Hvor går din drømmereise?

  • 25.04.2016 - 19:55

I samarbeid med Rabble

 

I disse travle eksamenstider mot vår og sommer, er det fort gjort å drømme seg bort. Jeg har allerede vært mye ute å reist i løpet av livet, men dette er noe jeg aldri kommer til å få nok av. Derfor vil jeg skrive dette innlegg om min drømmereise og hva som er den perfekte ferie for meg.

 



Ved å trykke på bildet, kommer til direkte til rabble sin hjemmeside

 

Når jeg skal ut å reise, liker jeg å planlegge i god tid i forveien, så jeg har noe å se frem til. Det koster penger å reise, og det har alt å si på hvordan du vil tilbringe ferien din. Derfor har det litt å si hvilke reiseselskap man bruker ved bestilling av både flyreiser og hotell. Vi vet jo at noen tar seg litt bedre betalt enn andre og ikke allltid du føler at det er verdt pengene.

Jeg velger å skrive om et sted jeg har vært før, fordi det virkelig har blitt et veldig fint reisemål for min del. Det var når jeg gikk på folkehøyskole at jeg ble introdusert for dette reisemålet. Mot slutten av året, dro hele skolen på tur til Alcudia på Mallorca, hvor jeg aldri hadde vært før. Vi bodde på Paraiso de alcudia, et kjempefint hotell, noe som var med på å gjøre det til et drømmested. Når man skal ut å resie, bestiller man gjerne gjennom et reiseselskap man er kjent med, som for eksempel Apollo. Apollo har et stor utvalg av charterreiser til 28 land, med mere enn 1600 hoteller fordelt på 48 destinasjoner.



Jeg ble så betatt av stedet at jeg fikk med meg Gjermund dit igjen i 2014. Denne gangen var det kanskje også enda bedre, fordi vi ikke hadde noen plan på hva vi skulle gjøre. Det jeg gledet meg mest til med å komme tilbake, var å spise all den gode maten som var der. Sverger på at jeg aldri har vært på et sydensted som har hatt så god mat, altså.

Noen foretrekker kanskje også en ferie hvor de har mulighet for å reise litt rundt. Da kan det lønne seg å bestille tur gjennom Expedia, hvor du kan finne både flybillett, hotell og bilutleie til en lav penge. I fjor var jeg med familien til Island, hvor vi leide bil for å kjøre rundt og det var en helt fantastisk opplevelse som vi ville gått glipp av uten å leie bil. Det å kunne se et land fra bil er også en ferie i seg selv, og da er man heller ikke avhengig av tid.



 

Sommeren 2015 var Gjermund og jeg på byferie i Amsterdam, noe som var veldig fint. Her velger jeg å trekke frem at valg av hoteell ikke var helt vellykket. Det var Gjermund som stod for bestillingen siden dette var julegaven min. Gutter er kanskje ikke like nøye på det som jenter, men selvfølgelig er det ikke bare bare å bestille hotell heller. Ved å bestille hotell gjennom hotels.com hos rabble kan du få gode rabatt tilbud på hoteller verden over.

Det som skjedde i vårt tilfelle var at jeg ble en smule matforgiftet, og alle vet vi jo hvordan det er å løpe frem og tilbake på do ved en sånn anledning. Når du først er så uheldig kan det være greit at rommet ikke er knøttlite og badet er helt oppe i senga. Uheldigvis var det sånn for oss den gangen og jeg vet at dette hotellet skal jeg ikke sove på igjen. Det var greit nok i utgangspunktet, men det var før matforgiftning var en del av ferien.

 

Med andre ord, jeg som er et solmennesket, vil absolutt si at Alcudia på Mallorca er mitt drømmereisemål så langt, men det kan jo fort endre seg når man få oppleve andre deler av verden. Det kan nevnes at jeg har vært i både USA, Asia og Afrika og dette er heller ikke utenklige reisemål igjen for fremtiden.

 

♥ Hvor går din drømmereise?
 

Sandra

Nå skal det nytes

  • 22.04.2016 - 08:46

God morgen! ♥

I går leverte jeg eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2.2 og det føltes helt fantastisk deilig. For litt under et halvt år siden, ved juletider, trodde jeg at jeg kanskje ikke fikk tatt denne eksamen. Siden jeg strøk og måtte konte, var det veldig vanskelig å se for seg at jeg skulle komme meg gjennom dette semesteret. Men så kommer man seg videre. Livet skal ikke alltid være enkelt, selv om vi lever best i komfortsonen hvor ingenting kan gå galt. Dermed er jeg ferdig med KoG 1.1, 1.2, 2.1 og 2.2. Siden jeg har valgt å ha dette faget til høsten og skal skrive bachleor i det til neste vår, så må jeg gjennom KoG 3.3 også. Heldigvis så skal vi ha om webprogrammering, noe jeg virkelig seg frem til. Nok om eksamen og skole for i dag.

