hits

Klar for sesongen 2018?

  • Publisert: 23.04.2018, 17:00
  • Kategori: Trening
  • Hei!

    Da jeg flyttet til Dokka var det viktig for meg komme inn i lokalmiljet. Jeg vet at det er mange som syns at dette kan vre skummelt, og noen velger en enklere utvei; "bure seg inne" i stedet. For meg har det aldri vrt noe alternativ. Selv tok jeg initiativ, jeg googlet, fant grupper p facebook og gjorde meg til kjenne. En av veiene inn var begynne med en aktivitet. Bde kor og fotball stod p listen, s jeg ble med p begge deler. Det er helt klart skummelt bli med p noe, hvor du mter mennesker du aldri har sett eller pratet med. For min egen del har jeg ofte tenkt "Jammen meg bra at jeg er utadvendt". For det har mye si. Det gjr at terskelen til ta initiativ blir litt lavere. 

    I gr var jeg og det laget jeg spiller med p Biri. Vi spilte siste treningskamp fr sesongen braker ls den 7.mai. I gr spilte vi mot Biri, og ja, hva kan man si? Vi tapte 5-0, MEN det skal ikke st p innsatsen. Til vre et samarbeidslag (Etnedal/ Nordsinni), vi er i forskjellig alder (16 - 40 ca.) og ikke alle har drevet med fotball fast (hinthint), s syns jeg at vi spiller s godt vi kan. Det var ingen tvil om at Biri hadde en fordel i gr, for de hadde med seg s mange spillere, at ved pause s byttet de hele laget! Vi derimot hadde to innbyttere, s det var bare lpe det vi kunne samtidig som vi skulle unng skader. 

    Personlig er jeg veldig glad i fotball, bde det spille selv og se p. Jeg skrev for noen dager siden et innlegg om frykt. Det bor frykt i meg for mye forskjellig, men nr det gjelder fotball, s er det frykten for ikke vre god nok eller gjre noe feil. P det nivet som vi er, er det et helt eget fotballsprk, med termer om hvor en skal plassere seg etc. Det tok ikke lang tid fr jeg fant ut hvor jeg trivdes i forhold til nivet mitt, noe jeg er glad for. N er jeg jo ikke helt god p plasseringene heller, men jeg er p yttersiden av midtbanespillerne, og hvis jeg har forsttt det riktig s kan vel det kalles ving? I sfall s er jeg det. Et kjapt sk p google vil ha det til at det heter  side midtfielder. Siden jeg ikke har vrt med lengre enn siden etter jul, s har jeg startet som innbytter, noe jeg syns er greit. I den frste treningskampen fikk jeg spille ti minutter i andre omgang. I gr fikk jeg spille litt i bde i frste og andre omgang. Heldigvis. Det str ikke p kondisen min egentlig, for vil jeg ha ballen, s spurter jeg. Jeg liker si at da fr jeg bruk for 60m egenskapene mine. For de som ikke vet det, s drev jeg alts med friidrett p ungdomskolen og videregende. Nok om det. Uansett, til vre fersk i fotball p hyt niv syns jeg at det gr overraskende bra. 

    S da er jeg vel klar for sesongen 2018 da, eller? 

    Sandra

  • Publisert: 23.04.2018, 17:00
  • Kategori: Trening
  • 2 kommentarer
  • Du m ikke tro jeg liker det

  • Publisert: 22.04.2018, 10:00
  • Kategori: Helse
  • God sndag! 

    N som det endelig begynner og vres tenker jeg p sommeren. Sommeren 2018. Sommeren som skal bli s bra! Min frste sommer etter jeg fikk min frste, fast jobb. 

    Solen, Skyene. Regnet. Varmen. Kulden. Vinden. 

    Jeg vil vre tff. Jeg vil bade. Spise is. Jeg vil le og sl ut hret. 

    Vre ung. Sorgls. Leve livet. Nyte hver dag! 

    Bli brun. Lukten av solkrem. 

    G i bikini. Jeg vil g i bikini. Men du m ikke tro at jeg liker det. 

     

     

    Pskeferien 2017 

    Det er ingen hemmelighet at jeg er tynn. Det er snn jeg alltid har vrt. Tynn. Spinkel. "Du er jo tynn som ei flis" er en kjent kommentar for meg. Men ikke tro at jeg liker det. Det vre tynn er greit. Det vre litt for tynn er ikke greit. Det var ikke det for meg, da jeg vokste opp. N har det snudd, og "alle" burde vre tynne, slanke og passe inn over alt. Du m ikke tro jeg liker det. Jeg vil ikke, og er ikke en av de som bygger opp under kroppspress. Bildet over er et resultat av 100% bare meg. Ikke noe redigering. Ingen botox. Ingen silikon. Ingen matdiett. Ingen treningsplan. Jeg liker ikke at noe som har vrt med p bryte ned min selvflelse n er mere enn greit.  

    Det er frst n i senere r at jeg har begynt akseptere at jeg mest sannsynlig alltid vil vre tynn. Jeg aksepterer meg selv. Mange kjente personer der ute sier at de ikke vil vre med bygge opp under dagens kroppspress, men hva gjr de? Jo, de tar silikon, de tar botox, de opererer bde det ene og andre. Det blir  motstridende. Det blir dannet et bilde av det som er "ntidens kroppsbilde", som blir falskt. Vi vil ikke vre naturlige lengre. Vi er forskjellige alle sammen, og jeg mener at vi, som mennesker, m godta oss selv snn som vi er. Nr det er sagt, s mener jeg ikke at vi skal slutte ta vare p kroppen vr, vi skal ikke slutte trene og spise sunt. Jeg mener bare at vi m balansere det, finne en middelvei, uten at det skal tippe enten den ene eller andre veien. 

    Hvilke erfaringer har du med dagens kroppspress i samfunnet? 

    Sandra


    FLG MEG P FACEBOOK HER - FLG MEG P INSTAGRAM HER - FLG MEG P SNAPCHAT: @andreeasg93

     

  • Publisert: 22.04.2018, 10:00
  • Kategori: Helse
  • 2 kommentarer
  • Vi er ikke fryktlse!

  • Publisert: 21.04.2018, 17:00
  • Kategori: Blogg
  • Jeg vet ikke helt hvorfor jeg kom over dette, men p facebook s jeg plutselig en annonse for et webinar om hvordan man hndterer frykt. Jeg stoppet opp fordi jeg dro kjensel p navnet, og tenkte "Har ikke jeg lest en bok som han har skrevet?". Det er ikke noe galt med hukommelsen min, for joda, riktig, jeg har lest en av bkene hans. Dermed klikket jeg meg inn for lese om hva dette webinaret handler om. 


    Jeg meldte meg p webinaret til Espen Simonsen om hvordan hndtere frykt, som forvrig var gratis. Det eneste jeg trengte gjre var skrive inn navnet mitt og e-posten min, s kom resten av seg selv p e-post. Webinaret var p torsdag kveld kl.19, men da var jeg p fotballtrening. Da var det veldig fint at en har tilgang ut uken, snn at jeg kunne se det i dag tidlig. Jeg satte meg ute i solen, hvor jeg puttet i reproppene og lyttet og noterte flittig i en time.  jeg skal ikke skrive om alt som ble sagt p dette webinaret, men jeg vil gi noen av tipsene videre til dere. 

    Det frste jeg fikk beskjed om gjre: 

    ♥ P en skala fra 1 - 10 ; I hvor stor grad begrenser frykt deg i leve det livet du drmmer om? 

    For meg ligger dette sprsmlet p en 7, alts frykten som jeg fler p for ulike ting i ulike settinger er ganske stor. Dette er en drlig ting som jeg gjerne vil bli jobbe med. Espen mener videre at: 

    Den alle beste investeringen er i vr egen personlig utvikling, og bli et bedre menneske enn det vi var i gr 

    Det finnes tre ulike typer frykt: 

    • Ekte frykt - Dette er den frykten som kommer inn redder oss. En lifesaver. 
    • Sunn frykt - Dette er frykten vi har for miste noen og som skjerper oss. Vi frykter fordi vi elsker. 
    •  Irrasjonell frykt - Dette er den frykten som holder oss igjen fra gjre det vi har lyst til. Den frykten som gjr at vi ikke trr g utenfor komfortsonen vr. 
       

