M.I.A - Bad Girls

  • 31.05.2012 - 22:46



?HVA SYNS DU OM SANGEN?

-Sandra- 

Lill Regine - Judas

  • 30.05.2012 - 20:49



Lill Regine er kjempeflink til å synge syns jeg :D Digger stemmen hennes! 
Hun synger i EDTC som er Hedmarks beste ungdomskor! De er skikkelig flinke! Hvis du vil høre dem kan du dra til Veldre kirke på Søndag, konserten starter kl 18.00 og koster 100 kr for alle over 18 og 50 for barn under 18 år :)! Det er verdt det! 

?Hva syns du? 

-Sandra- 

En kjærlighets undringer

  • 29.05.2012 - 16:52

Det var i 8. eller 9. klasse, en gutt i klassen som jeg likte veldig godt. Han var en av de typene som var populære og tiltrakk seg jentene. Mine tanker lengtet bare etter hans pene smil og rungende latter. Men jeg var ikke en sånn jente som ble lagt merke til av guttene. Litt for sjenert var jeg nok. En tanke slo meg, at jeg kunne skrive på en lapp at jeg likte han og legge i penalet  hans. Det gjorde jeg med håpet om at han skulle like meg.Kjærlighet visste jeg nok ikke helt omfanget av og hva det betydde? Jeg hadde ingen anelse. Derfor var det en ufattelig stor skuffelse som skylte over meg når han beklagelig sa at han ikke likte meg på den måten. Jeg ble ikke knust, men jeg kjente at det hadde kommet noen følelser inn i bildet. Var jeg forelsket kanskje? Kjærlighet kan nesten bli for godt, en kan bli så forelsket at det oppstår smerter. Dog ikke direkte vonde smerter, men pinende smerter på grunn av følelsen av noe godt, fint og vakkert men også vondt og sårbart. Når en er forelsket kan det oppstå så mye og mange følelser, ja det er nesten helt overveldende. Hvis jeg ser en gutt som er helt utrolig kjekk, kan hjertet hoppe en ekstra gang, pulsen kan gå litt fortere og magen snurre salto. I de få sekundene disse følelsene varer kan en føle at man flyver på en rosa sky langt oppe i det blå. Jeg tror det kalles å være forelsket.

Alle følelser og tanker som oppstår kan være litt uvirkelige, og en vil kanskje ikke tro det. En må sette seg ned og ta en runde hvor en reflekterer og tenker over dette. Det kan bli litt vel mye, og oppe i alt kaoset av følelser kan det bli litt forvirring om hva som trekker mest. Av og til møter en kanskje den personen som man liker veldig godt, du blir fortumlet, rødmer og vet ikke hva du skal si. Desto bedre er det da hvis denne personen som du liker tar ordet, så slipper du å føle deg som en komplett idiot.Den følelsen vet jeg at det er mange som har hatt. Når en er forelsket, kan en fort bli litt kristen selv om man er ateist også. En får de tankene om troen og håpet på at kjærligheten du har for en person skal være gjensidig. Kjærlighet kan også handle om religion.I en religion handler kjærligheten ofte om guder. Hvis en ikke har kjærlighet til guden i sin religon, vil det gå deg dårlig i livet, og du blir på et vis straffet. Kjærlighet kan være så mangt, både av ting og følelser. Som da jeg var liten, hadde jeg en bamse, jeg tror det skulle ligne på en and. Den var så søt, med rutete bukser og en grønn hatt. Hvis jeg klemte på hånden begynte den å spille en melodi med andestemme. Det var et av mine kjæreste kosedyr, derfor var sorgen stor den dagen den ?døde?. Jeg begynte å grine fordi den ikke spilte mer. Sånn kan en form for kjærlighet være. God og vakker, men så tar den slutt og blir vond og uforståelig. Hvordan skal man kunne forstå kjærlighet når den kan være så kaotisk og pinefull? Er det meningen at en skal forstå kjærlighet? Eller skal den være undrende og uforståelig?


