikke for noe spesiellt. Men kanskje du lurer på noe angående meg eller bloggen? Det er bare å spørre :) 

-Sandra-

Homework day - Standard

  • 25.09.2011 - 10:40




I dag er det Søndag, og det betyr Leksedag. Ikke at jeg samler opp alt til Søndag men vi har jo alltid lekser. Og når jeg sier alltid, mener jeg det. Uheldigivis. 

Planen i dag er som følger: Jeg skal skrive ferdig en Nynorsskstil hvor jeg skal analysere og sammenligne to dikt, øve til tysk gloseprøve og averboprøve og hvis det blir noe tid til overs skal jeg ut å kjøre en tur og være med å stable ved for vinteren. 

-Sandra-

Zookeeper

  • 24.09.2011 - 15:10



Den filmen var jeg å så på Kino i går. Jeg trodde jeg skulle le meg ihjel! Det er den morsomte filmen jeg har sett noen gang. Tidenes beste komedie spør du meg :) 

?Hva syns du om denne filmen? 

-Sandra-

Kveldskos med Mari F

  • 22.09.2011 - 22:04










I kveld har jeg og Mari kost oss skikkelig. Vi gjorde først litt lekser, så gikk vi ned i dala fordi Mari skulle ta sol også gikk vi hjem og lagde toast til kveldsmat <3 

-Sandra-

KICK OFF RUSSEFEST

  • 21.09.2011 - 20:35









30.Sept braker det løs. Da er det Kick off fest for russen med Rock`n roll som tema. Dette blir kjempekult. Har ventet på dette i et helt år nå :) 

?Hva syns du om antrekket?

-Sandra-

Religion

  • 21.09.2011 - 11:14


Religion syns jeg er et utrolig morsomt og lærerikt fag. Det er interessant og spennende. Det er interessant å se hvordan andre også har sin egen religion,tro, måte å leve på etter religionen sin. Det er ikke flere måter å løse ting på, som i matte. Det er et standpunkt og sånn er det. 

Ved at vi har forskjellige religioner verden over vet jeg at vi lærer av hverandre. Ingen har mere eller mindre rett! Vi ser på ting med forskjellige synspunketer og det må vi kunne respektere uten at det skal tas ut som vold,krig osv. Sånn som planen til ABB; han ville splitte de forskjellige religionene osv osv. Men planen og handlingene var til ingen nytte. Konsekvensene av det han gjorde ble det helt motsatte av det han ville oppnå ved å utøfre handlingene. Han ville splitte oss som en nasjon, men han samlet oss. Ikke bare Norge men alle andre land i verden også. Han samlet verden til et bedre sted, hvor vi bryr oss mere om hverandre, har mere demokrati og åpenhet.  

Han er så dreit ut og eid. Konsekvensene av handlingene dine er en viktig ting. Når du skal utføre en handling må du tenke på hva konsekvensen blir med både negative og positive sider!. 

-Sandra- 

Mareritt

  • 20.09.2011 - 23:18



Jeg vil skrive om noe som jeg syns er litt viktig...eller ikke viktig, men litt sånn rart på en skremmende måte. Jeg har opplevd det to ganger allerede. Jeg har hatt mareritt, om utøya. I disse marerittene har jeg selv vært ute på øya under hendelsen 22.juli. Det er de to verste marerittene jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg drømmer at drapsmannen er etter meg. Jeg har merket meg at jeg ligger å holder pusten i søvne! Da begynner det å bli ganske ille. Ikke vet jeg om det er helt bra heller, altså det å holde pusten i søvne. Men noe deilig, det er det ikke ! :( Jeg drømmer at jeg møter han ansikt til ansikt og at han retter våpne mot meg, men skuddet hører jeg aldri og det skjer aldri. Og der har marerittet endt opp hver gang. 

Jeg måtte bare få det ut ! 

-Sandra-

Respekt for lærere

  • 19.09.2011 - 15:10


Noe i skolehverdagen som er viktig er respekt for venner, medelever og ikke minst lærere. Lærerne er mye av grunnen til at vi går på skola. Nemmelig for å lære. De som lærer oss er nettopp lærene. 

Mitt syn på overskrifta i dette innlegget er at det er alt for mange som ikke har respekt for lærere. Mange klager over  at lærere er dumme, teite og ikke skjønner noen ting. Men jeg skal si dere det at lærerne kan nok mere enn oss! Det er bare vi som ikke har lært alt ennå. De gjør tross alt jobben sin og det syns jeg de skal ha respekt for. 