 





I dag er det fredag og det betyr en etterlengtet helg, selv om jeg har vært hjemme hele uka. Bare slappe av og nyte det så lenge det varer. Senere i dag skal jeg møte to veninner fra skolen, siden de skal på veiledning til praksisprosjektet. Utover det, så vet jeg ikke så mye om hva dagen vil bringe, og godt er vel det, eller hva?
 

♥ Sandra

Du får panikk!

  • 21.04.2016 - 08:52



 

God morgen! ♥

På tirsdag fikk vi eksamen og det første som slo meg var «Dette skal jeg få til» ?..så gikk det noen timer og tankene endret seg ganske fort og plutselig satt jeg i full panikk og angst, fordi tankene hadde vendt om til « De vil at vi skal ha max 10.000 tegn?dette klarer jeg ikke, hvordan jeg få til å få sååå mange tegn?». Som dere skjønner, ble jeg grepet skikkelig av panikken, noe jeg ikke unner noen. 

Heldigvis for meg, har dagene gått bedre og i dag sitter jeg igjen med finpussen og i kveld blir jeg nok å levere. Etter tidligere eksamner har jeg vært i lykkerud over å være ferdig og jeg er ganske så fornøyd med min egen innsats. Helt til resultatet kommer, så denne gangen har jeg funnet ut at jeg skal være skikkelig ikke fornøyd og heller bli positivt overrasket, haha. Jeg vet det er en litt negativ tankegang, men sånn blir det altså når du ikke får så gode resultater som man håper på.  

♥ Hvordan føler du deg etter eksamen?

Sandra

Mitt første samarbeid på bloggen!

  • 18.04.2016 - 20:33



God kveld!

For en stund tilbake kom jeg over en blogger som skrev om at man kunne bli en såkalt ramba for nettstedet Rabble. Det slo meg ikke helt hva dette gikk ut på, men tenkte for meg selv at dette kan være noe for meg. For å bli med måtte jeg sende inn en søknad hvor de hadde visse kriterier. Som tidligere har jeg tenkt at jeg sikkert ikke kommer med fordi bloggen min ikke er bra nok, men der tok jeg grundig feil! I dag mottok jeg nemmelig en mail fra rabble om deres ambassadørprogram. Nå har jeg altså blitt en del av dette teamet som består av en del bloggere som får lov til å være deres ansikt utad. Jeg trodde aldri i min villeste fantasi at jeg skulle få være med på noe sånt og få et samarbeid på bloggen, så dette er skikkelig kult. Nå vet ikke jeg hvor enkelt det er å bli med i dette programmet, men jeg føler meg litt kry og flink som har fått en plass.



 

Greia her er at jeg skriver blogginnlegg mot at jeg får belønning, som kan være gavekort, kinobiletter eller lignende. Dette gjelder konkurranser mellom oss ambassadørene, men det blir også oppdrag hvor jeg sikkert kan gi dere rabatter. Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke har satt meg helt 100% inn i dette ennå, men jeg kommer til å være med på dette, ta det seriøst og være en god ramba!

♥ Er du en ramba?

Sandra

Dette er slutten

  • 18.04.2016 - 09:07

God mandag morgen! ♥

I dag kommer siste innlegg. Dette er det siste innlegget på denne bloggen. Ja, hvis du lurer på om du leste riktig, så kan jeg bekrefte det.



 

Men dere kan bare slappe av, for det er kun for de neste to ukene, hehe! Som dere vet har jeg fra i morgen av hjemmekesamner i to uker og derfor må jeg ha fullt fokus på det. Dermed må bloggen vike og legges på hylla, noe som er ganske kjipt. Nå hadde jeg akkurat klart å komme meg opp på over 100 lesere daglig, men nå vil dette tallet bare stupe...med mindre alle dere titter innom bloggen hver dag i de neste to ukene, selv om det ikke vil være noen innlegg her. Det kan hende at om ikke jeg kommer med noe innlegg, så vil Gjermund gjøre det. Han skrev jo "Vi velger kjærligheten, ikke sykdommen: Del 1" og her er det meningen av det skal komme både en del nr. 2 og 3, så det er bare å følge med!

♥ Hva syns du hvis jeg hadde sluttet å blogge?

♥ Hva skal du denne uken?

Sandra

Når 1 blir til 2

  • 17.04.2016 - 18:00

Dette innlegget ble jeg inspirert til å skrive etter å ha lest Pappahjerte sitt innlegg med nettopp ingressen "Når 1 blir til 2". Peter er min store nye blogghelt og et stort forbilde, så takk til deg for all inspirasjon, glede og humor i hverdagen. 

 

Det hele startet i 2007, da jeg satt å chattet på MSN (Ja, her må jeg også få sitere Peter: "Dagens ungdom vil aldri forstå"). Jeg snakket med en gutt, men jeg visste jo ikke hvem han var sånn egentlig. Husker godt at på den tiden drev jeg med friidrett og skulle på et stevne i Stangehallen. Siden jeg var så klønete ivrig spurte jeg likesågodt om han ikke ville komme å se på meg (kleint, eller hva?). Uten forvarsel ble gutten borte gitt, han ble sporløst borte fra msn og jeg undret meg over hvor han hadde tatt veien. 