Når en er forelsket for første gang, er det som å komme inn i en helt ny verden som er ukjent. En vet ikke hva man har i vente og kanskje også ikke hva man kan forvente. Kjærlighet kan komme som lyn fra klar himmel og den kan komme med tiden. Det som er sikkert er at kjærlighet er for alle og det er iboende i oss som mennesker fra fødsel av. Det kan være vanskelig å beskrive og fortelle hvordan en har det som menneske når man er forelsket. Ingen kjærlighet er enkel, tvet i mot så er den vanskelig, kronglete og en skal undre seg over så mangt. En kan spørre seg hvorfor? Selv har jeg opplevd å være forelsket mange ganger uten at det har vært gjensidig. Når jeg var 17 år og gikk 2.året på videregående, var jeg ikke forelsket i en gutt som gikk i klassen, men jeg kjente at det bruste i blodet når jeg så han. Så forsiktig og varsomt jeg kunne, fortalte jeg han dette. Denne gutten hadde heller ikke de gjensidige følelsene for meg, så da måtte jeg bite i det sure eplet, igjen.


Det som gjør kjærlighet så uforståelig er at en kan finne den flere ganger, igjen og igjen finner en kjærligheten. Dog den da forandrer seg, men desto finner en nye muligheter og undrende spørsmål. Spørsmål om hvorfor en kjærlighet kan være så fravikende fra en annen. Skuffelsen kommer fordi en tror at kjærlighet er kjærlighet, uansett. Men sånn er det ikke. Kjærlighet kan variere i både opphav, følelser og tidsrom. Det er også stor forskjell på å være i kjærlighet og ha kjærlighet. Hvis en er i kjærlighet, kan en jo snakke om å være på et sted hvor man føler kjærlighet til stedet. Hver gang jeg går ut i en stor blomstereng, da føler jeg meg lykkelig. Å være lykkelig kan også være kjærlighet. Derimot å ha kjærlighet er noe annet. En kan ha kjærlighet til andre mennesker rundt seg, som er en veldig fin form for kjærlighet. Den beste kjærligheten jeg liker å ha er kjærligheten til livet. Livet i seg selv kan være en kjærlighet på både godt og vondt. Sommeren 2011, da skjønte jeg virkelig hva kjærlighet kan bety. Hva det betyr å ha ekte kjærlighet for andre. Det som rammet Norge som nasjon var ufattelig, vi ville ikke tro at det hadde skjedd. Istede for å ta igjen for det som hadde skjedd med vold og ugjerninger, viste det norske folket mer kjærlighet enn noen gang før. Det var helt overveldende. Rosene fikk statusen som symbolet på kjærlighet. De symboliserte kjærligheten mellom enkeltmennesker og det norske folket som en enhet. Sammen ble vi sterkere og mer åpne med rosene.  Hvis vi trekker dette litt lengre, så vil jeg si noen ord om Utøya. En øy som symboliserte kjærlighet, ikke bare fordi den er formet som et hjerte, men også fordi det var så mye på øya som kunne symbolisere det fine ordet. Menneskene og det de sto for snakker for seg selv.


Da jeg gikk i 8. eller 9.klasse likte jeg en gutt. Kjærligheten var helt ukjent for meg og jeg visste ikke hva jeg gikk til. Hva kunne jeg forvente og hva forventet kjærligheten av meg? Nå i dag, 2012 er jeg snart ferdig med videregående. Jeg liker en gutt og gutten liker meg, for vi er kjærester. Kjærligheten blomstrer, og hva kjærlighet er? Jo, det vet jeg. Etter mange års undring med masse følelser på både godt og vondt. Kjærligheten har lært meg og ikke minst gitt meg veldig mye. Igjen på både godt og vondt. Det må en nesten bare regne med, for kjærligheten skal være sånn, den må være sånn. Det er viktig og nødvendig. Ellers betyr den ingenting, og kjærlighet skal bety noe. Den skal bety mye, uansett om det er uforståelig eller ikke. Alle mennesker er vi avhengig av kjærlighet. Jeg tror ikke det er en sannhet eller en konklusjon, men noe som er i hvert enkeltmenneskets liv. Det sies ofte ??..for tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærligheten?. Hvordan kan man vite at kjærligheten er størst, hvis også tro og håp er kjærlighet? Og hvis alt kan være kjærlighet, hva er virkelig kjærlighet da og hvilken funksjon får det? Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet er, men kanskje jeg ikke gjør det lengre allikevel? Jeg undres.

?Hva syns du om teksten? 

-Sandra- 

Gift Of A Friend - Maria Marinèla Nilsen

  • 28.05.2012 - 20:18






Hei! 