"Respekt gir respekt" er det et ordtak som sier og det er så sant. Hvis vi har respekt for lærerne, så har de respekt ovenfor oss som elever. Jeg har vært oppe i mange situasjoner hvor jeg syns jeg ikke har blitt respektert av lærern og det er ikke noe gøy! Men jeg har funnet ut at det ikke er noe vits å gå i taket av den grunn. Av og til er det rett og slett bare en missforståelse som kan gjøre en liten bagatell til en stor oppstandelse. Andre ganger føler man at man ikke får den hjelpen man trenger og at lærern overser seg. Men da skal man si ifra! Hvis man ikke sier ifra kommer man ingen vei. 

Tillit er også et viktig ord i denne sammenhengen. Vi som elever trenger tillit fra lærene for å kunne ha respekt for dem. Mens lærerne trenger tillit fra oss for å kunne respektere oss. Ganske så såre enkelt spør du meg. 


-Sandra-



Tilbakeblikk

  • 18.09.2011 - 23:07

http://sandrisas.blogg.no/1306590465_synk_eller_svm__du_ka.html#comment 

Et innlegg jeg skrev i Mai :) Som jeg gjerne vil gjenta ! 

-Sandra-

Til Marte Smith

  • 18.09.2011 - 14:20



Maria & Marte<3

Kjære Marte ! Håper det går greit at jeg lånte et bilde av deg til dette innlegget :) Passet bra at jeg ville skrive et innlegg dedikert til deg nå som du er i Hedmark også :) 

Du var på utøya i sommer. Du ble skutt i hodet av drapsmannen og OVERLEVDE! Jeg syns det er helt spik spenna utrolig! Du var kjempeheldig. Å være så nær døden som du var, er det ikke mange som opplever (heldigvis). Du og mange andre opplevde det i sommer. Hendelsen var helt tragisk og jeg kommer ikke over det ennå selv om det er snart 2mnd siden. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som tenker sånn. 

Du mistet besteveninna di på Utøya, Maria. Jeg syns det er helt forferdelig å tenke på at du skulle få overleve mens hun måtte dø :( Jeg klarer ikke sette meg inn i hvordan du nå må ha det etter å ha mistet henne, men det må være helt forferdelig. Jeg har aldri snakka med deg eller Maria eller møtt dere. Jeg kom over bloggen din når jeg søkte på "Utøya blogger" på Google. Siden det har jeg vært jevnlig innom og av og til er det et nytt innlegg. Når jeg leser bloggen din står tårene i øynene mine. Som jeg har kommentert på bloggen din tidligere så syns jeg du skriver så utrolig bra ! Jeg tror ikke jeg hadde klart å sette ord på hvordan jeg hadde hatt det etter noe sånt sånn som du gjør. Det er tydelig at du bruker bloggen som en ressurs for å kunne utrykke deg og bearbeide sorgen etter å ha mistet veninna di og mange andre AUF venner. 

Jeg er skikkelig imponert over deg Marte<3 Du er Marte med stor M. Du fortjener alt det beste! Du skriver så fint om hvordan du bruker musikken som terapi etter tapet av Maria. Jeg hadde aldri kommet på det. At du klarer å bearbeide sorgen på den måten er helt enestående. Janne Hovland som var din redningskvinne på utøya skriver du også veldig fint om. Hun reddet livet ditt og jeg ser i måten du skriver på hvor takknemelig du er over å ha fått hjelp av henne og nå ha henne som en ny, god AUF venn. Jeg har jo også nå meldt meg inn i AUF, fordi jeg vil være med å fortsette å kjempe for det våre fallne kamerater stod og brant så sterkt for. Det fortjener de! Vi skal hedre dem med stolthet.

Mer demokrati,åpenhet og tolleranse <3 

(Bloggen til Marte: www.wordbyword.blogg.no)

-Sandra- 

Samsaya & Gabrielle

  • 17.09.2011 - 23:03

















-Sandra- 

Nattrudstilen, 958 mo.h

  • 17.09.2011 - 16:29



















-Sandra-

Maxsample

  • 16.09.2011 - 21:10

Konkurranse

maxsample

Dagens post

  • 16.09.2011 - 18:18


Denne fikk jeg i posten i dag + medlemskort i AUF. Nå er jeg offesiellt medlem av AUF, noe jeg er så utrolig stolt av ! <3 
Aldri mer 22.Juli og jeg skal til Utøya 2012 ! 