    Webinaret inneholder mye mere, og dette var bare en smakebit p noe av det Espen pratet om. Jeg fler at dette hjalp meg, i forhold til bli mere bevisst p hvordan jeg kan hndtere min egen frykt. Vi sliter alle sammen med en form for frykt, enten den er i liten eller stor grad. Du fr konkrete eksempler og metoder for hndtere frykten, noe jeg syns var lrerikt. I tillegg forklarer Espen p en veldig lett mte, uten store vanskelige ord. Jeg tror at alle kunne ha godt av hre p et snt kurs, for ingen av oss er fryktlse. 

    Du kan sjekke ut Espen sitt arbeid HER 

    Sandra


    FLG MEG P FACEBOOK - HER  FLGE MEG P INSTAGRAM - HER  FLG MEG P SNAPCHAT: @andreeasg93

  • Publisert: 21.04.2018, 17:00
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Flger du denne kontoen p Instagram?

  • Publisert: 21.04.2018, 10:00
  • Kategori: Blogg
  • God morgen!

    Alts, er det bare meg? eller er det flere som syns at det er litt sexy at menn leser bker?. Jeg ble tipset om en konto p Instagram og blir litt fascinert over alle disse mennene (ikke alle like hot for min smak) som leser. Allikevel, jeg liker den. Det m jeg innrmme. Og n vil jeg dele det med dere. 

     

    Hvis du syns at menn som leser er like sexy som det jeg gjr, s kan du flge kontoen HER 

    Hper alle fr en nydelig lrdag, hva enn du mtte finne p :) 

    Sandra


    FLG MEG P FACEBOOK - HER   FLG MEG P INSTAGRAM - HER   FLG MEG P SNAP: @andreeasg93

  • Publisert: 21.04.2018, 10:00
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • En mteplass for alle!

  • Publisert: 20.04.2018, 16:00
  • Kategori: AUF
  • Hei! 

    Jeg ser at det er flere og flere av bloggerene der ute som skriver bok. Vi skriver jo en slags bok p bloggene vre ogs. Det ligger naturlig for meg at jeg er glad i bker. Jeg har alltid vrt glad i bibliotek og det har betydd mye for meg i oppveksten. 

    Bibliotek har en egen lukt. Du kan lukte bker. Om de er gamle eller nye. I ny og ne kan du til og med lukte hvilke type mennesker som har lnt bkene. 

    Biblioteket er et viktig sted, og i videoen under kan dere hre innlegget jeg holdt p rsmtet til Hedmark Arbeiderparti i mars 2017. 

    Hva betyr biblioteket for deg? 

    Sandra

  • Publisert: 20.04.2018, 16:00
  • Kategori: AUF
  • 0 kommentarer
  • Sprklige gleder og gremmelser

  • Publisert: 20.04.2018, 09:00
  • Kategori: Blogg
  • God morgen! 

    P jobben har vi en bok som heter "Sjrlighet og sjttkaker - sprklige gleder og gremmelser". Som blogger syns jeg det er viktig med et godt sprk. Du skriver noe som flere tusen leser og kommenterer, da m sprket vre p plass, mener jeg. Denne boken tror jeg mange bloggere kunne ha godt av lese.  Dette er ikke ment for rakke ned p bloggere, snarere er det heller et innlegg for at jeg nsker at dere blir enda bedre bloggere. 

    Isabel skriver: "...og etter at jeg postet p mystory av innholdet i pakkene var det utrolig mange av dere som nsket dere innlegg der jeg viser dere alt."  Jeg sier bare en ting; setningsoppbygging. Her burde det sttt "...og etter at jeg postet innholdet i pakkene p mystory, var det ...". 

    Sophie Elise skriver: "- Jeg endelig har ftt resultater fra treningen, alts synlige muskler. Herregud da ble jeg s stolt, og jeg HATER trene. Jeg liker det etter, kanskje i sm sekunder underveis, men jevnt over er det forferdelig. Da jeg s meg selv i speilet i dag tenkte jeg WHAT, er det meg?" Her sier jeg; fullfr setningene dine. Her burde det sttt " At jeg endelig har ftt resultater fra treningen..... Jeg liker det etterp, kanskje i noen sekunder underveis..." 

    Pilotfrue skriver: "Lokalet var helt perfekt til eventer som dette og akkurat passe stort til mine nesten 100 gjester."  Det er viktig vre konsekvent om en skriver om noe i ntid, fortid eller fremtid. Her burde det sttt "Lokalet er helt perfekt til eventer som dette, og akkurat passe stort til mine nesten 100 gjester." 

    Sofie skriver: "Her hadde jeg akkurat blitt 18-r og var p bursdagsfest i Drammen, wuuhuu!! #browgoals?". Helt grei setning, men det skal st "Her hadde jeg akkurat blitt 18 r og var p bursdagsfest i Drammen, wuuhuu!! #browgoals? " Akkurat denne var veldig smpirkete, men rett skal vre rett. 

    Dette er bare noen eksempler p ting, som jeg legger merke til nr jeg leser andre blogger. Mange vil kanskje mene at dette er usynlige feil, eller at jeg er veldig pirkete. Det kan vre tilfelle, men nr jeg leser en setning og den ikke er riktig, s stopper den for meg. Jeg vet ikke om det er fordi jeg alltid har vrt glad i skrive, eller det faktum at jeg er bibliotekar, men hjernen min registrerer de minste feil i en setning. Det er helt klart flere mter skrive en setning p, s dette er ikke en ren fasit. Det er kun min mening og hvordan jeg syns at det burde vrt skrevet. Et av kriteriene for skrive en god blogg er nettopp sprket. Toppbloggere fr betalt 40 000 +++ i mneden for dele sin hverdag, bde opp  og nedturer. Det er sikkert flott, men ikke med masse sprkfeil. Jeg vet med meg selv at jeg ogs har skrivefeil, derfor bruker jeg god tid nr jeg skriver innlegg. Jeg fr ogs av og til noen til lese igjennom innlegget fr det publiseres. 

     

    Hva er ditt viktigste kriterie for en god blogg? 

    Sandra

     

     

     

     

     

  • Publisert: 20.04.2018, 09:00
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Skjnhetskomplekser - derfor opererte jeg nesen

  • Publisert: 19.04.2018, 17:00
  • Kategori: Helse
  • I dagens samfunn er det fokus p hvordan vi ser ut. Det er for mye fokus, og en kan bli gal av mindre. Vi skal se ut som en Kardashian, vi skal trene s vi ser bra nok ut, vi skal spise ditt og datt, vi m engasjere oss, vi m vre over alt, hele tiden. 

    Igjennom hele oppveksten hadde jeg noe i nesen. Det var noe der, noe jeg ikke visste hva var. I det ene neseboret var det en utstikker, en klump. Den plaget meg ikke i den forstand at den gjorde vondt, for den var ikke vond. Det plaget meg fordi jeg fikk sprsml som "Hva er det der?" Jeg har jo ikke peiling p snne utstikkere, dermed hadde jeg ikke noe svar. "Vet ikke, sa jeg". 

    Da jeg gikk p ungdomsskolen og videregende ble jeg mere oppmerksom p utstikkeren min. Den var jo ikke pen, og den var ganske synlig. I tillegg har den nok litt av skylden for at jeg aldri har pustet gjennom nesen, men munnen. Dette er noe jeg trener p den dag i dag faktisk. Jeg har alltid pustet litt tungt, og dette kommer nok ogs av at jeg alltid har pustet gjennom munnen. 

    Da jeg gikk p videregende dro mamma og jeg til re, nese - og hals klinikken p Hamar for f et svar p hva dette var for noe. Svaret var ganske enkelt. Det var en byll. Den kunne fjernes lett der og da, ved og enkelt stikke hull p den. Det gikk fint, uten noe mere dramatikk. P denne kosultasjonen fant de ut grunnen til at jeg pustet tungt og at jeg burde operere nesen. Det var en lettelse for meg vite at det fantes en lsning p "problemet", i den grad det var et problem. 