Dette er sangen til Maria og meg. At vi ikke har funnet ut det før! På Fredag er det 4 uker til Maria kommer til meg og jeg gleder meg som et lite barn på  julaften! Den 3.Juli drar vi sammen, alene for første gang til Romania, hjemlandet vårt <3 Vi er så stolte av å komme fra Romania at vi ikke får beskrevet det! Men vi er også veldig takknemlige for at vi kom til Norge, noe vi heller ikke får satt nok pris på. Vi prøver så godt vi kan! Jeg syns det nesten er helt uvirkelig at vi igjen skal til Romania når det 5 år siden sist (tuller du?) :O Jeg skjønner det ikke....men gleder oss, det gjør vi! 

KJEMPEGLAD I DEG, MARIA BESTEVENN <3 

-Sandra- 

Eurovision Song Contest

  • 27.05.2012 - 14:32













Hei og god Søndag!

Er det mange som så på Eurovison Song Contest i går? Det gjorde jeg! Det var helt forferdelig at Norge kom på siste plass, hvem skulle trodd det? :O Men at Svergie kom på første plass var jo nesten en  selvfølge :) Det var mye variert musikk og mange meninger. Heldigvis hadde jeg også Romania som jeg kunne heie på! De gjorde det mye bedre enn Norge og havnet på en 12.plass <3 Helt utrolig! Hvis jeg skal si en sang jeg definitivt likte beste, så var det Greece sin sang Afrodisiac! Den var helt utrolig bra! Men nå var det jo Svergie som vant da, og selvfølgelig gratulerer til de....men, stakkars Tooji! Han hadde til og med bursdag! Han kan ikke ha det helt bra i dag tror jeg :O Men vi må huske på at han kom langt når vi tenker på fjorårets bidrag. Stella med Haba Haba kom jo ikke til finalen en gang! 

?Hvem var din favoritt under årets Eurovision Song Contest? 

-Sandra- 

Identitet, felleskap og ansvar

  • 25.05.2012 - 16:32


Hei! 

Jeg vet et om et vakkert sted, et paradis hvor det finnes en felles identitet, et felleskap og ansvar for andre mennesker. Når dette paradiset ble endret til helvete 22.Juli, så ble identitet, felleskap og ansvar enda viktigere. Det ble mere tydelig! Vi fikk mere respekt for hverandre, vi ble mer åpne og vi viste mer kjærlighet enn noen gang. Jeg nevnte ingenting om dette i eksamensoppgaven min som handlet nettopp om dette med identitet, felleskap og ansvar. Men jeg skriver nå i etterkant lett et innlegg om det. Norge som nasjon gjorde helt det motsatte av det Breivik ville at vi skulle. Vi vant, han tapte. Hva jeg syns om Breivik skal jeg ikke skrive noe om, for det vil jeg ikke bruke ressurser på. Men å skrive om Norge som nasjon og det norske folket gjør jeg gjerne med glede! Identiteten vår er at vi snakker norsk, spiser norsk mat, vi leser norske aviser, vi ser på norsk tv, blant annet. Alt vi gjør som gjør at vi får en egen identitet, skaper igjen et felleskap. Selv om de som bor i Nord ikke kjenner de i Sør, er det allikevle et felleskap. For å sørge for at det blir skapt et felleskap må vi ha ansvar for hverandre. Dette er tre viktige ord som beskriver mye og som henger veldig godt sammen. Akkurat som Tro, håp og kjærlighet. Disse fine, naturlige ordene knytter vi også gjerne til 22.Juli. Jeg tenker på alle de som måtte sitte med troen og håpet på at deres kjære skulle komme fra det hele i live, men som desverre måtte innse at det ikke var noe mer og at deres kjære var borte. På grunn av dette igjen ble det skapt et hav kjærlighet via roser, klemmer, kort, sanger og tårer. Helt siden denne dagen har jeg som person lært meg å sette mere pris på livet, vise mere omsorg for andre. Norge som nasjon har for lengst vist at vi vant over frykten. Sorgen derimot er her fremdeles for mange, de som sørger over sine kjære må vi ikke glemme! De er viktige og vi andre som står rundt må sørge for at de føler at de er en del av et felleskap. Vi er nasjonen Norge hvor alle skal med og ingen skal bli glemt av oss <3 

-Sandra- 

AKSJON UNDERSKRIFTSKAMPANJE

  • 24.05.2012 - 22:15








-Sandra- 

1/4

  • 23.05.2012 - 15:08



Hei alle sammen! 