(Dette bildet er fra 2007, før jeg visste hvem han var)

Dette skulle noen år senere få vite. Vi hadde nemmelig aldri noe mere kontakt etter chattingen på msn, helt til en dag. En dag hvor det poppet opp en melding i innboksen på facebook på tampen av året 2011, som lød følgende:

Selv ble jeg veldig forundret over at denne gutten tok kontakt og at han husket meg. Det ble aldri noe samtaleemnet om hvordan han fant meg på facebook, men den forklaringen kom også senere, når det viste seg at: som dere ser ble disse meldingene sendt 29.11 og jeg har bursdag den 19.11. Gjermund hadde lest i avisen og kommet over bilde av meg (Jeg fylte 18 dette året og hadde fått det store bildet som "dagens bursdagsbarn"). Uten å tenke videre over det hadde han latt avisen ligge, men bitt seg merke i at han måtte søke meg opp på facebook, noe som ikke skjedde den dagen. Noen dager senere når han kom på at han skulle gjøre det, var ikke avisen der lengre, for den var nemmelig gått i søpla. Som den gullfisken han er kan jeg tenke meg at han ikke husket hva jeg het og var avhengig av denne avisen. Heldigvis for han var ikke avisen kommet seg lengre enn til søpledunken og dermed kunne eventyret begynne. 



(Ett av de første møtene våre, hvor jeg fikk tatt det første bildet)

Fra november til januar chattet vi frem og tilbake og etterhvert ble også mobilen flittig brukt. Vi hadde den fordelen at vi bodde bare 15-20 min unna hverandre med bil ( Brumunddal-Ottestad ).  7 januar var han på besøk første gang og jeg husker jeg gruet meg, fordi jeg ikke visste hvem dette var. Hadde vi gått litt fort frem? Vi hadde jo bare snakket sammen i underkant av to måneder. Jeg kunne ikke trekke meg nå og det var jo bare et besøk, jeg trengte jo ikke å like han eller bli forelsket. Planen denne kvelden var at vi skulle på kino, men siden jeg hadde blitt forkjøla, orka jeg ikke det (skjønner nå i ettertid heller ikke hvorfor jeg orket besøk i det hele tatt). Vi hadde en koselig kveld hvor vi pratet om alt og ingenting. 





 

I august, på halvtårsdagen vår dro vi ut på vår første reise sammen, og da var det naturlig å dra til kjærligheten by, Paris. En veldig hyggelig tur før jeg skulle begynne å gjøre meg klar for å flytte...på folkehøyskole. Dette var noe jeg syns var vanskelig, fordi jeg var på et stadie hvor usikkerheten på om vi skulle satse fortsatt var sentral.  Men vi var fast bestemt på at dette skulle vi klare.  Dette innlegget blir veldig langt hvis jeg skal dra dere gjennom alt, så for å gjøre en historie kort, vi klarte oss og nå er det snart 4 1/2 år siden. 



 

I 2014 flyttet jeg til Oslo for å studere og da ble det et veldig stort tema om vi skulle flytte sammen. Gjermund var nok mere klar for det enn jeg var, og dermed visste jeg at saken var biff. Her måtte jeg tenke på meg selv og at jeg ville bo alene. Dessuten hadde jeg fått bolig hos SiO som lå 3-5 min gangavstand fra skolen hvor jeg studerer. Dermed ble jeg boende der. Gjermund bodde fortsatt hjemme, men hadde mot slutten av sommeren søkt på jobb hos Insignia i Oslo. Det var over 100 stk som søkte på jobben, bare 4 som kom til intervju og en som fikk jobben. Gjett om det var Gjermund a. Lite kult, eller hva?. Nå skulle han også komme til Oslo og bo på hybel (jippi). I løpet av året 2014/2015 var vi flere ganger inne på finn.no og så etter leilighet, men jeg trakk meg hver jævla gang og fikk kalde føtter. Dette hadde min kjære tydelig forståelse for (heldigvis) og var tolmodig. 



 

Men så, dere! Høsten 2015 fant vi endelig leiligheten! Vi var gaske bestemt på at hvis først en skulle bli til to, ville vi ha rikelig med plass. Vi dro på visning og kapret leiligheten. Nå skal det sies at vi leier, men det er ganske normalt. Vi var også nøye på at vi skulle holde oss til at prisen ikke skulle overskride det vi leide hver for oss, som nå ble slått sammen. Jeg har hvertfall vært veldig stolt over at vi klarte å kapre en leilighet på vel 100kvm til 12000 i mnd hvor alt er inkludert, og det i Oslo. 



