Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic
SANDRIS -

Vi må snakke om dette

God morgen ♥

Tenk at det er onsdag allerede! Halvveis i uka og greier. Jeg syns ukene går skremmende fort og om en halv måned begynner jeg i ny jobb....Hjelpes! 

I går satt jeg i bilen, på vei til jobb og hørte på radioen. Der kunne den hyggelige, statiske nyhetsoppleseren fortelle meg om noe vi hører om ofte, nemlig psykiske lidelser hos barn og unge. Igjen. Nå husker ikke jeg hvor mange prosent det var av hvert kjønn, men det var tatt utgangspunkt i en Oslo-skole. Hos folkehelseinstituttet kan man lese at det skilles mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Plager er det som er belastende, men ikke i så stor grad at det kan eller finnes en diagnose, mens lidelsene er når diagnostiske kriterier blir oppfylt. De psykiske plagene og lidelsene er et stort problem i dag og man regner med at 15-20 prosent av barn og unge mellom 3-18 år har nedsatt funksjon på grunn av angst, depresjon og atferdsproblemer. 

Generasjon prestasjon. Jeg synes synd på dem. Jeg føler med dem. Det er ikke mange år siden jeg selv satt på skolebenken på videregående, og jeg kan ikke huske at vi hadde det sånn? Jeg skal selvfølgelig ikke ta alle under samme kam her, for jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv. Det jeg kan gjøre, er å sammenligne. Jeg vil ta meg selv som eksempel. Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært noe skolelys, i den forstand at jeg har fått gode karakterer. Det har ligget midt på treet og nedover hele veien fra ungdomsskolen og ut høgskolen. Hva om jeg hadde gått i 10.klasse nå i 2017? Hadde jeg følt mye mer press? Hadde jeg fått bedre karakterer? Kanskje hadde jeg blitt påvirket, kanskje ikke. Hvem vet. Uansett så syns jeg det er trist at dagens ungdom skal få psykiske lidelser, fordi de må prestere på et nivå de kanskje ikke ligger på faglig eller sosialt. Det må fakes både i skolegården og på fritiden for at folk skal føle seg gode nok. Det dømmes hvis man ikke har nok sminke, det dømmes hvis man ikke har de riktige vennene. Ja, det dømmes til og med når noen tørr å stå frem som homofile eller lesbiske! Kan vi ikke bare godta at vi er forskjellige? Nei, jeg er ingen toppkarakter-elev, men so what? Hvem bryr seg? Det er sånn jeg er. Du som leser dette, får kanskje femmere og seksere på alle prøver og innleveringer, og syns det er krise om du får en firer en dag. Igjen, who cares?! Vi er skapt forskjellige. Vi er ulike alle mann, og spør du meg så skal jeg svare: Takk for det. 

Sandra

Et halvt år - et halvt hjerte?

Et halvt år er gått siden jeg ble singel. Et halvt år med mange tanker, spørsmål og følelser. Jeg skrev ikke så mye om dette direkte da det skjedde, men har skrevet en del om hvordan jeg har hatt det i etterkant. Dette innlegget har jeg jobbet med lenge. Nå må jeg skrive. Nå må det ut.

 

25.august 2016:

Jeg fikk et svar på spørsmålet mitt, men ikke det jeg forventet. Det var et svar som fikk meg til å stoppe opp og stusse. Plutselig begynte hjernen å jobbe på høygir og jeg hadde nå to valg. Jeg kunne la være å tenke noe mer på det, late som ingenting. Eller jeg kunne sette meg ned, snakke med han. Jeg valgte det siste. Gutten som sitter foran meg i sofaen ser ut i lufta. Hjertet mitt dunker og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte samtalen. Vi har mange ganger snakket om fremtiden, men nå er dette temaet blitt en byrde. Jeg husker ikke akkurat hvordan samtalen startet, men på et tidspunkt spør jeg med gråtkvalt stemme "Vil du ikke være sammen med meg lengre?". Svaret jeg får handler om fremtiden og det knuser meg innvendig. Halsen min snører seg sammen, jeg får ikke frem et ord. Etterhvert prøver jeg meg gang på gang, å komme gjennom muren som er bygget opp mellom oss. Det river og sliter i arguementene og tilbudene som jeg tilbyr han, men han vil ikke. Det gjør så smertelig vondt i kroppen. Når jeg prøver for ente gang å komme igjennom uten nytte koker det over. Jeg gråter sint og sier "Du skjønner jo ingenting" før jeg stormer ut av døra. Det føles ut som jeg skal bli kvalt, jeg vet ikke hvor jeg skal men jeg må ut. Jeg klarer ikke å være der inne, sammen med han.