    I desember 2010 l jeg p et rom p Elverum sykehus, etter det legen kalte en vellykket operasjon. Det var min frste operasjon noen gang og det var frste gangen jeg var innlagt p sykehus, i en alder av 17 r. Hadde jeg visst hvor ubehageilig dette skulle bli, hadde jeg nok kanskje ikke gjort det. Da hadde jeg kanske heller levd med min lille utstikker. Jeg vknet, jeg flte meg, naturlig nok veldig drlig, og de to neste dagene var et rent mareritt av smerter, trer, blod, svette, kvalme, og p et tidsspunkt var jeg p nippet til f et ublidt mte med badegulvet. Det var ikke s rart, etter at de hadde tatt vekk brusk som satt utenp neseskilleveggen og rettet opp neseskilleveggen. Etter to dager skulle jeg inn igjen, for ta ut tamongen jeg hadde ftt plassert godt inn i nesen. Dagen startet med at jeg mtte sitte p badegulvet, kaldsvett og likblek. P grunn av sterke smertestillende som skulle dempe den intense smerten, hadde jeg ikke noe matlyst. Disse to tingene i kombinasjon gr rett og slett veldig drlig. Turen til sykehuset var den lengste bilturen jeg noen gang har hatt, som endte med at jeg satt i forsete og kastet opp. P sykehuset satt jeg i en rullestol,krket sammen over posen. Legen kommenterte ikke at jeg s helt jvlig ut, s dette hadde han nok sett fr. Bandasjen ble fjernet og tampongen ble fjernet. Etterp mtte vi sitte ute i resepsjonsomrdet, for jeg mtte kaste opp litt til. Etter en uke dro vi igjen til sykehuset, denne gangen for fjerne to plater som var sydd p hver sin side av neseskilleveggen for holde den rett. Tenk p det, de sydde faktisk rett gjennom neseskilleveggen! Ganske fascinerende egentlig.  I ukene etterp mtte jeg skylle med saltvann og det tok lang tid fr jeg ikke hadde noe smerter i nesen lengre.  

    The true story of surgery 


    En slik operasjon unner jeg ingen, og jeg kan ikke forst hvordan toppbloggerne, kjendiser, og helt vanlige mennesker som meg selv vil legge seg under kniven for dette. Jeg kan forst det nr det er livsendrende operasjoner, som m til for at en skal klare seg gjennom livet. Operasjonen jeg tok var ndvendig for meg, men hvis jeg ser strre p det, s mtte  jeg ikke tatt den. Det hadde vrt fullt mulig for meg leve livet ut med den lille utstikkeren min. Alt i alt handler det om skjnnhetskomplekser og at vi m se bra ut. Vi er i stand til gjre nesten hva som helst for fle oss litt bedre for hver dag, og det skremmer meg. 

    Min oppfordring er: ikke operer noe som helst, med mindre du absolutt m. Du er bra nok som du er! 

    Sandra 

     

     

  • Publisert: 19.04.2018, 17:00
  • Kategori: Helse
  • 1 kommentarer
  • Jeg bor i denne jakken!

  • Publisert: 19.04.2018, 09:00
  • Kategori: Jobb
  • God torsdag! 

    De siste dagene ar jeg tenkt p at jeg kanskje har ftt noen nye lesere, og da syns jeg det er viktig gi et lite innblikk i hva jeg driver med. 

    Hsten 2014 begynte jeg studere ved Hgskolen i Oslo og Akershus. Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville utdanne meg til, og havnet ganske s tilfeldig p studiet bibliotek - og informasjonsvitenskap. Jaha tenker du som leser dette, og klr deg litt i hodet. Ta det med ro, det gjorde jeg ogs da jeg skte. Det skulle allikevel vise seg  vre det jeg fikk en bachelor i. Det jeg ble mest overrasket over var at studiet var spass variert, med tanke p fag. 

    1. studier - 1.semester

    ♥ Informasjonssystemet 
    ♥ Bibliotek og samfunn
    ♥ Praksis 

    1. studier - 2. semester

    ♥ Kunnskapsorganisasjon
    ♥ Litteratur og kulturformidling
    ♥ Praksis 

    Dette er bare noe av det som en m gjennom. Det er alltid blitt sagt at studier nummer to er det vanskeligste p dette studiet, noe bde jeg og mine studievenner kan skrive under p. Definitivt. Det ble faktisk to eksamener som jeg strk p, men jeg trengte bare ta opp igjen en av de. Den andre klagde jeg p, og til min store overraskelse, bestod jeg med god margin...ja, ikke bare god margin heller, for jeg fikk faktisk en C. 

    Nr studiet nrmet seg slutten begynte jeg s smtt ske jobber, for jobb mtte jeg jo ha. Det var hplst, jeg fikk avslag p avslag. P dette tidspunktet skte jeg litt her og der, bde p bibliotek og andre steder. En av stedene var p Dokka videregende skole. De hadde lyst ut en bibliotekar stilling p 60%. Noen uker senere ringte telefonen min. Den var med beskjed om at de gjerne ville ha meg inn til et intervju. En glede over at jeg endelig hadde ftt napp var stor og jeg dro p intervju. En - to uker etterp ringte telefonen min igjen. Denne gangen med beskjed om at jobben var min, hvis jeg ville ha den. 

    Vren 2017, etter tre r p hgskolen hadde jeg endelig en bachelor i bibliotek - og informasjonsvitenskap. Ikke nok med det, jeg hadde ogs ftt meg fast jobb fr endt studie. Det var deilig kunne bruke sommeren til jobbe p bibliotek og f min frste lnning som bibliotekar! Dette var da sommerjobben jeg hadde p Stange, og der var jeg alle tre sommerene mens jeg studerte. I august flyttet jeg til Dokka og n begynte arbeidslivet! 

    Tidligere i r kjpte jeg meg en jakke p jobben. Det var med inspirasjon fra lrerne p Helse - og oppvekstfag, som har s og si like jakker. Nr jeg er den eneste p min arbeidsplass som er bibliotekar, s syns jeg det var p sin plass at jeg ogs skulle ha en jakke, som forteller at jeg er bibliotekaren hvis noen lurer: 

    Ja, hvor kul er ikke denne jakken? Tror ikke det er mange bibliotekarer som har en s kul jakke faktisk, hehe. Den er s god ha p seg, og til tider s bor jeg i den. 

    Sandra  

     

  • Publisert: 19.04.2018, 09:00
  • Kategori: Jobb
  • 2 kommentarer
  • Telefonen som ga meg muligheten

  • Publisert: 18.04.2018, 17:00
  • Kategori: Romania
  • Sommeren 2016 fikk jeg en telefon. En telefon som skulle gi meg nye muligheter og nye utfordringer. Det var et ukjent nummer, og jeg sjekker alltid hvem som str bak nummeret fr jeg ringer opp igjen. Personen i andre enden presenterte seg som en dame fra tv-selskapet monster. 

    Da jeg gikk p VGS s jeg p et program som het Valdres Teens. Jeg syns det var et veldig bra program, fordi det fulgte helt vanlige ungdommer gjennom hverdagen og siste ret p videregende. En av jentene, Isabelle  var halvt rumensk. Hun fikk livet sitt snudd p hodet da hun og familien ble hentet midt p natten og transportert ut av landet. Etter dette programmet kontaktet jeg henne, fordi jeg lurte p noe i forhold til at hun var halvt rumensk. 

    Damen som ringer fra Monster sier at de har blitt tipset om meg fra Isabelle. De kan fortelle meg at de er p utkikk etter ungdom til en ny TV-serie de skal lage. Damen har ftt vite at jeg er adoptert og at jeg har mtt min biologiske familie. "Vil de ha med meg?" var noe av det frste jeg tenkte. Det ble fort fullt av sprsml oppe i hodet mitt. Heldigvis fikk jeg noen dager til tenke p, med beskjed om at dette var kun hvis jeg ville. Resten av sommerleiren p Utya brukte jeg til gruble, vri og vende p telefonen jeg nettopp hadde ftt. 

