hits

Et r i sorg

  • Publisert: 25.08.2017, 13:47
  • Kategori: Om meg
  • Hei ♥

    Hvis noen, for et r siden hadde fortalt meg at "Om et r vil du fortsatt ha kjrlighetssorg" hadde jeg ledd. Jeg fnyste da jeg kom over en artikkel, over ei som hadde hatt kjrlighetssorg i et r. Noe s teit. Det gr jo ikke an! Ingen har kjrlighetssorg s lenge, tenkte jeg. S feil kan man ta. Det har gtt et r og selv sitter jeg fler p en sorg.  

     

    For et r siden ble jeg singel. Jeg fikk hre "Det er ikke deg, det er meg." Gutten som jeg var og er fortsatt s glad i, bestemte jeg seg for at det ikke var riktig fortsette. Det var et sjokk, og jeg sitter fortsatt som et sprsmlstegn nr jeg tenker p det. Fire og et halvt r sammen ogs tok det plutselig slutt. Det var s ubehagelig at jeg unngikk prate om det med mine nrmeste venner og familie. Om hvordan jeg egentlig hadde det. Snn er det enn. Jeg sier det jeg m. Ikke mer, fordi jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har ikke noe svar. Hver gang jeg kommer inn p det, knyter magen seg og trene presser p. Ogs nr jeg er alene. Nr jeg er sammen med andre kan jeg bestemme selv hvordan jeg vil fremst. Alene gr ikke det. Det blir et speilbilde, hvor jeg ser p jenta i speilet. Jeg vet at hun innerst inne er knust, men det kommer ikke til uttrykk, fordi jeg er redd for at det skal rakne. Hvis jeg ikke viser sorgen ovenfor meg selv, er det enklere ikke vise den til andre. Nr jeg er alene og trene har presset p, nsker jeg innerst inne at jeg bare skal knekke sammen. F et skikkelig grine anfall, s kanskje det blir bedre. Men hva gjr jeg hvis jeg tillater dette? Hva om jeg tillater meg selv grine og det ikke stopper?. Jeg husker at jeg grt for meg selv, nesten hver dag den frste tiden. Alt var kaos. Etterhvert merket jeg at det kunne g uker mellom hver gang jeg tenkte p det.

    N har sorgen endret seg. Jeg fler ikke sorgen i form av trer, men i stedet fler jeg mer p savn. Mang en gang har jeg flt p trangen til g videre. "Han gr jo videre, da m jo jeg ogs det" har jeg tenkt. Dessverre er det ikke s enkelt, uansett hvor mye jeg skulle nske det. Trangen til g videre er der, men kroppen vil ikke. Om noen kunne fortalt meg en oppskrift p kjrlighetssorg hadde det vrt enklere. Det er det heller ingen som har. Vi er s forskjellige. Hvis noen bare kunne truffet et punkt inni meg, sagt noe som fikk meg til grte skikkelig. Jeg venter ikke p en reaksjon, jeg bare vil komme over barrieren s jeg kan g videre. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg gr videre. Det kan sammenlignes med gjre noe nytt. Tenk deg at du ser noen som hopper i fallskjerm. "Det vil jeg ogs f til" tenker du. Ja, du vet jo hva du m gjre rent fysisk for f det til, men du m komme over en kneik psykisk for faktisk gjennomfre det. I lpet av det siste ret har jeg vrt p noen dater. Naturlig nok har jeg tenkt at det er snn jeg skal komme meg videre. Det er ikke ndvendigvis det som skal til for g videre. Jeg har vrt gjennom hele flelsesspekteret mitt. Fra knust, til fle sorg og sinne, til tenke at dette gr jo bra, videre til at jeg har flt glede. Det har pendlet ganske bra mellom disse stadiene. I dag vet jeg ikke helt hvor jeg er. Jeg fler p en sorg, samtidig som jeg klarer vre glad. Det er mye glede seg over. Da jeg ble singel var jeg bekymret for ikke klare siste ret av studiet, men jeg klarte det. Vi er sterkere psykisk enn det vi tror. Spr du meg hvordan jeg har hatt det vil jeg nok si "s der" eller "bra", men sannheten er at jeg har hatt et helt r i sorg.  

     

    Sandra

     

     

  • Publisert: 25.08.2017, 13:47
  • Kategori: Om meg
  • 0 kommentarer
  • Den nye tilvrelsen p Dokka

  • Publisert: 20.08.2017, 21:35
  • Kategori: Jobb
  •  

    God kveld! 

    N er det virkelig p tide med en oppdatering her. N har jeg alts bodd her p Dokka i hele to uker og det har skjedd en hel del. Det starte i min frste faste jobb har vrt skikkelig morro. Ukene har gtt med til sette seg inn i alle rutiner og f oversikt over alle pensumbkene, snn at elevene ikke kommer til et skikkelig kaos. Heldigvis hadde min forgjenger sortert alle bkene i sine riktige bunker snn at jobben ikke har blitt s stor for meg. Jeg m beklage hvis dette innlegget blir litt rotete, men det har skjedd s mye at jeg ikke vet helt hvor jeg skal starte. Jeg mtte opp til riktig tid frste dag og ble tatt i mot med pne armer og alle her er veldig imtekommende. Det var betryggende. Etter det har det gtt i sette seg inn i rutiner. Den frste uka var mamma her sammen med meg, s vi koste oss etter jobb med turer i nrmiljet, s ble jeg litt kjent ogs i samme slengen. Nr en flytter til et nytt sted, mener jeg at det er viktig gjre en innsats for komme inn i lokalmiljet, noe jeg da alts har gjort. P tirsdag dro jeg p fotballtrening med 4.divisjon, noe som var veldig gy. Jeg holdt ut hele treningen og det viste seg at jeg ikke var i s drlig form som jeg hadde fryktet. I morgen er det fotballtrening igjen, og p tirsdag skal jeg prve meg p frste korvelse! Jeg stortives i min nye leilighet og har ftt p plass s og si alt, mangler montere nattbord, som jeg kjpte nr jeg var hjemme en tur i helgen. Det skal ogs sies at jeg ikke hat hatt nett disse to frste ukene, derfor har jeg vrt fravrende fra bloggen. Dagene har vrt s innholdsrike at hodet mitt har holdt p eksplodere og skuldrene har vrt litt hyere enn til vanlig. N begynner jeg lande litt i min nye tilvrelse og jeg gleder meg snn til fortsettelsen! 

     

    Sandra

  • Publisert: 20.08.2017, 21:35
  • Kategori: Jobb
  • 0 kommentarer