-Sandra-

Maria Marinèla Nilsen

  • 16.09.2011 - 09:13


Dette innlegget er dedikert til min gode veninne/søster Maria Marinèla Nilsen

Kjære Maria! Du er en fantastisk person og jeg er så uendelig glad i deg. At vi bodde sammen og var bardomsvenner på et barnehjem i romania er litt uvirkelig. At jeg noen gang skulle få treffe noen av de jeg bodde sammen med der nede er uvirkelig i seg selv. Men fy søren hvor heldig jeg har vært som har fått deg tilbake! At vi fant hverandre <3 Etter vi traff hverandre igen i 2007 har vi holdt kontakten hele tiden og har bare fått bedre og bedre kontakt siden da. Du og jeg har mange av de samme interessene og lik musikksmak. Vi kaller oss for søstre fordi vi føler oss som det siden vi står hverandre så nært. En sånn nærhet og varme som jeg har når jeg er med deg har jeg aldri ellers!. Den er spesielle. 



En annen ting jeg må ta med når jeg snakker om deg Maria er at du har en omsorg for andre som ikke går ann å beskrive. Du vil alle og alt godt her i verden og du vet hvor du vil. Du har alltid visst hvor du vil hen og jobber jevnt og trutt mot det målet med toppkarakterer. Maria vil jobbe med barn, fadderskap og adopsjon i Romania. Hun har også lyst til å flytte dit for en periode tror jeg. Dette er noe vi begge vil, vi har lyst til å jobbe for landet vårt og for at de skal få en bedre hverdag. Heia Maria og Romania! 

Kjempeglad i deg Maria Marinèla Nilsen <3 

-Sandra-




Ny frisyre

  • 15.09.2011 - 21:56



Tenkt til å klyppe meg sånn i morgen :D Blir annerledes siden jeg har mørkebrunt hår med lyse striper men tror det blir veldig fint !! 

Hva tror du? :O

-Sandra-

Kina 2012

  • 15.09.2011 - 17:28

I går skrev jeg et innlegg om Romania. Idag skal jeg skrive om Kina! Året er 1999 og en gutt blir født i Kina. Han blir forlatt av sin mor som legger han på jordet ved et industriområdet bare noen månder gammel. Noen på industriområdet finner han og gir han til politiet som sender han videre på barnehjem. Et stort barnhjem i provinsen Sichuan hvor Chengdu er provinshovedstaden.

Høsten 2000 får vi et brev om at vi skal få en liten gutt fra Kina, og jeg skal få en lillebror. Noen dager etter vi har fått det brevet finne jeg momor på verandaen vår med hjerneslag. Da var jeg 7år. Jeg glemmer det aldri. Mamma klarer ikke helt å glede seg over det nye familiemedlemmet som skal komme i Januar 2001. Jeg skjønner nok ikke så mye av det men jeg skjønner at jeg skal få en lillebor fra Kina.  Den jula forteller jeg stolt til julenissen at jeg skal få en lillebror fra Kina. Så kommer Januar 2001, mamma og pappa drar bort i 14 dager for å hente hjem den lille gutten vi har hatt på papirformat siden høsten, året før.. 

Vi blir kalt "The boy family" fordi vi er den eneste familien som har fått en gutt. De er 6 barn og han er den eneste gutten. Mamma og pappa merker fort at han er favoritt blant hotellets ansatte. Å få en gutt i Kina er stort! 


Det er kaldt den natta de kommer hjem og de har problemer med å starte bilen på Gardermoen. Flyreisen hjem har vært så som så med mamma som har oppkastsyke og må bruke Martins pleier som oppkastpose. Pappa blir dårlig etter de kommer hjem. De er slitne etter den lange reisa men den megasøte lillebroren oppfører seg eksemplarisk! 

Hjemme venter jeg sammen med Tante som har passet meg de to siste ukene. Jeg blir vekket midt på natta for å ta i mot den søteste lillebroren i verden. Han er ganske så rundt og god. Mat har han fått nok av, han er ikke mye til underærnert nei! Men han har stygg hoste. Jeg husker jeg prøvde å få han på fanget men han ville ikke. Jeg skjønner han så godt. De han har tilbrakt tiden med de to siste ukene i Kina har jo vært mamma og pappa og jeg var helt fremmed. 

Dagene etter Martin kom brukte vi til å bli kjent med hverandre. Nå hadde familien blitt til 4. Vi ble også kalt "The number 4 family". Litt morsomt siden vi faktisk nå var blitt 4.