 

Ja, så ble vi samboere til slutt da, etter nesten fire år som kjærester. Det å skulle flytte sammen, syns jeg var uhyre skummelt! Det var så mange tanker "Hva om" "Hvis". Det er jo når man først blir samboer at forholdet blir satt på prøve og man kanskje finner ut at "Oi, faen, dette funka jo ikke i det heletatt da". Du skal plutselig tenke på en person til og ta hensyn til denne personen. Fordeling av arbeidsoppgaver var den største frykten og skrekken, etter å ha sett hvordan Gjermund hadde det på gutterommet og hybelen i Oslo. Flere ganger var jeg inne på tanken om at "Hvis den gutten ikke skjerper seg, kommer jeg aldri til å kunne bo med han". Heldigvis har dette gått bra og vi har nå bodd sammen i litt over et halvt år. Alle historier er forskjellige, men sånn gikk det til hos oss da en ble til to <3. 

♥ Bor du med kjæresten din?

Sandra

 


 

Søte kjoler til små jenter

  • 17.04.2016 - 10:00

Vi velger kjærligheten, ikke sykdommen : Del 1

  • 16.04.2016 - 08:00

Dette er et gjesteinnlegg som er skrevet av min bedre halvdel og kjæreste, Gjermund <3 Vi har valgt å dele denne historien inn i flere deler. 

 

Året var 2009, sommeren var god og varm. Etter ett lengre opphold utelands var det veldig godt å komme hjem til den lille bygda på hedmarken hvor jeg hadde vokst opp. Sommerjobb hadde jeg fått, og skoleplass til høsten var også i boks. Så nå var det bare å stå på med jobben å nyte sommeren fullt ut. Slik ble det desverre ikke for meg. Sommeren 2009 forandret mitt liv for alltid. 


 


I skoleåret 2008/09 flyttet jeg til USA, for å ta meg ett studieår/friår der borte. Jeg ankom hjem til kjære lille Norge og mer spesifikt Ottestad i Stange tidlig sommeren 2009. Som mange tidligere år hadde jeg ordnet meg med sommerjobb, og var veldig gira på å tjene litt penger. Spesielt siden dette var første året jeg hadde jobb og var over 18 år. Ca 3 uker etter jeg hadde kommet meg hjem begynte jeg å føle meg uvel. Men jeg hadde ikke tid til å være syk, så jeg fortsatte å jobbe. Men jeg ble dårligere og dårligere. Jeg var alltid sliten, slapp og lei. Jeg var for det meste i dårlig humør, og jeg var alltid tørst, hele tiden. Jeg kunne godt drikke opp til 20 liter vann om dagen. En rar bivirkning til å drikke så mye vann er jo at man må tisse hele tiden. Så dobesøkene var mange og ofte. 

 



 

Etter jeg hadde disse og flere andre symptomer i ca 1-2 ukers tid klarte jeg ikke mer. Jeg følte meg helt utbrent, kvalm, sliten og lei. Jeg tror aldri jeg har følt meg så dårlig noen gang. Så jeg fikk booket meg en hastetime hos legen. Jeg fikk ikke time før kl 10 på dagen, så det ble litt venting. Jeg ringte jobben og fortalte at jeg var syk og skulle til legen, heldigvis gikk dette kjempe bra. Når jeg endelig kom inn til legen tok det ikke lange tiden før jeg fikk beskjeden om at jeg skulle på sykehuset. Jeg fikk beskjed om at jeg mest sansyneligvis hadde fått diabetes melitus, også kjent som diabetes type 1. 

 



 

Framme på sykehuset ble jeg lagt rett inn på intensiv avdeling med 24 timers overvåkning. Det var en hel masse trafikk rundt meg i den første timen. kanyler ble lagt inn, 2 stk på hver side, altså 4 totalt. Så ble det litt mere stille. Sykepleieren var innom å sjekket på meg hvert 15`ende minutt, mens det kom en turnus lege hver halvtime for å sjekke blodsukkeret mitt. De første 4 timene gikk akuratt slik med sjekk på denne måten. Så kom det en overlege inn på rommet mitt å satte seg ved siden av meg. Jeg husker ikke helt alt han sa, men jeg husker de første ordene som kom ut av munnen hans. " Du som nå har fått diagnosen diabetes... ". Jeg syntes dette var litt vanskelig å høre, JEG, diabetes ? hvorfor meg ? men disse tankene forsvant veldig fort og ble erstattet av "dette skal jeg klare". 

 



 

Resten av kvelden og natta ble jeg liggende på intensiven, med sjekk fra sykepleier 4 ganger i timer og blodsukker måling 2 ganger i timen. Var ikke så lett å sove akkurat. Dagen etterpå ble jeg rullet inn på sengepost. Her fikk jeg dele rom med en eldre herremann som var veldig trivelig, men jeg satt mest i kantinen eller nede i ingangspartiet sammen med min familie, som var å besøkte meg veldig ofte. Resten av sykehus oppholdet gikk med til mange, mange, mange blodprøver og blodsukker tester. samt en masse tester av blodtrykk, øyer og hjertet. Det var en ting jeg hadde flaks med, dette var akuratt i utplasserings perioden til 1.år sykepleier studentene., så jeg hadde masse å se etter mens jeg lå der, hehe!. De 2 siste kveldene derimot ble jeg lagt på rom med en eldre herreman som var dement og hadde andre psykiske problemer. Den andre gangen han bæsjet på seg på en halvtime var det nok for meg. Jeg sov i kantina disse nettene. 