Ute går jeg på måfå, uten å vite hva jeg vil. Skulle jeg ringe noen? Jeg vil ringe men jeg klarer ikke, er redd for å bryte helt sammen. Hva var det som skjedde der inne? Nå skjønner jeg at det ikke nyttet lengre, etter å ha prøvd å bruke ordene mine. Vi, som hadde hatt det så fint i så mange år. Skulle det nå bare være over? Smerten av å ikke kunne gjøre noe, smerten av å ikke skjønne, smerten av å plutselig være helt alene. Der og da var det uutholdelig. Jeg har et lite håp om at dette bare er en fase, kanskje det vil gå over?. Til slutt går jeg inn. Igjen setter jeg meg i sofaen hvor gutten ligger som når jeg gikk. Nå vil jeg være sikker på at dette er helt sikkert. "Er du sikker på at det er dette du vil?". Svaret er ikke til å missforstå. "Jeg føler meg som verdens største drittsekk" sier han. Dette er ikke lett for noen av oss. Videre vil jeg gjøre det klart for han at dette er noe han vil, ikke jeg. "Dette er noe du vil, ikke jeg, bare så du vet det" sier jeg bestemt og kanskje litt surt, for å være sikker på at jeg når frem. Det blir veldig virkelig og mest av alt har jeg lyst til å rømme. Vekk fra smertene, vekk fra han, vekk fra leiligheten. Jeg blir. Den kvelden, til tross for at han har gjort det slutt og stemningen har vært dyster, spiller vi kortspill sammen. Hollywood. Vi er venner og bare nesten, for et øyeblikk glemmer jeg hva som har skjedd tidligere den kvelden.


Det er gått et halvt år. Ja, så hvordan går det etter et halvt år som singel? Det er sant det som sies, at livet går videre. Det gjør jo det, men det tar tid. Etterhvert går det lengre tid mellom hver gang man tenker på det. Jeg har tatt meg selv i å bli overrasket over dette. "Jøss, jeg har ikke tenkt på X og det som skjedde på over én uke, wow.!". Du kjenner at det hele kommer på avstand både fysisk og psykisk, og nye gleder kan erstatte det store svarte hullet og sorgen. Livet går videre. 

Sandra

 

Føler du deg sliten?



 

God morgen!

Det er et nytt år, det er vinter og savnet etter solen begynner å merkes. I høst og gjennom studiet har jeg hatt perioder hvor jeg var utrolig sliten. På vei hjem fra skolen gledet jeg meg til å kunne legge meg på senga for en powernap, som fort ble til tre timer. Hvem har vel ikke følt seg helt utslitt uten å egentlig gjøre noen ting? Jeg tror på at trening er godt for helsa, men også andre metoder. Sånn som Detox, som er et tilskudd for å rense kroppen. Enkelt og greit. Ved å bruke Detox rydder kroppen opp og kvitter seg med avfallsstoffer og renser tarmene, sånn at det for eksempel blir enklere for kroppen å ta opp viktige vitaminer. Dette er rett og slett en storrengjøring av kroppen, og kroppen vår er det viktigste vi har! Etter bruk av Detox kan du merke dette:

♥ Økt velvære

♥ Noe vekttap

♥ Mer overskudd og energi

♥ Mindre cellulitter

♥ Bedre søvnkvalitet

♥ Bedre blodsirkulasjon

♥ Sunn hud og sunt hår 

 

Nå gir jeg deg muligheten til å prøve dette produktet - og første forsendelse er gratis! For å få din prøvepakke hjem, klikk deg inn HER

 

Sandra

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » April 2017
hits