Helt til slutt må jeg si noen ord om mamma og pappa. Jeg og martin har vært kjempeheldige. Vi har kommet til verdens beste foreldre(mener jeg). De støtter oss, hjelper oss og er akkurat sånn som foreldre skal være. 


                                      

Neste år i April reiser vi tilbake til Kina, til min lillebors land. Det tror jeg blir veldig spennende og jeg gleder meg som en liten unge allerede. Det er ikke alle som får muligheten til å reise helt til Kina iløpet av sitt liv. Så mange fordeler med å være adoptert! Jeg har også vært tilbake i Romania. 

-Sandra- 





  




Til alle barn/ungdom som er adoptert !

  • 14.09.2011 - 21:06


                                       Barnehjemmet jeg bodde på da jeg var liten

Jeg heter Andreea Sandra Gulbrandsen. Jeg er adoptert fra Romania. Jeg har tenkt lenge på det å fortelle min historie fra jeg var liten å bodde i Romania og ble adoptert til Norge. Nå føler jeg meg klar for å fortelle min historie! 

Året er 1989. Det året Nicolae Ceausescu ble henrettet og drept av folket. Mange satt å så det på TV og jeg har hørt mange historier om det som ikke er så veldig hyggelig å høre. 4år senere, i 1993 blir jeg født i en by som heter Ploesti som ligger 1 1/2 time utenfor hovedstaden Bucuresti. Jeg ble født på Ploesti local hospital den 19. November 1993. Jeg bor nesten 1år hjemme sammen med Mamma (ukjent) og Mormoren min (død). Så reiser mamma sin vei, bort fra meg som da bare så vidt har fylt 1år. Jeg blir satt igen hos mormor. 

Mormor finner etterhvert ut at det er bedre om jeg kommer på barnehjem og til noen som klarer å ta vare på meg bedre enn henne. Økonimien hos mormor var heller ikke bra. Moren min og mormor livnærte seg på etterlattepensjonen til mormor + at de hadde meg de skulle passe på. Det kunne bare ikke gå bra. Så blir jeg plassert på barnehjem. På dette barnehjemmet bor jeg i 1år ca. før jeg blir flyttet over på et nytt barnehjem(det på bildet). Der bor jeg også i ca. 1 år før jeg nesten blir flyttet over på et nytt barnhjem fordi jeg er for "gammel". Men så blir jeg adoptert! 

Året er 1996 og det er November. Jeg skal bli adoptert. Men det skulle ikke bli så enkelt. Det er kluss i papirene og adopsjonen blir utsatt 4.månder. 4 lange, forvirrende og fryktfulle månder for både meg og mine kommende foreldre. Jeg har hørt nå i ettertid at mamma og pappa var veldig lei seg og redde i denne perioden for at de ikke skulle få meg alikvel. De hadde fått et bilde av meg som i denne tiden ble det kjæreste og verdifulle de noen gang hadde hatt. 

Året er 1997 og det er Mars. På selveste kvinnedagen drar mamma og pappa ned for å hente den lille jenta som de har  gått å set på i bildeform i 4.lange månder. Jeg husker jo så klart ingenting fra dette men det jeg forteller er historien jeg har fått høre så mange ganger fra mamma, pappa og familie. Mandag er dagen de møter meg for første gang. De hører små,tassende skritt i gangen før jeg kommer til synet i døråpningen. Jeg er helt stille og ser på dem med vidåpne øyne. Jeg er litt sjenert i starten men det går fort over og sitter trygt på fanget til mamma i løpet av få minutter mens pappa filmer. Dette må ha vært en gledens stund for mamma og pappa ! 

 

13.Mars går jeg ut fra barnehjemmets dører for siste gang. Jeg gråter høylytt og skjønner at dit skal jeg aldri igen. Jeg har fått på meg hvit skjorte,en rød kjole, strømpebukse, lakksko, hvit sløyfe i håret og smykker. Mamma, pappa og jeg setter oss inn i en bil som skal frakte oss til Bucuresti hvor vi skal sove en natt før reisen hjem til mitt nye fedreland. Det noen ikke hadde tenkt på var at jeg aldri i mitt liv hadde kjørt bil noe serlig, så jeg blir bilsyk og kaster opp utover hele meg. Vi må stoppe og skifte på meg og resten av turen går bra. Vel framme i Hovedstaten installerer vi oss på hotellet. Pappa drar ut for å kjøpe potte og bananer til meg.  På hotellet stokoser vi oss, alle tre.