    Noen dager senere sitter jeg i feriehuset vrt i Trndelag. Dagene har jeg brukt til. snakke med mamma, pappa og broren min om denne telefonen jeg fikk og hva den egentlig innebrer. Jeg er 21 r og har blitt forespurt om vre med p TV. Det er ikke hver dag en fr en snn telefon. skulle fortelle sin historie foran "hele" Norge er ikke det samme som fortelle den til nye folk jeg mter, som lurer p historien min der og da, ansikt til ansikt.

    Jeg tar et valg. I samrd med familien min bestemmer vi oss for si ja. TV-serien fr navnet FML (Fuck my Life), som skal dele historiene til ungdom, om hvordan det er vre norsk ungdom i dagens samfunn. Vi er mange som skal vre med i serien, og den blir delt inn i fire temauker. Denne muligheten gir meg nye utfordringer. Vi m filme oss selv, snakke til et kamera, vre pne og by p oss selv. Fr jeg fr vre med i programmet er jeg ogs hos en TV psykolog som skal sjekke at "alt er i orden". Det er krevende, og for frste gang syns jeg det er utfordrende fortelle min historie. Jeg vil fortelle den p en best mulig mte. Jeg ble filmet i studioet til TV 2 p Karl Johan, jeg ble filmet hjemme i det som da var leiligheten til meg og eksen min, og vi filmet hjemme i Brumunddal. Det ble en fin episode, hvor jeg fikk fortelle historien min til det norske folk. 

    Episoden kan du se HER 

     

  • Publisert: 18.04.2018, 17:00
  • Kategori: Romania
  • 1 kommentarer
  • Kle deg til 17.mai

  • Publisert: 18.04.2018, 09:00
  • Kategori: mote
  • God morgen!

    Det begynner nrme seg 17.mai med stormskritt. En dag for pynte seg, en dag for feire, vre med venner og familie. Spise s mange is du orker, plse i lompe, drikke brus og spise kaker til du ruller deg hjemover. Dette vet vi jo at vi skal, men hva skal du ha p deg? 

     

    @side2mote 

    Jeg har bunad, og kan ikke tenke meg g i noe annet enn denne, selv om den n er hakket for stor. Det fr ikke hjelpe. Bunaden skal p. Allikevel syns jeg det er inspirerende se hva jeg kunne ha hatt p meg hvis jeg et r ikke fr brukt bunaden min. Side2 har kommet med en guide til hva du kan ha p deg, og jeg m innrmme at det finnes alt for mye fint der ute. 

                NLY - Pleated Frill Gown                                                                         NLY Eve - Maxi crepe Gown

     

    Disse to kjolene var bare en brkdel av alt det fine som finnes der ute. Flere fine kjoler og antrekk kan du se HER 

    Har du noe fint du skal ha p deg p nasjonaldagen? 

    Sandra

  • Publisert: 18.04.2018, 09:00
  • Kategori: mote
  • 0 kommentarer
  • Slik takler du et brudd

  • Publisert: 17.04.2018, 17:00
  • Kategori: Blogg
  • Det er ingen hemmelighet at jeg har kjrlighetssorg. Den finnes, og den kan vare....og vare...og vare. Min sorg har vart siden jeg ble dumpet august i 2016. Det er snart to r det! S nr gr det over? 

    Historien om da jeg ble singel kan du lese HER. Jeg vet ikke hvordan det skal forklares, hvordan de rundt meg skal forst, hvordan jeg kommer videre. Jeg bare vet at jeg fortsatt brer p en form for sorg. Det har gtt opp og ned, og det er noen dager hvor tankene er tilbake i 2016. Andre dager eksisterer det ikke. Det er heller ingen hemmelighet at jeg har prvd meg p bde tinder, sukker og mteplassen. Det har ikke gtt s bra, og jeg syns det er vanskelig finne noen med mine kriterier. Dette med kriterier tror jeg en blir veldig bevisst p nr man har blitt dumpet. Det er vanskelig finne noen nr tankene i hodet sier "men han er ikke som han". Naturlig nok vil ingen bli det samme som han. Dette gr nok at tankegangen min  p date er helt feil. Jeg er reservert fordi sjansen for bli skuffet er veldig stor nr innstillingen min handler om at jeg vil finne noen som han. Det hadde ogs kanskje vrt enklere g videre hvis det var jeg som gjorde det slutt, eller at vi hadde blitt enige om at "Vet du hva, dette fungerer faktisk ikke". Snn var det ikke. Det var et brudd, som for meg var brutalt fordi det kom helt uforberedt. Det var ingen varsellamper, ingen hint. Det var som en speboble som du stikker hull p.

    S hvordan skal en takle sorgen da?

    Jeg kom over en artikkel hos Side2 med tittelen "Slik takler du et brudd" med underoverskfriften "Slett eksen fra sosiale medier". Det frste punktet var veldig greit, siden han slettet meg frst. Ikke bare slettet han meg, men han slettet meg og beholdt alle andre. Med alle andre mener jeg familien og vennene mine. Greit nok. Det er jo ikke de han gjr det slutt med, det var jo meg. 

    1. Pust inn, pust ut. Det hres kanskje litt klisj ut, men det hjelper jobbe litt med pusten. Om man befinner seg i en situasjon der man ser kjrestepar eller tilfeldigvis ser oppdateringer fra ekskjresten, hjelper det puste dypt inn og telle sakte til ti. Dette er faktisk sant. Jeg kan ofte tenke "Det der skulle vrt meg" eller "Jeg er snart 25, jeg m finne meg en ny kjreste". Det hjelper ikke. Du m bare ta tiden til hjelp og plutselig vil det g bra. 

    2.Skriv det hele ned​. En studie utfrt av Columbia University viser at det kan vre en fordel notere ned all slags tanker nr man er i en stressende periode av livet, spesielt nr man har hjertesorg. Er man forbanna p eksen? Fler man at verden er i ferd med rase? Noter det ned p papiret.​ Det er akkurat det jeg gjr. Jeg har et behov for skrive om det til tider, og da er det ingen som skal si at det er feil. Vi takler sorg og motgang p forskjellige mter. 

    3. Kom deg p trening​. Alt man gjerne vil gjre er sitte i joggedressen, spise bttevis med iskrem og se en halvdrlig film p Netflix - men, 20 minutter med aktivitet kan gjre noe med humret. Iflge Womens Health Mag kan binyrene g i overprodusering av kortisol (ogs kjent som stresshormonet), og noradenaline som frer til rastlshet, svnls og tvangstanker. Endorfinene som produseres mens man trener vil hjelpe balansere kortisolnivet, og all adrenalin kommer til nytte under treningskten. Jeg har dager hvor jeg bare vil grave meg ned under dyna, grine og drmme meg to r tilbake i tid. Heldigvis har jeg ikke gjort det i stor grad. Trening er ikke det som blir mest prioritert, men jeg trener. 

    4. Hold deg langt unna sosiale medier​. Det er nok lettere sagt enn gjort, men det gjr ingen nytte bla gjennom ekskjrestens Instagramkonto. Sir Nigel Shadbolt, en professor fra University of Southhampton, forklarer at sosiale medier kan gjre det vanskeligere komme over et brudd. Helt klart en ulempe og utfordring nr jeg gr inn p eksen sin facebook og skuffelsen kommer fordi det str "I et forhold med ...". N gjr ikke jeg dette ofte, men helt sant. Det ble mye mere virkelig. 

    5. Vr omringet med gode folk. Husk ikke gjem deg for omverden. Vr sammen med venner og hold deg s sosial som mulig. Dra p kino, ta en kaffe eller dra p museum. Man kommer til trenge alene tid, men det er vikrig ogs komme seg ut. Heldigvis har ikke bruddet gtt utover vennene mine. I den grad det har gjort det, handler det mere om at jeg ikke har villet prate om det. Jeg har mange gode venner rundt meg, og det hjelper. 

    Sandra

     

     

  • Publisert: 17.04.2018, 17:00
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • I hele Norge i dag!