I dag har jeg hatt eksamen nr.1 og det gikk ...ja, hva skal jeg si? Magen kribler fordi jeg følte det gikk bra, mens hode sier at det ikke gikk bra. Jeg møtte opp, gjennomførte og leverte så da skal ingen klage egentlig. Jeg gjorde mitt beste for å skjønne oppgaven, tenkte nøye og lenge på hva jeg skulle skrive og vips, så var det 5 sider. Når jeg startet og var på side nr. 2 tenkte jeg bare på at jeg ikke kom til å klare å skrive såå mye som 5 sider, men så gikk det opp et lys for meg, at jeg klarer jo alt, bare jeg vil ;) Hvordan det gikk vil tiden vise og nå kan jeg ikke snu. En deilig følelse i grunn. Når jeg skulle begynne å gå hjemover, kom Tony og spurte om jeg ville sitte på, da ble jeg veldig glad! Han er en så koselig gutt, skikkelig blid og sprudlende. Noe som er bra i disse eksamens tidene. Nå sitter jeg ute på verandaen i skyggen og svetter, namnam! Det er jo sååå varmt :) (Jeg klager ikke, hihi^^). Det er deilig at sommeren endelig kommer etter en lang vinter og vår med mye regn og dårlig vær. I går var det 22.Mai. 10 mnd har gått siden 22.Juli og det er fortsatt helt uvirkelig, samtidelig som man bare må forsone seg med at det som har skjedd har skjedd og det kan ikke endres :(  All respekt og medfølelse til de som er inne i en tung tid med å vitne. Det må være kjempetøft og jeg selv klarer ikke sette meg inn i hvordan det er. Jeg tror alle kan slippe ned skuldrene litt når dette er over. Men så kommer det en periode nå hvor vi igjen begynner å nærme oss 22.Juli. Det blir en veldig tøff dag for hele Norge utenom Breivik da selvfølgelig. Jeg har fundert på hvordan den dagen kommer til å bli. Selv har jeg meldt meg på Utøya-dagen 2012 den 22 Juli. Jeg er ikke påmeldt ennå, ikke før jeg har fått en bekreftelse på e-post. Jeg som ikke var der 22.Juli, gleder meg faktisk litt til å dra dit. Ikke for det som skjedde der, men jeg har sett øya i blomstring og fint vær - det er sååå nydelig der! Det verste når jeg var der sist, var å tenke på og få de bildene i hodet av at her har ungdommer løpt for livet, her har folk dødd, her ble breivik pågrepet. Jeg har sett på noen av bildene jeg tok der og det ene skremte meg litt, for der jeg stod å tok bilde sånn ca da, der ble Breivik pågrepet. Det er ekkelt å tenke på! Men så kom bildet av en nydelig rose <3 Den fine, gule rosen som jeg festet i gjerdet på kjærlighetstien. For Marte og Maria <3 