Vel hjemme i Norge er det Tante og kusine som møter meg først på Gardermoen. Så bærer det til Hamar for å besøke mormor og bestefar, farmorm og farfar. Etter dette drar vi hjem til Brumunddal. Mitt nye hjem står klart og åpent og tar imot meg. Jeg har fått eget rom. Vi legger oss og jeg sov mye bedre enn mamma og pappa den natta, det skal jeg love dere ! Om morgenen våkner jeg. Jeg ligger å venter. På barnehjemmet i Romania var jeg vant med at jeg måtte vente til noen kom å tok meg opp. Sånn var det jo ikke her i Brumunddal. Til slutt syns jeg at jeg har venta lenge nok og roper forsiktig "Hallo?". Da skal jeg si deg at mamma og pappa fikk fart på seg. De hadde ligget i timesvis og ventet på at jeg skulle våkne ! 

                                               

Det å være adoptert er en fin ting. De som er adoptert er heldige, vi er alle heldige. Det er ingen som velger sine foreldre. Jeg ar heldig og ble adoptert til Norge i en alder av 3år. Å være adoptert kan være vansklig for mange. Noen vil kanskje ikke vite av foreldrene sine mens andre er helt gira på å kunne søke røtter. Jeg tilhører den siste gruppa. Jeg har venetet i 6 år på å kunne fylle 18 å søke opp røttene mine. Jeg fyller 18år i November og da kan jeg begynne på min neste del av mitt liv før jeg kom til Norge. Man skal ikke glemme at man hadde et liv der man kom fra også. Mange vil si at de er Norske og selvfølgelg skjønner jeg det. Jeg føler meg ganske så Norsk selv, men Romania kommer alltid til å være en del av meg og jeg kommer alltid til å ha en tilknytning til Romania. Mamma og pappa har alltid vært åpne om det at jeg er adoptert og forklart ting til meg opp gjennom. De støtter meg og sysn ikke at det gjør noe at jeg vil søke røtter. De sier at det faller seg jo helt naturlig for meg siden jeg er derifra. 
Ved å være adoptert føler jeg hvertfall at jeg ser annerldes på livet. Altså jeg setter mere pris på ting. Ikke at ingen andre gjør det, såklart gjør andre det også men jeg gjør det på min  måte gjennom at jeg er adoptert. Alle setter vi pris på ting, vi gjør det bare på forskjellige måter og av ulike grunner. 

Men et buskap jeg vil gi til alle adopterte i Norge er at dere skal aldri skamme dere, bli gjort forskjell på eller se annerledes på dere selv bare fordi dere er adoptert. Dere er like mye verdt som alle andre, har lov til å si akkurat det dere mener og være en del av felleskapet. Aldri tvil på dere selv bare fordi dere er adoptert. Dere er like sterke som alle andre! Dere er kanskje adoptert, men ingen kan gjøre forskjell på dere av den grunn! Vær stolte av landet deres! 


                                                              Romania <3 

-Sandra-

 

Det vi kaller Hjertet med stor H

  • 14.09.2011 - 14:31


Hva syns du om AUF? 
-Sandra-

 

Til alle AUFere

  • 13.09.2011 - 17:18


                               Rosen som skal blomstre i all evighet ! 

Vi er politikkens ansikt, politikken det er oss. Vi skaper det Norge vi vil ha gjennom demokrati, åpenhet og kjærlighet. Jeg beundrer dere, støtter dere og vil være med dere å kjempe for et bedre Norge og en bedre verden. Jeg har nettopp blitt medlem av AUF selv og gleder meg over å være en del av fellesskapet. Jeg har egentlig aldri vært noe politisk interessert før men noe har sagt meg at jeg burde bli det. Nå angrer jeg ikke et sekund på at jeg har blitt medlem. Jeg blir med i AUF fordi det er så mye jeg vil kjempe for. Jeg har mye jeg brenner for, og om jeg ikke får gjort så veldig mye på egenhånd så vil jeg hvertfall være en del av fellesskapet som skaper ting for nåtiden og framtiden. For det er nettopp det vi i AUF jobber for, å skape vår framtid.Vi jobber sammen i et felleskap omringet av kjærlighet. Vi er framtidens ansikter, som skal skape Norges framtid med den neste generasjonen, nettopp oss! 
Hva vil vi at framtiden skal bringe for vår generasjon? Hva vil vi skal bli bedre i vårt samfunn? Hvordan skal vi opprettholde demokratiet, fellesskapet og all kjærligheten? Vi vil at det skal være mere demokrati, mere åpenhet og kjærlighet. Det er mye som kan bli bedre som vi kanskje også ikke ser ennå? Vi opprettholder demokratiet og all kjærligheten ved å stå sammen. Uansett hva som skjer, så skal vi stå sammen og fortsette å skape det Norge vi og verden kjenner. Vi er Norge og Norges folk, det kan ingen forandre!