  • Publisert: 17.04.2018, 09:00
  • Kategori: Blogg
  • Hei! 

    Det er en gledens dag for en liten blogger. Det er tirsdag, snart halvveis til helg. I dag har jeg ndd et ml. Jeg klarte det! I dag ligger jeg p topplisten og bloggtoppen for hele Norge. Hvor gy er ikke det? 

    Hele Norge: 
    ♥ Topplisten - 111.plass
    ♥ Bloggtoppen - 84.plass
    ♥ Plusslisten - 30.plass 

    Kvinner i Norge:
    ♥ Topplisten - 96.plass
    ♥ Bloggtoppen - 72.plass
    ♥ Plusslisten - 25. plass

    Kvinner 18-24:
    ♥ Topplisten - 27.plass
    ♥ Bloggtoppen - 20.plass
    ♥ Plusslisten - 6.plass  

    De siste dagene har jeg kommet inn i skrivemodus igjen, og det fles deilig etter at denne bloggen ble lagt litt til side i hst. Det er gy at s mange leser bloggen, og at det jeg skriver nr frem. Det blogge er ingen lek hvis en virkelig vil opp og frem. Det vet jeg. Selv bruker jeg masse tid p bloggen, for skrive gode innlegg frst og fremst. Det lnner seg. Jeg fr ofte tilbakemelding p hvor flink jeg er til skrive. "Du skriver s godt Sandra" fr jeg hre, og jeg har skjnt at det ligger noe i det, for jeg blir ofte fornyd med innleggene mine. Det ser sikkert ut som plasseringer er veldig viktig for meg, og ja, i en viss grad vil jeg si at det er det. Akkurat der hvor jeg ligger n, er en "kritisk" periode hvor jeg m bestemme meg om jeg vil fortsette satse p bloggen, eller om det holdt komme p topplisten en dag. Det gir en liten boost vre blant Norges 100 mest leste blogger i hele Norge. Det er i dag over 300 000 blogger i Norge, og da vre p topp 100 listen vil jeg si er en seier i seg selv. N er det bare fortsette jobben! Jeg gleder meg og hper at nettopp du vil flge meg videre. 

    Flg meg p Instagram HER  - Flg meg p Facebook HER  - Snapchat: @andreeasg93 

  • Publisert: 17.04.2018, 09:00
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • De ste, sure sm

  • Publisert: 16.04.2018, 16:00
  • Kategori: Venner
  • Hei! 

    P lrdag var det jentekveld hos Mari, og det var s hyggelig! Det er ikke s ofte at vi mtes til snne kvelder, og da blir det ekstra koselig. Vi ble hele 9 stykker og heldigvis var vi en gjeng som gr godt overens med hverandre, s skravla gikk i et kjr fra kl. 19 - 03. p natta. 

    Siden jeg var hos Mari tidlig p lrdag, dro vi ned i Moelv for handle inn til kvelden. Det var s fint vr, og da er det perfekt for trilletur med barn. To av mine nrmeste venninner fikk begge barn i hst, og det er veldig koselig vre p besk og kose med guttene. Vi handlet inn ost, kjeks, druer, paprika. Jeg handlet meg en hvitvin, forvrig en jeg aldri hadde smakt, og jeg valgte den mest p grunn av etiketten faktisk. 

    Utp kvelden var det spass god stemning at en av jentene dro frem en pakke med shot som hun hadde med. Dette var en pakke som Mari og jeg hadde sett p vinmonopolet da vi handlet, men ikke kjpt med oss. Pakken heter "Sm shots" og er en partymix med fem forskjellige smaker. De forskjellige smakene er: 

    ♥ sm grnne
    ♥ sm sure cola
    ♥ sm sure eple
    ♥sm sure bubble fizz
    ♥ sm sure jordbr

    Jeg valgte jordbr, selv om jeg egentlig hadde mest lyst p cola, hehe. Heldigvis var vi alle veldig snille og smakte p hverandres, og det var vel bare en av de jeg ikke syns smakte godt. Vil virkelig anbefale disse, og det beste av alt, hele pakken koster kun 100 kr. Det hres kanskje mye ut, men hvor mye betaler man ikke for en shot ute p byen? Da blir ikke denne pakken s dyr allikevel tenker jeg. I gr vendte jeg snuten hjem igjen til Dokka, og resten av dagen brukte jeg p se p bloggerne. Jeg sovnet p sofaen kl.17 og skulle jo baaare sove litt, men vknet igjen kl.20. Heldigvis s har jeg s godt sovehjerte at jeg la meg igjen kl.22 og sov til 06.30 i dag tidlig. Det er ikke noe si p sovehjertet ihvertfall. 

    Hper alle har en fin dag! 

    Sandra 

  • Publisert: 16.04.2018, 16:00
  • Kategori: Venner
  • 2 kommentarer
  • Mobbing - arr for resten av livet!

  • Publisert: 15.04.2018, 14:00
  • Kategori: Helse
  •  Det startet for 12r siden. Vi har akkurat gtt inn i ret 2006, jeg er 12r og gr i 7.Klasse. 


    Vi hadde hatt nyttrsball med hele 7.trinn. Da var alt greit, alle var venner og koste seg. Vi spiste god mat, lo og danset sammen. Noen uker senere skjedde det tydeligvis noe, jeg husker ikke hva. Alt ble annerledes. Jeg var plutselig ikke velkommen i gjengen lengre. "Vi vil ikke ha deg her" og "du er ikke vennen vr" var setninger jeg fikk hre. Jeg har alltid vrt den som har vrt litt stille av meg og ikke s veldig framp. N var jeg helt  stille, turte nesten ikke snakke fordi jeg var redd for hva som kom tilbake. Eller nei, fordi jeg visste hva jeg kom til f tilbake. Jeg grudde meg plutselig veldig til g p skolen, var ikke sulten ved middagsbordet. Men det verste av alt var at jeg alltid var lei meg. Det var ikke et eneste lyspunkt. Jeg grudde meg til alt. Jeg skulket, sa til mamma at jeg var drlig og mtte bli hjemme. Eller s skulket jeg uten at de visste det. Det syns jeg var enklest. 

    Det er en dag jeg skulker at det blir oppdaget. Mamma og pappa er hjemme igjen fra jobb og jeg driver med mitt. S ringer telefonen. Det er lreren min som ringer for sprre hvordan det gr med meg. Mamma skjnner ingenting. S sier lreren at jeg ikke har vrt p skolen og da skjnner hun absolutt ingenting! Det eneste jeg husker fra det yeblikket er at jeg mildt sagt fikk hre det etter den telefonsamtalen. De skjnner ikke, tenkte jeg. Noen dager senere snakker lreren med meg p tomannshnd nr jeg er p skolen. Det er da jeg forteller alt sammen. Om hvordan jeg ble utsttt fra gjengen og ingen vil vre venner med meg lengre. Lreren blir helt forskrekket over situasjonen min. Hun lover at dette skal de ta tak i, for snn skal ikke en elev oppleve  ha det p skolen. 

    Vi begynner med skalte jentemter. Jeg fnyser av det n i ettertid nr jeg tenker p hvilken virkning det hadde. Mtene handlet om hvordan vi ville at miljet i klassa skulle vre, med meg som midtpunkt. En og hver av jeneten i klassen mtte si en ting som var positivt om meg. Jeg brydde meg ikke, for jeg visste at de ikke mente det. S dum var jeg ikke! Vi mtte ut ha leker som omhandlet det inkludere hverandre, vre snille og f fle p hvordan det var bli utestengt. Jeg husker en av jeneten tok meg i hnda i det vi var p vei ut, og i et tiendedels sekund flte jeg glede. Men det varte ikke lenge. Tror dere mtene hjalp? Nei, de gjorde faktisk ting verre for min del. 