 

Etter en uke på sykehus og utallige møter med forskjellige leger og diverse kursing om hvordan jeg skulle sjekke blodsukker, og hvordan jeg skulle gi meg selv insulin ble jeg skrevet ut. Jeg var nå hjemme igjen, men hadde full sykemelding fra jobb for resten av sommeren, så jeg hadde en god del tid til å reflektere på hva som hadde skjedd og hva som kom til å skje. Dette med diabetes kan være vanskelig. men det kan også være lett. Mine tanker og følelser om det har vært over hele spektret. Jeg har syntes det er sikkelig urettferdig og ren idioti at jeg har fått dette. og jeg har også hatt dager hvor det ikke har krysset mine tanker at det er faktisk en sykdom jeg har. Jeg skal skrive mere om hva jeg tenker om diabetes i del 2 av dette innlegget. 

 

Takk for at du leste dette inlegget, og håper dere vil lese del 2, hvor jeg forteller hvordan diabetes har endret og påvirket mitt daglie liv. 

 

- Gjermund Danielsen

 

 

 

Skal vi slå følge?

  • 15.04.2016 - 18:00

 

Som blogger er det viktig å være på de sosiale mediene for å komme seg opp og frem. Drømmen min siden jeg startet for snart 5 år siden er jo å få en blogg med mange lesere. Å skrive er noe jeg alltid har likt veldig godt, derfor er det viktig for meg at noen viser meg "Ja Sandra, du er flink til å skrive" og motivere meg til å fortsette. Det burde ikke være nødvendig med motivasjon hvis jeg liker det, men det er noe med at folk setter pris på det du deler og viser at de bryr seg. 

 ♥ Hvis du vil følge meg på Instagram kan du klikke HER



 

I perioder har jeg prøvd å lage videoblogg i et forsøk på å få flere lesere og variere innholdet på bloggen. Dette krever en del mere tid og du må by på deg selv. I starten merket jeg at å være foran kamera ikke var helt min ting, men nå har jeg blitt mere komfortabel med det også. Videoblogging er ganske gøy og hvis du har mistet motivasjonen til å skrive, er det letter å sette seg foran kamera og snakke i stedet. Mye av grunnen til at jeg ville bli bedre på videoblogg er at jeg var med på FML. 

♥ Hvis du vil følge meg på youtube klikker du HER 



 

Snapchat er en veldig morsom app og den gjør det veldig enkelt å holde kontakt med venner på en morsom måte og se hva de driver med. Selv er jeg ikke så stor bruker av snap til tider, men jeg ønsker  også å bli mere aktiv der.

♥Hvis du vil følge meg og livet mitt på snap kan du legge til andreeasg93 

 
 


Den viktigste plattformen for meg når det kommer til bloggen er garantert facebook! Det er der jeg har fått mest ut av å dele innleggene mine og vet at folk har sett og lest. Nå har jeg endelig fått fan-pagen min opp å gå igjen, så da gjenstår det å se om man får noen fans da? 

♥ Hvis du vil følge meg og få med deg alle innleggene, kan du søke opp "Sandrisas.blogg.no" og trykke "Liker" 

 

♥ Følger du med meg? 
♥ Hva er dine sosiale medier? 

Dra meg baklengs inn i eksamenskassa...

  • 15.04.2016 - 10:00



 

God morgen!

På onsdag hadde jeg semesterets siste forelesning og kollokvie med de gode studieveninnene mine. Syns at dette semesteret har gått skremmende fort og de to neste ukene har jeg to hjemme eksamener. Hvis jeg skal si noe om dette semesteret i forhold til i høst, så kan jeg med hånda på hjertet si at jeg har mere oversikt over pensum! Det har vært veldig deilig de siste gjennomgangene av fagene å forstå hva lærern har snakket om, og faktisk huske at dette har jeg fått med meg og forstått. Det gir litt bedre utgangspunkt til eksamen. Nå skal jeg bruke de siste dagene til å kontrollere at jeg har oversikt over pensum og bare slappe av. Det ga meg litt angst at jeg strøk til jul og nettopp har tatt konte eksamen, men jeg lever i den gode tro på at dette klarer jeg og hva er det verste som kan skje? Jo, jeg stryker og må ta den på nytt. Men hei, jeg har klart det en gang, da klarer jeg det igjen hvis det skulle bli aktuelt. 

♥ Har du eksamen snart? 

Sandra

Vis litt hud da!