-Sandra- 

Til Marte Fevang Smith

  • 21.05.2012 - 14:06




Hei! I dag skriver jeg igjen et innlegg til deg, Marte. Fordi jeg tenker spesiellt mye på deg akkurat i dag. Jeg tenker på deg hver dag. Helt siden 22.Juli har jeg tenkt på deg selv om jeg ikke visste hvem du var og kjente deg på det tidspunktet. I dag derimot vet jeg hvem du er, jeg har møtt deg en gang, gitt deg julegave fra London og fått klem av deg. Jeg har drømt om deg og Maria. I Mars var jeg selv på Utøya og fikk se det vakre paradiset. Jeg syns det var helt nydelig der, til tross for det som har skjedd. Det var sterkt, selvfølgelig også for meg og mange andre som ikke var der 22.Juli. Det gjorde veldig godt å få se stedet. En fin og gul rose festet jeg i gjerdet der du ble skutt. Og for Maria, selv om jeg aldri har møtt henne eller kjent henne. Det er rart hvor knyttet man kan bli til personer, selv om man aldri har kjent de. I Desember så jeg deg for første gang. 22. Desember. Du stod i en gjeng, sammen med Frida og Herman rett ved siden av oss. Når jeg så deg der kjente jeg på nervøsiteten for å snakke med deg og overekke gavene. Hvorfor vet jeg ikke, men det var nok fordi jeg var redd for å si noe feil eller virke for påtrengende. Når vi hadde satt oss begynte jeg å fundere på når jeg skulle gi deg gavene. Enda verre ble det når du satt deg rett foran meg! Jeg var nervøs, redd, lei meg og alt på en gang. Men så tok jeg meg sammen og satte meg ytterst på benkekanten og sa "Marte?" litt mere som et spørsmål for å være sikker på at det var deg. Du snudde deg og sa "Hei" tror jeg før du smilte. Så overrekte jeg gavene og du sa "Du må få en klem" eller "Jeg må få en klem da" eller noe i den duren. Hvertfall, jeg fikk en klem før gudstjenesten begynte. Resten av tiden satt jeg å fulgte med på deg. Jeg kunne se hvor vondt du hadde det, jeg tenkte på deg og Maria. Hvor gode venner dere var. Og fortsatt er, for troen på at hun er i livet, sammen med deg er sterk! Som jeg har sagt sååå mange ganger før, men som jeg aldri får sagt nok er at du er så sterk og modig! Jeg blir så imponert av såne mennesker. Hvor du henter styrken fra vet jeg ikke, men det er kanskje bare noe som er iboende? Eller kanskje fordi du må leve for 10 personer?. I dag har du vitnet. Jeg har fulgt med deg og igjen, jeg blir helt rørt av å kjenne en ung kvinner som deg. Du stod fram og fortalte din historie. Tøft var det og det vet jeg, men du gjorde det for alle de som ikke fikk fortalt sin historie, de som vi mistet. Du har et hjerte av gull og mere til. Et menneske som tenker på alle andre før deg selv og som vil være der for andre som trenger det. Men også den Marte som må få trøst og løftes opp av andre. Det er lov. Da jeg var på Utøya i Mars, så jeg deg. Men jeg tørte ikke gå bort uansett hvor mye jeg hadde lyst. Lyst til å gi deg en god klem fordi jeg har blitt glad i deg. Jeg tørte ikke. Redselen for å gjøre ting verre eller være i veien er stor. Det er noe jeg må jobbe med. Jeg er flink til å skrive om hvor glad jeg er i folk rundt meg, men alt blir vanskelig å sette ut i praksis. En dag Marte, en dag skal jeg gi deg en klem igjen og si at jeg er glad i deg! <3 Fordi du er en jente som fortjener alt godt fordi du er et godt menneske! Alltid husk det. 

-Sandra- 







18.05.12

  • 18.05.2012 - 15:45



I dag har jeg det skikkelig bra! Har vært hos Mari å tatt bilder. Mange bra og en del dårlige som har blitt sletta. Vi ble fornøyde da og det er det som er det viktigste. Senere kommer Gjermund å henter meg. Jeg skal være over der til Søndag <3 Det blir koselig. I morgen kommer Mari NL og Emil, vi drar til Svergie også skal vi spise mat hos Gjermund på ettermiddagen/kvelden :D! Det at det er langhelg gjør heller ingenting :)! 

God helg alle sammen! 

-Sandra- 

Hva syns du?

  • 15.05.2012 - 16:55









-Sandra-

A Wish

  • 14.05.2012 - 19:21



Hei! 

På bilde ser dere en gutt og en jente. Jenta, det er meg. Gutten, det er Andrei. Vi bodde sammen på barnehjemmet i Romania med mange andre barn. Historien min har jeg jo fortalt allerede, men hvordan gikk det med Andrei? Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at han aldri ble adoptert! Det var mange som fikk tildeling på han, men han ble aldri adoptert. En liten margin, så kunne han også kommet til Norge. En underskrift som aldri kom på papiret. Fordi faren skulle ha masse penger for det, noe han ikke fikk. Andrei, gutten som spiste så mye sjokolade så han mistet håret, lille Andrei. Jeg har tenkt på han fra jeg kunne huske han. Hva har skjedd med han? Hvor er han? lever han? Hjertet mitt brenner for Andrei, at han skal være i live og ha det bra! En dag, så kanskje jeg finner deg igjen, og da skal jeg gi deg en stor klem selv om jeg "aldri" har "kjent" deg. Jeg husker ikke at jeg har stått ved siden av deg, tatt bilde med deg og spist sukkertøy med deg, men jeg har det på bildet og i hjertet mitt. For du vil alltid forbli i hjertet mitt, uansett. Jeg skal ta deg med gjennom livet i håp om at en dag, da skal jeg finne deg og gi deg den klemmen! Ford hjertet mitt brenner for deg <3 

-Sandra- 

CRP 19

  • 12.05.2012 - 07:49



Hei! 