    Det at vi hadde hatt jentemter spredte seg som ild i trt gress. Frst til guttene i klassen. Flott, n visste hele klassa om det. S til paralellklassen. Da fikk jeg jo selvflgelig hre det fra de ogs. N hadde jeg det mildt sagt jvlig. De dagene jeg faktisk gikk p skolen, kom jeg vel nesten alltid grtende hjem. S kom selvmordstankene. Jeg ville bare slutte leve, for komme gjennom dette virket uoverkommelig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg satt med en kniv i hnda og tenkte "n gjr jeg det". Men jeg gjorde det aldri. Jeg sa det aldri til noen heller. Jeg begynte aldri kutte meg heller. Det verste var en dag jeg stod p kjkkenet foran mamma og pappa med en kniv. Jeg truet dem med ta livet mitt. Jeg kan neste se ansiktene deres enn. Jeg husker panikken i ansiktet til mamma. Jeg strigrt. De visste ikke hva de skulle gjre, men jeg la kniven fra meg til slutt. Da skjnte de at jeg trengte profesjonell hjelp. 

    Psykolog var neste steg. Jeg mtte g til en psykolog. Der skulle jeg snakke om problemene mine p skolen, og f ut det vonde. Jeg kan ikke huske at vi snakket om det noen gang. Utenom en dag nr psykologen var p skolen og hadde mte med meg, pappa og lreren. Da lurer dere sikkert p hva jeg og psykologen snakket om p alle de mtene? Jo, jeg hadde bilangst. Husker ikke om den kom fr denne hendelsen eller etter, men jvlig var det. Bare det kjre strekningen Brumunddal-Hamar som er en tur p 10-15min i bil var en utfordring. Jeg hadde angst for alt. Jeg hadde angstanfall. Dette handlet de mtene om. Venneproblemene ble aldri nevnt. P skolen fortsatte vi med jentemter som ikke hadde noen virkning. De var snille akkurat under mtene, men s fort vi var ute av rommet var det det samme gamle. Som om jeg kunne forvente noe annet. 



    P skoleomrdet er det en stor skog rundt akebakken. verst i skogen fant jeg meg et tre som ble min bestevenn de neste mnedene. I hvert friminutt gikk jeg opp i det treet, satt meg godt til og s utover skolegrden. Ingen snakket til meg, det var kun meg og treet, sammen. Jeg flte meg trygg der. At jeg satt der hver dag, i hvert friminutt i disse mnedene er helt rart tenke p n i ettertid. Det var min mte overleve skolehverdagen p. Lreren var veldig oppmerksom i de timene hun hadde oss. Hun s med en gang om jeg ikke hadde det bra, og tok meg ut p gangen jevnlig. Hun var virkelig en flink lrer, som jeg knyttet meg veldig til. Hjemme ble jeg godt fulgt opp av mamma og pappa, de prvde s godt de kunne passe p at jeg hadde det bra. Hver dag var det en kamp for meg vite at jeg skulle p skolen, en kamp g til og fra skolen,  gjre lekser ble en utfordring, pcn ble brukt mye mere, og jeg grt meg alltid i svn. Siste skoledag i 7.klasse grt alle jentene. Alle var lei seg fordi n skulle vi skilles til forskjellige klasser. Ute i skolegrden sa en av jentene til meg "Hvorfor er du her? Det er ingen som vil si hadet til deg uansett." Jeg gikk grtende hjem den dagen. 

    Sommeren 2006 gikk med til grue seg til skolestart og undomsskolen. I lpet av sommeren hadde en av jentene bursdag. Alle var invitert, utenom meg. De lp og hoppet, opp og ned gaten, forbi huset vrt for demonstrere at jeg ikke var invitert. Natten fr frste skoledag hadde jeg s angstanfall at jeg trodde jeg skulle d. Jeg var s redd, grt, fikk ikke puste, var kvalm, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg l foran doen og trodde jeg skulle kaste opp. Frste skoledag p ungdomsskolen gikk greit, men har aldri hatt s vondt i magen og grudd meg til noe s mye noen gang. Heldigvis fikk jeg meg nye venner p ungdomsskolen, og etter dette gikk det bare en vei  for meg, nemmelig oppover! Mobbing er ikke greit. Det er jvlig. Mobbere skaper psykiske og fysiske sr, som aldri vil forsvinne. Det at jeg ble mobbet og utsttt flger meg i hverdagen. Det er vanskelig skulle fremst som sterk nr du fler at alle ser rett igjennom deg. Det er sannheten. Mobbingen har gitt meg psykiske arr, men jeg har ogs blitt sterkere. Jeg vet hva jeg vil, jeg har drmmer, jeg har et liv, og det skal leves til det fulle. 

    #fuckmobbere

    Sandra

     

  • Publisert: 15.04.2018, 14:00
  • Kategori: Helse
  • 4 kommentarer
  • Klar for jentekveld!

  • Publisert: 14.04.2018, 10:00
  • Kategori: Venner
  • God morgen! 

    I dag skal jeg dra til min gode venninne Mari, for hun har invitert inn til ost, kjeks og vin kveld. For yeblikket sitter jeg spiser frokost, ogs m jeg pakke ferdig. Jeg lrer aldri, men pakke skulle jeg gjort i gr, og nr du blir stende for lenge p badet fordi barberhvelen slr seg vrang, ja da angret jeg virkelig p at jeg ikke pakket i gr. Snn kan det g. Jeg skal snart komme meg avgrde, og jeg gleder meg veldig til skulle tilbringe tid sammen med gode venner. nsker dere alle sammen en fin lrdag. Nyt vret, nyt vren, og nyt livet! 

    Hva skal du gjre i dag? 

    Sandra

  • Publisert: 14.04.2018, 10:00
  • Kategori: Venner
  • 0 kommentarer
  • Pupper, rumper og litt til...

  • Publisert: 13.04.2018, 19:00
  • Kategori: Helse
  • Hei!

    I dag kom jeg over nyhetssaken men overskriften "Isabel Raad og Mads Hansen i full krangel p sosiale medier" og det fascinerer meg hvor mye vi faktisk klarer f frem om hverandre. I dette tilfellet s er jeg p Mads Hansen sin side, samtidig som jeg syns at det han gjr ikke er helt greit.

    Hvis du ikke er oppdatert p hva denne saken gr ut p, s handler den om at Isabel fler seg mobbet, fordi Mads reposter bildene hennes p Instagram og skriver morsomme tekster til. Isabel mener hun blir mobbet, andre mener at spass burde hun tle. Jeg vil bare si at hvis du er en offentlig person, toppblogger, whatever egentlig, s M du faktisk tle kritikk og at andre har meninger om deg og det du legger frem. Som Mads Hansen skriver Ikke innta offerrollen fordi folk lager humor av at du har operert nese, pupper og rumpe. Forretningsmodellen din gr i stor grad ut p dele nettopp dette med offentligheten, og da m du faktisk tle at offentligheten mener noe om det tilbake.  Til og med jeg, lille meg, som er en helt alminnelig blogger m faktisk tle kritikk, og jeg har ftt negative kommentarer p bloggen. Det er snn det er vre blogger, vi gir et innlegg og vi fr kritikk, bde ris og ros tilbake. P en annen side, s er det jo en grense for hvor mye man skal finne seg i, selvflgelig, men som toppblogger s legger Isabel litt opp til det. Akkurat som alle de andre toppbloggerne som blogger om pupper, rumper og litt til. Alt handler jo om klikk, oppmerksomhet og dette er det de m betale for det. De vet jo hva de gr til, de vet hva folk vil ha og de gir det. Lett. Livet ditt handler om at hvis jeg bare fr meg litt strre pupper, eller tar litt mere Botox i leppene og skriver et innlegg, vil jeg f tre ganger s mye klikk enn om jeg skriver om hva jeg spiste til frokost. Jeg syns det er forkastelig. Tanken som gr gjennom hodet mitt er "Hvorfor gjr dere dette?" Hvorfor tar dere Botox?, hvorfor forstrrer dere pupper, rumper, bleker tenner, setter p extensions? Er det for at DU, personlig skal fle deg bedre, eller det for likerklikkene som skal gjre at du tjener 40.000, som igjen skal gjre at tror du fler deg bedre? Hvorfor ikke bare vre naturlig? Du vil faktisk fle deg mye bedre!  

    Sandra

     

  • Publisert: 13.04.2018, 19:00
  • Kategori: Helse
  • 0 kommentarer
  • Tre enkle steg til renere hud!