-Sandra- 

Vi burde ikke klage

  • 12.09.2011 - 07:32

Dette tenker jeg ofte på. Vi her i Norge klager støtt og stadig over et eller anna, inkludert meg selv. Jeg har 5 prøver denne uka og to av dem har jeg i dag. Selvfølgelig klager jeg. Hvem ville ikke klaget over å ha like mange prøver iløpet av en skoleuke som det er dager? 
Men når vi tenker oss om burde vi ikke klage. Vi bor i Norge, Verdens rikeste og beste land, vi får gratis skolegang,mat,klær, alt og vi er noen bortsjemte drittunger hele gjengen! Men alikevel klager vi. Tenk på de i Kongo for eksempel, eller i Romania som jeg pleier å bruke som eksempel. Fordi jeg har vært i Romania vet jeg hvordan det er der og jeg kjenner at det knyter seg i magen når jeg tenker på hvor godt vi har det her i Norge. Vi i Norge er grådige, utakknemmelige og tror vi er best i alt. I Kongo og Romania går folket å legger seg sultne hver kveld og har vonde drømmer om at neste dag har de  ikke mere mat eller vann. De har ikke tak over hodet en gang mange av de. Mange lever på gata eller i bushen med pappesker over seg. Det er helt jævlig! 

Så nå skal jeg gå på skolen å gjøre det "bra" på de to prøvene jeg skal ha fordi jeg ikke har øvd nok og det har jeg meg sjøl å takke for. Jeg har ingen å skylde på. Jeg går på skola hver dag og tenker at jeg er veldig heldig som får gå på skole og lære, så jeg senere kan ta meg en utdannelse, Hjetet mitt gråter for alle de barna i Romania og Kongo som aldri får muligheten til å gå på skole uansett hvor mye de ønsker det. Tenk på det! De ØNSKER å gå på skole, mens her hjemme skulker vi skolen fordi vi syns det er kjedelig !

Her er det bare å skjerpe seg alle sammen! Gå på skola og vær glad til for at du i det hele tatt får gå på skole, GRATIS og lære så du kan få en bra utdanning senere i livet. Her kan vi alle hjelpe til og gjøre en forskjell !

-Sandra- 

Til Gunnhild Corwin

  • 11.09.2011 - 11:39



Tusen takk til deg Gunnhild Corwin. Tusen takk for nok en utrolig fin bok! For bøkene du har skrevet og delt med omverdnen. Måten du skriver på fenger meg på både godt og vondt. Når jeg leste Idas Dans gråt jeg fra side 1 - 298 og syns livet var og er blodig urettferdig. Når jeg nå har lest Etter Dansen følte jeg gledestårer, lidelse og engasjement fra siden 1-203. Du skriver så vanvittig bra! Jeg har lest mange bra bøker, men dine to bøker er noe helt spesiellt og har fått sin egen plass i hjertet mitt. Jeg tenker ofte på deg, Gunnhild. Du har virkelig gjort noe med meg. Etter å ha lest dine to bøker om deler av livet til Ida og samtidlig ditt eget har jeg fått et annet syn på livet. Jeg setter mere pris på ting, jeg ser de små tingene og jeg tenker på hva jeg vil med livet mitt. 

Jeg vet hvor jeg vil i livet. Jeg har planer og har tenkt til å gjennomføre de. Jeg er nå like gammel som det Ida var da hun fikk Leukemi. Jeg har starten 3.året på videregående. Russ til våren. Livet leker for meg Gunnhild og jeg har tenkt til å leke med! Jeg har tenkt til å leke med livet i fulle åndedrag til det ikke er mere luft i meg! Til jeg faller om av ren kjærlighet til det livet jeg har fått. Til jeg syns jeg har lekt nok og sier at nok er nok. 
Jeg sendte deg en e-pst etter å ha lest Idas dans om at jeg var redd for å leve livet, redd for  å misslykkes og dø. 