I går var jeg endelig hos legen. Jeg grudde meg litt siden jeg trodde det var noe alvorlig. Men det var det ikke. Jeg kom akkurat inn døra til legekontoret, da legen min kom for å rope på meg, det var litt morsomt! Så, inne på kontoret fikk jeg beskjed om å beskrive hva slags symptomer jeg hadde. Det gjorde jeg, også begynte hun å lytte på meg. Deretter så hun i halsen min. Jeg setter meg ned igen, så sier hun at hun ikke finner noe galt i verken lungene eller halsen min. Neivel tenker jeg da, det er jo litt rart siden  jeg har så stygg hoste og vondt i halsen. Takket være det at jeg hadde hatt så høy feber så sier hun at de skal ta en CRP prøve. Flott, det var akkurat det jeg hadde håpet på, at jeg skulle få ta blodprøve :D! 

Så går turen til venterommer, jeg må vente for å komme inn på labben. Det tar ikke lang tid. Jeg kjenner ikke igjen dama som tar meg imot, men hun husker meg. Det er moren til en på teatergruppa mi! Hun begynte å snakke om hvor flink jeg var osv osv, siden jeg hadde så mye tekst. Etterpå går jeg ut igjen på venterommet og kommer inn igjen 2 min etterpå. Hun sier at CRP'n ligger på 19. Jeg skjønner ingenting, så jeg må faktisk bare se meg nødt til å spørre hva CRP og verdien 19 betyr. Det forklarer hun. Og for de av dere som ikke vet hva dette er og hva de forskjellige verdiene betyr, så skal jeg gi dere det her!

http://www.oriondiagnostica.no/produktgrupper_no?group=1.02 

http://www.lommelegen.no/artikkel/c-reaktivt-protein-crp


-Sandra- 


40,6

  • 10.05.2012 - 15:24

Hei! 

På Mandag fikk jeg skikkelig hodepine. På tirsdag ble den verre og på kvelden fikk jeg feber. I går hadde jeg 40,6 i feber på det meste og ellers har det variert fra mellom 38,5 - 40,1. I dag har jeg nesten ikke hatt feber, men har stygg hoste og hodepine. Så da vet dere hvorfor jeg ikke er her så mye for tiden. I morgen skal jeg ned på legekontoret å se om de har en ledig time til meg, så jeg kan få tatt blodprøver eller hvertfall funnet ut hva det er. For et eller anna er det. Jeg håper de sier at det er en helt vanlig forkjølelse som vl gå bort av seg selv ved tida til hjelp. Men jeg tror ikke på at det er det. Jeg har ikke vært sånn før når det bare har vært en vanlig forkjølelse. Så nå må dere krysse finge og tær for meg og håpe at jeg får time og finner ut av hva det er! 

-Sandra- 

Ned, ned og atter ned

  • 07.05.2012 - 21:18



Hei kjære lesere. 

Her kommer et såkalt deppa-innlegg. Jeg er nede i den store, mørke brønnen igen som ingen vil ned i. Allikevel havner man der et par ganger i løpet av det vi kaller livet. Nå er jeg nede i den brønen igen. Jeg er ikke der så ofte, men det er vondt når jeg først er der. Jeg må føle på smerte og sorg. Det er ikke morsomt! Men jeg klarer alltid å komme meg opp igen, takket være gode venner <3 Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem! 

-Sandra- 

Ukens blogg blir...

  • 03.05.2012 - 18:33

Hei! 

Siden jeg skal til Lillehammaer i helga og ikke får mulighet til å blogge i morgen så må jeg ta ukens blogg i dag. Siden det var bare en som hadde meldt seg på, så er det kun denne personen som kan vinne. Heldig med den :) 

Ukens blogg er: 

http://theaef.blogg.no/ 

Gratulerer! 

-Sandra- 

hits