  • Publisert: 13.04.2018, 09:00
  • Kategori: Jobb
  • Hei! 

    Rett fr pskeferien kom jeg over bloggen til Pilotfrue hvor jeg ble introdusert for noe helt fantastisk. Hun fortalte om en maske som hun har begynt bruke igjen etter en lang og hard vinter med trr hud. Nr jeg leste dette tenkte jeg "Jaja, srlig, som om det fungerer s fort". Bladde meg nedover og jeg det som overrasket meg var hvor enkelt det s ut. Mange av disse skjnnhetstipsene krever ofte mange steg for komme i ml, men denne krever bare at du har litt ledig tid i lpet av en kveld to ganger i uken. Det er sjeldent jeg kjper ting som bloggere tipser om, men denne gangen ville jeg prve og se hva dette kunne bringe med seg. 

    Masken heter The Incredible pore Mask og gjr flgende for huden din: 

    ♥ Suger ut talg og fett
    ♥ Rengjr porene dine
    ♥ Lukker porene og gjr de mindre
    ♥ Gjr huden din finere og renere

    Det er tre enkle steg: 

    Pfr masken p de stedene du vil rense - Jeg pfrte den i hele ansiktet, da jeg fler at det virkelig trengs. Huden min skifter mellom vre trr og fet om hverandre, noe som ikke er optimalt. Siden jeg ikke bruker sminke til vanlig, synes jeg at urenhetene mine kommer tydeligere frem

    La masken trke i 15 - 30 min  - Jeg satte nedtelling p 20 min. Denne tiden kan du bruke p hva enn du vil gjre. Jeg satt avslappet i sofaen etter en dusj fr jeg skulle legge meg. Jeg var spent p hvordan masken ville fungere, og jeg skal si at den fungerte. Den jobbet seg ned i huden min, s det nesten var litt ubehagelig i starten, men etterhvert slappet huden av. 

    Skyll og se hvordan porene er blitt mindre  - Jeg vil anbefale bruk av klut nr du skal skylle av masken, da den sitter lagvis. Det er her jeg ble mest overrasket. Jeg har aldri opplevd at disse rensetipsene som jeg har prvd tidligere har fungert. Ikke bare kunne jeg kjenne, men ogs se at porene faktisk var blitt mindre. Dette var frste gangen jeg brukte den, og jeg vet at jeg kommer til fortsette bruke den. 

    Hvis du ogs vil prve denne, kan du kjpe den HER  

    Sandra 
     

     

  • Publisert: 13.04.2018, 09:00
  • Kategori: Jobb
  • 0 kommentarer
  • Etteradopsjonsarbeid - fordi det er viktig!

  • Publisert: 12.04.2018, 20:02
  • Kategori: Romania
  • Hei! 

    Som en oppflging til forrige innlegg, s vil jeg benytte anledningen til skrive et innlegg om etteradopsjonsarbeid. Skrive om dette, fordi det er viktig, fordi mange kjenner noen som er adoptert, bde p godt og vondt. 

    Jeg kjenner at endelig har jeg funnet noe som engasjerer meg, fordi det berrer meg personlig. Det finne noe som en brenner veldig for, trenger ikke alltid vre s enkelt. Jeg er adoptert, og dette har introdusert meg til mange sider av temaet. De fleste tenker at de som er adoptert har det veldig bra, at vi er mennesker som automatisk har kommet til et bedre sted, til noen som kan ta bedre vare p oss enn der vi kom fra. Min egen historie er en av de historiene som kan g under kategorien "suksesshistorier". Jeg var heldig, jeg kom til et bedre hjem, og jeg fikk det jeg omtaler som den beste oppveksten som et barn kan ha. Hva som er den beste oppveksten kan jo p sin side diskuteres, men for meg har det blitt det. Foreldrene mine har alltid vrt pne om min historie, vi har alltid pratet om adopsjon og aspekter rundt adopsjonen min, bde p godt og vondt. Vi snakket senest om dette i gr, etter at jeg hadde vrt i Oslo, hvor jeg deltok p to mter om nettopp adopsjon. De som kjenner meg og familien min vet at jeg alltid har vrt engasjert i min egen historie. Det har lenge vrt i min bevissthet at en andel av barn som blir adoptert ikke er like heldige som meg, og jeg kjenner at jeg blir sint....nei, jeg blir faktisk litt forbanna. Det er ikke alle som er heldige, som kommer til et bedre hjem, som fr den oppveksten som et barn burde ha. Dette gjelder jo like mye norskfdte barn, men jeg mener at det blir ekstra tydelig ved adopsjon, fordi de fleste forbinder det med noe som skal vre fint og godt. I senere r har jeg ftt blitt kjent med andre adopterte som definitivt ikke har hatt det lett, i oppveksten, som ungdom, og som voksen. Vi slutter aldri vre adoptert, vi har det alltid med oss, og for mange er det mye av identiteten vr. 

    Etteradopsjonssarbeid skal sikre at alle adopterte, uansett hva det gjelder, skal kunne f utlp for sine tanker og flelser. Det er viktig ppeke at dette ikke bare gjelder det adopterte barnet, men ogs foreldre og sttteapparatet rundt. UAPU (Utenlandsadoptertes politiske utvalg) som jeg ogs nevnte i det forgie innlegget, jobber blant annet med f p plass et kompetansesenter for adopsjon. UAPU har kommet p banen med politkerene og er en av instansene som skal komme med en hringsuttalelse nr det gjelder forskriftene til den nye adopsjonsloven som allerede har trdt i kraft. Det ble satt i gang en underskritskampanje i 2016, som allerede har ftt mange underskrifter, men det er plass til flere. Det oppleves at det blir lagt ned mye arbeid i forkant og under en adopsjon, men s fort barnet er kommet til landet, blir ofte familiene overlatt til seg selv. Hvis en ser dette i forhold til fosterfamilier, s fr disse familiene tett oppflging hele veien. Det samme burde gjelde adopterte. Mange adopterte fr naturlig i tenrene et sterkere nske om finne ut av sin bakgrunn. Det g med tanker som f.eks omhandler dette fra du er 12 - 17-18 kan vre krevende, i tillegg til alt som forandrer seg, bde kroppslig og sosialt, med at en gr gjennom bde ungdomsskole og videregende. Noen vil ha behov for vite om sin bakgrunn nr de er 8r, noen vil ha behov for f vite nr de er 13, noen er p ivrig sken allerede nr de er 16. Andre vil ikke vite noen ting, og dette er ogs helt greit. Mange adoptivforeldre vil ikke gi barna sine informasjon om deres historie fr barna er fylt 18, fordi dette er grensen for nr en kan f innsyn i sine papirer, eller p grunn av hvordan historien har utspilt seg. Det finnes s mange innfallsvinkler og grunner til ulike ting nr det gjelder adopsjon, men det viktigste er i bunn og grunn at adoptivfamilier, bde den adopterte, foreldre, ssken og familie blir ivaretatt!  

    Bli med p underskriftskampanjen for et adopsjonsenter som vil sikre rettighetene og arbeidet fr, under og etter adopsjon! Hvis du ogs vil vite mere om UAPU kan du flge de p Facebook HER 

  • Publisert: 12.04.2018, 20:02
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer
  • Fra Romania til Norge - en historie om vre adoptert

  • Publisert: 05.04.2018, 20:29
  • Kategori: Romania
  • Hei! 

    For en tid tilbake fikk jeg en foresprsel fra UAPU (Utenlandsadoptertes politiske utvalg) om jeg ville skrive en tekst for dem om det vre adoptert. Det f en snn foresprsel er veldig stort og jeg deler gjerne min historie med de som vil hre. Alle der ute som er adoptert har sin unike historie, selv om man til og med er adoptert fra det samme landet, eller den samme byen. Siden denne teksten skal publiseres p UAPU sin facebookside, som du kan se HERvil jeg gjerne benytte anledningen til publisere den p bloggen ogs. God lesning! 

     

    Fra Romania til Norge

    Tenker du noen gang p hvordan livet ditt har utspilt seg? Det gjr jeg. Vi tenker alle p dette fra forskjellige synsvinkler. Jeg er adoptert, og her er min historie. 