  • 14.04.2016 - 18:00



Innlegget med ingressen "Et helvetes mas og stress" som du kan lese HER gjorde at statistikken føyk til værs. Da jeg skrev innlegget visste jeg at mange kunne føle seg støtt og dette fikk jeg også en kommentar på. Det var aldri meningen at innlegget skulle oppfattes som støtende, tvert i mot. Med innlegget ville jeg fremstille synet på min egen kropp litt humoristisk. Derfor vil jeg komme med dette innlegget som ikke skal være til å misforstå. Anna Rasmussen har skrevet et bra innlegg med tittelen "Var Jesus også et sexsymbol?" som du kan lese  HER som har gitt meg inspirasjonen til dette innlegget. 



Jeg skrev i det forgie innlegget at jeg ikke var fornøyd med kroppen min, noe jeg står inne for, fordi det er sant. Hvis jeg sammenligner meg med andre. Kommentaren som jeg fikk på det innlegget var at jeg fremstilte det som at man må trene fordi det er krise å være tjukk. Det var aldri meningen.  Jeg bet meg merke i at denne personen også oppfattet det som at jeg ikke syns kropp er viktig? Det er feil. Kropp er viktig, det er noe vi alle lever med 365 dager i året og det som viser at vi er mennesker. Kroppen vår er det som viser hvem vi er , en del av identiteten vår og det er det mest mennesklige som finnes. Innlegget til Anna gjorde at jeg fikk motivasjonen til å driste meg til bildene over, som er i nåtid. Oppfattelsen av at jeg er tjukk, er som sagt bare tull. Selv vet jeg at jeg er helt normal og jeg er fornøyd i min egen kropp. Det er dette som er så viktig! At vi alle skal føle oss vel i egen kropp, selv om noen er syltynne, noen har noen kilo ekstra og vi gjerne skulle tatt en operasjon eller ti. Jeg vil at alle skal føle seg vel og derfor vil jeg vise dette ved å legge ut disse bildene. Om du er fornøyd med kroppen din, så legg ut et bilde du også, vis at det er greit å vise seg frem til tross for noen kilo mindre eller ekstra. Det er mennesklig, det er greit og det er lov! 

♥ Hva mener du?

Sandra

 

Dette er takket være dere!

  • 14.04.2016 - 07:49



God morgen!

I går publiserte jeg et innlegg som maaaaange leste, det var helt sykt. Dette var kanskje mye på grunn av at jeg delte det på alle mine sosiale medier, men det er jo sånn man kommer noe sted med bloggen. I dag sitter jeg og er stolt fordi jeg endelig har oppnådd det de aller fleste bloggere drømmer om, nemmelig å komme seg på topplisten! Hele 452 var innom bloggen og 325 leste innlegget. Lille meg har endelig klart å klarte meg opp til 163. plass og det er stort. Ikke nok med det, men jeg er også på 116.plass på bloggtoppen, 106. plass på aktiv,  57.plass på 18-24 år og plass nr. 136. over alle jentene. Det er dette jeg jobber for med bloggen og det har tatt meg nesten fem år å oppnå dette. Dette er takket være dere lesere som tar turen innom bloggen min hver dag og til de som legger igjen en hyggelig kommentar i ny og ne. Jeg hadde aldri klart dette hvis det ikke var for dere, så tusen takk til alle dere lesere! Selv om jeg vet at dette bare kommer til å vare i en dag, så gjelder det å sutte på karamellen så lenge det varer, for dette var virkelig gøy! 

♥ Har du vært eller er på topplisten?

Sandra

 

Et helvetes mas og stress

  • 13.04.2016 - 17:00

 

Dette bildet la jeg ut en gang når det var veldig mye snakk om kropp og hvordan man ser ut. Temaet er aktuelt og dukker opp hele tiden i media og jeg undres på hvorfor det er så innmari viktig. Jeg kan ikke stå inne for at jeg er fornøyd med min egen kropp sånn som vises på bildet, for jeg ser ikke sånn ut lengre. Desverre. Allikevel prøver jeg å være stolt over hvordan jeg ser ut og tenke at jeg er hvertfall normal. Den tanken kan være vanskelig å opprettholde når magen eser, rumpa stikker ut og strekkmerkene kommer. Det er faktisk helt grusomt og jeg fikk i en periode litt panikk fordi jeg trodde at jeg var blitt kjukk og hvertfall kom til å bli det hvis jeg ikke gjorde noe drastisk. Dette er jo bare tull! Kroppen min holder seg jevn og jeg har ikke blitt kjukk (ennå). Vi har alle våre deler av kroppen vår som vi ikke er fornøyd med og min del er som sagt magen. Den buler ut som en eller anna ballong og jeg har et ønske om at den bare skal forsvinne av seg selv. Så enkelt er det nok ikke. Etter flere forsøk på å begynne å trene har jeg nå gått til anskaffelse av noe nytt, nemmelig det fine hoppetauet med hoppeteller og kalorimåler med seks forskjellige moduser. Jeg har aldri hatt noe i mot trening men nå som jeg faktisk har noen kilo å drasse på så virker det uoverkommelig å komme seg opp og i ordentlig form, som da jeg var yngre. Alt av treningssnakk, matvaner, kosthold og at alt er så farlig og ikke er bra, blir jeg helt svett av. Det er masete og jeg blir rent stressa av det fordi jeg føler at nå må jeg begynne å trene for alvor ellers så kommer det til å bli skikkelig ille.