Svaret jeg fikk på den e-posten var jo såre enkel, og at jeg ikk hadde tenkt det før var helt rart. "Du skal ikke være redd for å leve livet, du skal være redd for å ikke leve livet" var det svaret jeg fikk. Så enkelt og så vakkert! Dette var det som fikk meg til å tenke, se opp fra den svarte asfalten og skoene og heller ser opp og rundt meg. Selv om jeg har en svart dag så betyr ikke det at alle har det. Alle andre rundt meg lever jo livet! Alle har vi sånne dager, men alle har ikke sånne dager samtidlig. Heldigvis! 
Jeg blir rørt og imponert over hvor flott du takler tapet av Ida, ikke bare du men Bjarne, Vibeke, Cecilie og Fredrik. Dere gjør det med kjærlighet og omsorg for hverandre og midt oppi  det har dere Ida med dere, hele tiden. 

Ida er Ida med stor I! Hun fikk det best av det beste og det beste av alt. Hun hadde og har fortsatt deg Gunnhild. Du lovte henne å ikke gå til grunne, det har du klart å holde. Du har gjort det motsatte! Du har reist deg enda høyere, gitt mere kjærlighet og omsorg for alle rundt deg på grunn av Idas sykdom. Du har vist en enorm styrke og stahet som ingen kan komme nær. Du vet, det er jo ikke uten grunn at du heter Gunnhild - Det betyr jo tross alt stridsmøy.

Tusen Takk Gunnhild Corwin

-Sandra-  

Etter Dansen og AUF

  • 10.09.2011 - 10:59

I går var jeg på CC Gjøvik sammen med Mari L og shoppa litt. Det var utrolig koselig !!!! 
Jeg var innom en bokhandel og så etter Etter Dansen, men tenkte at den kommer sikkert ikke ut før den 15. september. Men jeg gikk bort til kassa og spurte og da hadde de faktisk fått den. Jeg fikk øye på boka like etterpå litt bortenfor kassadama. Den hadde nok akkurat kommet for boka stod ikke ute blant de andre bøkene ennå. ENDELIG skal jeg få lese fortsettelsen på Gunnhild Corwins historie om hvordan det har gått med henne og resten av familien etter Ida gikk bort. Jeg gleder meg :) 

Nå istad spurte jeg pappa om jeg kunne få bli medlem av AUF, og det var selvfølgelig helt greit. Så jeg gikk å sjekket e-posten min og da hadde jeg fått svar om at jeg kan få bli medlem og litt praktisk info. Så nå er jeg snart medlem av AUF også. Noen jeg ser veldig fram til og gleder meg til å bli med i de unges politikk og kjempe for framtida <3 


-Sandra-

AUF

  • 08.09.2011 - 21:51





Jeg vil bli medlem av AUF Hedmark. Fordi jeg vil være med å kjempe for det de står for!!! 

<3 Mer demokrati og mer åpenhet <3 Gratis skolegang <3 flerkulturellt land uten krig og elendighet <3 

-Sandra-

Etter Dansen

  • 08.09.2011 - 17:07



Denne boka har jeg ventet leeeenge på ! Den kommer ut i butikkene den 15.September og jeg gleder meg. Da jeg leste Idas dans første gangen, rant tårene fra første til siste side. Denne gangen tror jeg det blir annerledes. Boka handler om livet etter Ida gikk bort, om det å ha sorgen som sin følgesvenn gjennom livet og bearbeide sorgen. 

-Sandra-

Nikevinn

  • 05.09.2011 - 21:57





nikevinn

Blærekatar

  • 04.09.2011 - 12:41

Da hadde jeg blærekatar igen da:( Jeg har hatt det 4 ganger før og er rimelig lei. Men det går greit når det er lange mellomrom. Siden jeg har hatt det så mange ganger viser jo det bare at det er kronisk og at jeg kanskje må slite med å få det et par mange ganger iløpet av livet. 
Har ikke noe å skrive om i dag og ikke helt i humør heller. Bildene fra bursdagen i går kommer litt senere i dag ! 