    I 1993 kom jeg til verden p et sykehus i en by med navnet Ploești, som ligger 1 1/2 time utenfor Romania sin hovedstad Bucuresti. Det er bare fire r siden revolusjonen som utspilte seg i desember 1989, hvor s mange som 1000 menneskeliv ble tatt i demonstrasjoner og opprr mot diktatoren Nicolae Ceaușescu. Den 25. desember blir ekteparet Ceausescu tiltalt for folkemord som frer til henrettelse. Denne henrettelsen ble vist p TV, ogs her i Norge. 

    Min historie, som jeg kan fortelle, starter den 8. mars 1997. Mine adoptivforeldre setter seg p flyet som skal ta dem til Romania. Det har vrt en lang prosess for endelig kunne bli foreldre. Papirer, intervjuer, telefoner, og ikke minst mye venting. Det var meningen at jeg skulle bli hentet i november 1996, men p grunn av kluss med papirer ble det utsatt i fire mneder. Fire lange og fle mneder flelsesmessig har jeg ftt vite i ettertid. Vel fremme og to dager senere sitter to spente mennesker inne p et barnehjem i en liten landsby som heter Băicoi, utenfor Ploești. Etter litt venting hrer de en barnestemme fr ei jente kommer til syne borte i gangen. Den lille jenta har p seg en gul genser, et rosa skjrt, hvit strmpebukse og sko. Den lille jenta heter Andreea Sandra. Det er meg. Inne p dette rommet blir jeg kjent med to helt fremmede mennesker, som allikevel skal bli mine foreldre. To dager senere, den 12. mars reiser jeg, mamma og pappa fra barnehjemmet. Frem til da har jeg vrt stille og ikke sagt et eneste ord. N, utenfor barnehjemmet grter jeg. Jeg skjnner nok at noe skal skje og kanskje skjnner jeg at hit skal jeg ikke tilbake. Vi skal kjre bil tilbake til Ploesti for en overnatting p hotell, fr reisen hjem til mitt nye hjemland Norge. Jeg har ftt p meg en fin, rd kjole, lakksko og smykker. Ingen har tenkt p at jeg trolig aldri har kjrt bil fr, og turen varer ikke lenge, fr den rde kjolen blir dekket av oppkast. Vi kommer oss til hotellet og resten av oppholdet gr bra. 

    Den 13. mars er den store dagen kommet, og vi lander p Fornebu p formiddagen. Der blir vi tatt i mot av min tante og kusine. S brer det avgrde i bil hjem til mitt nye hjem i Brumunddal, med stopp i Hamar for beske spente besteforeldre. Den frste natten gr bra og neste morgen ligger det to spente foreldre og lytter. De venter p at jeg skal vkne, og syns det tar lang tid. Plutselig hrer de et forsiktig Hallo? fra naborommet og er straks p pletten. Jeg har nok ligget like lenge vken som dem, men av andre grunner. P barnehjemmet i Romania fikk man ikke g p do fr noen kom og hentet deg, og det var dette jeg ventet p. Det nye livet i Norge kunne starte. 

    Nr jeg forteller om min historie, tar jeg ogs med at jeg har hatt den beste oppveksten et barn kan f. Jeg passer p vise at jeg er takknemlig for det livet jeg har ftt i Norge. Det er bare tilfeldig at akkurat jeg ble adoptert, akkurat som at det er tilfeldig at akkurat du som leser dette er til i din familie. 

    Da jeg gikk p ungdomsskolen, ble jeg klar over hvor mye jeg tenkte p hvor jeg kommer fra.  Mine foreldre har alltid vrt pne ovenfor meg om hvor jeg kommer fra og min historie. Jeg har jevnlig ftt sprsml om dette gjennom oppveksten og har kunne svare pent og rlig om dette. I mine ungdomsr ble dette et mer srt tema, fordi jeg ble mere bevisst p at jeg vet jo ikke hvem jeg kommer fra. Ja, jeg har en mamma et annet sted, men jeg vet ikke hvordan hun ser ut, tenker hun p meg? Hvorfor ville eller kunne hun ikke ta vare p meg?. nsket om finne ut av dette ble sterkere etter en tilbakereise til Romania i 2007, og i lpet av disse rene ble jeg bestemt p en ting: Nr jeg ble gammel nok, skulle jeg finne ut av min opprinnelse. 

    Hsten 2011 fylte jeg 18r. For min del var ikke det stort fordi jeg endelig kunne kjpe alkohol, ikke fordi jeg endelig kunne ta lappen. Jeg hadde ventet p denne dagen, for n kunne jeg lovlig oppske mine rtter. I  Norge m man vre 18 r for kunne ske opp sin biologiske familie. Det ble sendt brev til Verdens barn, som er organisasjonen som jeg er adoptert gjennom, hvor jeg sendte inn alt av informasjon jeg hadde om mine rtter. De har en kontaktperson i Romania som hjalp til med dette, og takket vre henne fikk jeg raskt informasjon som bde skulle bygge p og endre min historie. Sommeren 2012 dro jeg til Romania sammen med en god venninne som bodde p samme barnehjem som meg. Vi delte denne helt spesielle opplevelsen av f mte vre biologiske familier. 

    I forkant av denne reisen var jeg p kontoret til Verdens barn i Oslo for snakke om hva jeg kunne forvente meg. Det er fort gjort bli ivrig i en snn situasjon. Alle nsker at mtet skal bli s fint som mulig, men virkeligheten er at man ikke vet hva som skjer fr man str der. Jeg visste at jeg hadde familie, men var ikke sikker p om de ville mte meg eller hvordan dette mtet ville bli. Heldigvis ville min familie mte meg, og jeg var veldig spent. Mtet med min biologiske familie ble noe annet enn det jeg hadde sett for meg. Ikke fordi jeg hadde hatt store forhpninger om hvordan det skulle bli, men fordi det sjelden blir som vi har tenkt. Det var spesielt mte mamma, halvssken, fettere, tanter og onkler, men endelig kunne jeg se hvor jeg hadde mine mrke trekk fra, endelig kunne jeg se at jeg hadde ssken som lignet p meg, jeg fikk vite ting som ikke stemte med papirene mine. Jeg har bare mtt min biologiske familie en gang, men nsket om reise ned igjen er stort. Jeg har et behov for se at de har det bra. 

    Vren 2017 ble jeg introdusert for Utenlandsadoptertes politiske utvalg, p et mte i Oslo. Det var veldig koselig mte adopterte fra andre land i verden, og hre hvor ulike historiene vre er. Vi gjr jo i utgangspunktet det samme, tenker p nsket om mte biologisk familie og tankene rundt dette. Jeg og venninnen min var en av de frste som oppskte biologisk familie i Romania av de som er adoptert i vr pulje. Derfor fikk jeg noen foresprsler fra andre adopterte i etterkant som spurte om rd. De lurte p hvor de skulle starte og hva de kunne forvente seg. Ikke alle har mulighet til oppske sine rtter av ulike grunner og har sltt seg til ro med det. Andre syns at det er srt, da dette er en del av identiteten vr. Vi mennesker liker vite hvor vi kommer fra, s enkelt er det. Historiene vre er helt forskjellige, og det gjr dem unike. 

    Jeg tenker p at jeg skulle hatt en  gruppe som UAPU g til i perioden p ungdomsskolen, da jeg satt med alle disse tankene alene. Det er mange adopterte som har slitt med for eksempel mobbing, fordi vi ser annerledes ut. Jeg mener at det arbeidet som UAPU gjr er veldig viktig. Historiene vre er noe vi brer med oss og gjennom ulike faser av livet endrer historien seg. Da er det godt kunne ha noen snakke med, noen som forstr. Det er plass til latter, det er plass til glede, det er plass til sorg, det er plass til trer, og det er en plass hvor vi er sammen om det som knytter oss sammen - nemlig at vi er adoptert.

    - Sandra 

  • Publisert: 05.04.2018, 20:29
  • Kategori: Romania
  • 0 kommentarer