♥ Noen flere som føler presset?

Sandra

Inspirasjon til gutter

  • 13.04.2016 - 08:00
GANT COVINGSTON Klokke braun/roségoldfarben/anthrazit / Slips / Sløyfe / Sløyfe Pitt / Vans ATWOOD Joggesko black/cordovan / Vans ATWOOD Joggesko black/cordovan / Levi's® 511 5 POCKET Slim fit jeans deep green denim eco / Paul Smith Jeans Straight leg jeans dark blue / Zign Snøresko preto / Zign Snøresko preto / Zign Belte black / Seidensticker Uno Super Slim SLIM FIT Skjorte blau / Seidensticker Uno Super Slim SLIM FIT Skjorte bleu / Seidensticker Uno Super Slim SLIM FIT Finskjorte grau
 
 
God morgen ♥
I går kveld fikk jeg med meg Gjermund til å sette sammen en kollasj med outfit som passer til gutter/menn. For meg som blogger er det en god støtte i at kjæresten min syns det er greit at jeg driver med blogging. Enda bedre blir det når han vil hjelpe meg å lage innlegg. Dermed spurte jeg om tips til hva han likte og satte det sammen etter beste evne. Egentlig burde dette innlegget hatt navnet "Gjermund's inspo, men så syns jeg "Inspirasjon til gutter" fenget litt bedre.
 
♥ Hva syns du om sammensettingen?
Sandra

Summer Inspo

  • 12.04.2016 - 19:00

Det er enkelt å si "Ikke bry deg"

  • 12.04.2016 - 08:56



 

God morgen ♥

På trikken, på t-banen og ja, unasett hvor jeg går så har jeg tanker om hva alle andre mener om meg. Jeg vet at det er mange som klarer å la være å bry seg om dette, men for meg har jeg aldri klart å legge det til siden. På grunn av min bakgrunn fra barneskolen og ungdomsskolen har jeg slitt med det psykiske. Tidligere har det vært fordi jeg var så innmari tynn og folk kunne lure på om jeg hadde anoreksia. Senere var det fordi jeg ble utstøtt fra vennegjengen. Nå er det ikke dette det handler om, men ting som dette henger igjen unasett om man ikke vil det. Det er rart hvordan de minste ting kan virke inn på psyken og gjøre en dag dårlig.


Nå sliter ikke jeg med psyken sånn at jeg får hele dagen min ødelagt bare fordi om noen ser litt rart på meg, men jeg merker at fordi jeg har slitt med synet på kroppen min, føler jeg at alle ser rett gjennom meg. Det er enkelt for andre og si "Ikke bry deg" om hva folk uttaler seg om ditt utseende, men for de som sliter er dette langt ifra så enkelt. Jeg tror at alle med hånda på hjertet kan si at de en eller anna gang har brydd seg om hva andre sier om deg. For de som aldri har hatt det sånn, jeg tror det er unaturlig. Jeg vet med meg selv at jeg bryr meg om hva andre mener om meg og det er teit. At vi bryr oss om dette, burde egentlig ikke være et tema. Vi er alle forskjellige og vi har alle våre egne problemer, så hvorfor skal vi bry oss om hva alle andre mener?.  

♥ Hva tenker du om dette?

Sandra

 

Hjelp blogg.no og vinn 10.000 kr

  • 11.04.2016 - 18:15

 

I dag har jeg begitt meg ut på en helt ny oppgave som jeg aldri har prøvd meg på før! Blogg. no annonserte et innlegg om at de skal gjøre om hjemmesiden sin og dermed ville lage en liten ide-myldring ut av det. De som vil kan sende inn forslag til hvordan den nye hjemmesiden skal se ut og være med i trekningen av en pengesum på 10.000 kr. Dette er jo midt i blinken for meg som faktisk har lyst til å jobbe med noe i denne retningen senere i livet. Har funnet ut at det hadde vært gøy å kunne få jobb hos blogg.no når jeg er ferdig utdanna. Unasett, jeg hivde meg over utforfringen med iver og styra og ordna i Photoshop for  å lage en ny look. I e-posten hvor jeg sendte med malen, skrev jeg i tillegg hvordan jeg har tenkt i forhold til design. Dermed blir det spennende å se hvor mange som blir med på denne utfordringen og hvem som til slutt sitter igjen med summen på 10.000 kr.

♥ Er du med i denne utfordringen?
♥ Hvordan vil du at den nye siden skal se ut?

Sandra
 

Mine barn skal få den samme oppveksten

  • 11.04.2016 - 14:10

 

Hei!