-Sandra-

Vasking og Parteeeyyyy

  • 03.09.2011 - 09:13

I dag er det Lørdag den 03.09.11. Dagen min i dag kommer til å bestå av vasking og bursdagsfest hos min kjære veninne Mari som fylte 18 år i går. eg skal vaske hos naboen og tjene litt penger, så må jeg hjem å ordne meg til bursdag. Jeg grugleder meg litt til vaskinga. Ikke det at det er skummelt å vaske, men når du skal begynne å vaske borte hos andre blir det noe anna enn om du vasker hjemme. Men jeg kjenner disse folka godt og hvis de bare sier hvordan de vil jeg skal vaske så skal vel det gå bra :) 

-Sandra-


Beyonce og Carlos Santana

  • 02.09.2011 - 21:09

Det største jeg har opplevd er å være på konsert med Beyonce og Karlos Santana i Vikingskipet (Hamar). Beyonce-konserten var jeg på i 2007 og Carlos Santana i 2010. Dette er to store stjerner som kom til lille Norge og ikke minst til Hamar. Jeg har ikke andre ord for å beskrive disse konsertene som Overveldende! Det var helt rått! Begge har sine sjarmerende trekk som gjør at jeg liker dem! Beyonce er flink til å synge og Carlos er flink på alle slags gitarer ! Dette er to artister som begge fortjener masse ros og skryt! For de som ikke var der? Dere gikk glipp av noe VELDIG stort. Minnene om disse to konsertene kommer jeg aldri til å glemme ! 
Jeg valgte å skrive om dette siden dette er to store stjerner fra utlandet og siden konkurransen handler nettopp om å vinne en reise til utlandet, så syns jeg dette passet seg ganske så godt :)

-Sandra- 

Isadoravinn

Trenger forslag

  • 02.09.2011 - 20:59

Jeg sitter på rommet mitt og tegner på datan. Problemet er bare at jeg ikke vet hva jeg skal tegne? Kan noen komme med noen forslag ? Du kan godt komme med noe du syns er fint og få bildet etterpå :) ? Så kom med forslag a folkens, da hadde dere vært snille :D

-Sandra- 

LAGER HEADER GRATIS

  • 01.09.2011 - 22:09

Hei! Tenkt å skrive et kjapt innlegg før jeg legger meg i dag :) I dag har jeg hatt en av de dagene hvor jeg fikk lyst til å endre header. Disse dagene venter jeg på og jeg blir helt i ekstase når de førstes kommer. Jeg lager headeren selv og har veldig god fantasi, gode programmer til å lage en header akkurat sånn jeg vil ha den. Før i dag prøvde jeg meg fram litt og til slutt endte jeg opp med en header. Nå i kveld fant jeg ut at jeg bare måtte endre den. Jeg fikk et mye bedre bildet oppe i hodet mitt som sa at jeg bare måtte endre. Så nå får jeg se hva dere leserne syns?
Header 1






Header 2





Header 3



Og en ting til! Jeg lager header gratis for de som ikke har kreativitet, motivasjon eller tid til å bedrive tiden med sånn! 
Send meg bildet du vil ha på e-post og legg med hva du vil skal stå på den så fikser jeg en til deg :D!! Dette gjør jeg med glede <3 


?Hvem syns du er finest ? 

-Sandra-









 
 


















Fotografering til evig tid

  • 01.09.2011 - 17:10























-Sandra-









Opp og Ned

  • 01.09.2011 - 09:01



Alle har vi sånne dager. Noen dager går opp, andre ned. På en måte er dette bra for det gir variasjon i hverdagen selv om de fleste foretrekker opp-dagene. Men man kan jo ha ned-dager og alikevel oppleve mye fint. Man kan ha en dag som begynner opp og ender ned eller motsatt. Hvis alle dagene hadde vært like hadde det blitt veldig kjedelig til slutt mener jeg. Hvis alle dager i året hadde vært ned hadde det blitt veldig slitsomt og deprimerende til slutt. Men hvis alle dagene i året hadde vært opp dager hadde ikke det hatt så mye å si tror jeg. Livet skal bestå av nettopp disse dagene her. Opp og ned i forskjellige retninger og i forskjellige variasjoner. Jeg mener at dette gjør livet verdt å leve. Livet har vi fått for å leve det en gang og da skal vi bare gi blaffen i om vi har flere ned-dager enn opp dager i perioder og sette pris på at vi har fått livet  gave. Som jeg har nevnt i noen innlegg før så må vi leve HER OG NÅ! Det var det som dukket oppp i hodet mitt i dag som jeg bare måtte få ned på "papiret". 

I dag skal jeg ha tysk glosepøve og jeg gleder meg. I går satt jeg å pugga gloser til jeg kunne det fra tysk -norsk og fra norsk til tysk. Så hvis jeg ikke får alle riktige på denne prøva blir jeg nok veldig overraska!. Nå har jeg fritime og etterpå har jeg Historie. Etter mat har jeg engelsk for å så ha ennå en fritime også skal jeg a tysk :) Så dette blir nok en bra dag. 

?Hva gjør du på skola i dag?  

-Sandra-

hits