I dag vil jeg skrive om noe som jeg selv ser på som viktig når jeg en gang i fremtiden får barn. I dagens digitale samfunn kjenner jeg at det er frustrerende med alle de foreldrene som kanskje nesten bruker mere tid på Instagram enn å se barnet sitt vokse opp og leke sammen med andre barn. Jeg husker godt tilbake til min egen barndom hvor det ikke eksisterte mobiltelefon, sparke fotball alene eller med andre i gata og vi bare gikk og ringte på døren til hverandre. Det skal ikke legges skul på at jeg er over middels digital, men jeg drømmer meg oftere tilbake til min egen barndom. I dagens samfunn driver 1-åringen å drar fingrene over skjermen på TV i et forsøk på å få den til å bevege seg, 3-åringen som sitter å lærer seg tall og bokstaver på Ipad, og 8-åringen som allerede har fått seg den nyeste mobilen. Hvorfor utsetter vi barna våre for dette? Det er klisje, men  alt var mye bedre i min barndom, haha. Tenk den friheten med at man tok det meste på sparket. Hvis jeg ville leke med noen, ja da gikk jeg og ringte på døren. Var den personen ikke hjemme, så gikk du videre til noen andre. I dag må vi avtale et møte en uke i forveien. Det er nesten litt tragisk, jeg bare sier det. Mine barn vil jeg skal ha den samme barndommen som jeg hadde. Jeg skal sparka ball med de i gata, jeg skal hoppe hoppetau, leke i sandkassa og de skal få lov til å besøke sine venner uten å måtte avtale det en uke i forveien. La barna dine få være barn og legg vekk alle de digitale duppe digsene!

♥ Hvilken barndom vil du gi barnet ditt?

Sandra
 

Klesrommet er ryddet og kaken er bakt!

  • 09.04.2016 - 18:55



 

God kveld!

Forgie helg bestemte vi (les jeg)  oss for at "Neste helg må vi faktisk rydde walk-in closet rommet vårt. For en gang skyld klarte jeg å holde det jeg lovet meg selv og følte meg veldig flink når jeg først satte i gang. Dermed hadde jeg ryddet i en fei og det var deilig! Siden vi fikk en ny hylle så har jeg tenkt at vi skulle ha hver vår hylle, men det har bare blitt blanda om hverandre. Unasett, nå er det gjort og jeg er storfornøyd! Vi fikk tatt vekk klær som kunne gis videre også. 

I dag har vi også tatt i bruk den fine bursdagsgaven jeg fikk av svigers i november. Det var en fin philips håndmikser med bolle som snurrer osv. Skikkelig fancy, så da har jeg bakt for første gang i leiligheten også. Det var kanskje på tide, men nå håper jeg det ikke blir så lenge til neste gang!. 

♥Hva har du gjort i dag ?

Sandra

Nominert til Gullruten!

  • 09.04.2016 - 07:29

 

 

Hei! ♥ 

God morgen! Etter å ha våknet så alt for tidlig i dag sitter jeg nå ganske trøtt i sofaen å slapper av i morgenkåpe. Det var en j**** fugl utafor vinduet som hørtes ut som rene alarmen, og jeg våknet av at jeg trodde det var en eller anna maskin vi hadde glemt å slå av. Jaja, sånn kan også en lørdag starte. Men over til dagens bloggpost! I går fikk jeg nemelig se den gledelige nyheten om at en av oss som var med på FML i høst er nominert til årets deltager i gullruten! Hvor kult er ikke det??? 

 

Det er veldig gøy å ha vært med i et program hvor noen faktisk blir nominert til en pris. Johannes sin episode syns jeg var en av de mere spesielle (alle var spesielle, selvfølgelig), men noen skilte seg mere ut enn andre. Jeg fikk inntrykk av at han var en skikkelig kul person med en del selvironi og at han tørte å snakke ærlig om sitt liv i  rullestol. Johannes gjorde inntrykk og jeg ble veldig provosert over at han ikke skal få leve ut sine drømmer bare fordi han sitter i rullestol. Vi som var med på FML lagde en gruppe på facebook og der fortalte han om alle som hadde kontakten han etter programmet. Helt ukjente folk som ville hjelpe og ta han med på ferie til og med! Denne gutten fortjener virkelig denne prisen og jeg håper han får den. 


PS: Hvis du ikke fikk sett FML på skjermen i høst, ligger alle episodene på TV2 Sumo

Sandra ♥

 

Utøya 2016

  • 02.04.2016 - 19:07



 

God kveld!

Her om dagen meldte jeg meg på årets sommerleir på Utøya og jeg gleder meg allerede. Det blir en måte å komme seg gjennom siste del av skolen før sommeren ved å glede seg til leir. Det er spesielt å være der, men samtidig er det et veldig fint sted! Det er vakkert der og man finner alltid noen man liker, uansett. I år skal jeg huske å ta med meg sitteunderlag, for det var litt rått i bakken og det er ikke så deilig når man sitter i bakken og skal høre på taler og sang. Gleder meg allerede! Deler med dere noen bilder fra i fjor.






 

Sandra

 

 

hits