hits

Du m ikke tro jeg liker det

  • Publisert: 22.04.2018, 10:00
  • Kategori: Helse
  • God sndag! 

    N som det endelig begynner og vres tenker jeg p sommeren. Sommeren 2018. Sommeren som skal bli s bra! Min frste sommer etter jeg fikk min frste, fast jobb. 

    Solen, Skyene. Regnet. Varmen. Kulden. Vinden. 

    Jeg vil vre tff. Jeg vil bade. Spise is. Jeg vil le og sl ut hret. 

    Vre ung. Sorgls. Leve livet. Nyte hver dag! 

    Bli brun. Lukten av solkrem. 

    G i bikini. Jeg vil g i bikini. Men du m ikke tro at jeg liker det. 

     

     

    Pskeferien 2017 

    Det er ingen hemmelighet at jeg er tynn. Det er snn jeg alltid har vrt. Tynn. Spinkel. "Du er jo tynn som ei flis" er en kjent kommentar for meg. Men ikke tro at jeg liker det. Det vre tynn er greit. Det vre litt for tynn er ikke greit. Det var ikke det for meg, da jeg vokste opp. N har det snudd, og "alle" burde vre tynne, slanke og passe inn over alt. Du m ikke tro jeg liker det. Jeg vil ikke, og er ikke en av de som bygger opp under kroppspress. Bildet over er et resultat av 100% bare meg. Ikke noe redigering. Ingen botox. Ingen silikon. Ingen matdiett. Ingen treningsplan. Jeg liker ikke at noe som har vrt med p bryte ned min selvflelse n er mere enn greit.  

    Det er frst n i senere r at jeg har begynt akseptere at jeg mest sannsynlig alltid vil vre tynn. Jeg aksepterer meg selv. Mange kjente personer der ute sier at de ikke vil vre med bygge opp under dagens kroppspress, men hva gjr de? Jo, de tar silikon, de tar botox, de opererer bde det ene og andre. Det blir  motstridende. Det blir dannet et bilde av det som er "ntidens kroppsbilde", som blir falskt. Vi vil ikke vre naturlige lengre. Vi er forskjellige alle sammen, og jeg mener at vi, som mennesker, m godta oss selv snn som vi er. Nr det er sagt, s mener jeg ikke at vi skal slutte ta vare p kroppen vr, vi skal ikke slutte trene og spise sunt. Jeg mener bare at vi m balansere det, finne en middelvei, uten at det skal tippe enten den ene eller andre veien. 

    Hvilke erfaringer har du med dagens kroppspress i samfunnet? 

    Sandra


    FLG MEG P FACEBOOK HER - FLG MEG P INSTAGRAM HER - FLG MEG P SNAPCHAT: @andreeasg93

     

  • Publisert: 22.04.2018, 10:00
  • Kategori: Helse
  • 2 kommentarer
  • Skjnhetskomplekser - derfor opererte jeg nesen

  • Publisert: 19.04.2018, 17:00
  • Kategori: Helse
  • I dagens samfunn er det fokus p hvordan vi ser ut. Det er for mye fokus, og en kan bli gal av mindre. Vi skal se ut som en Kardashian, vi skal trene s vi ser bra nok ut, vi skal spise ditt og datt, vi m engasjere oss, vi m vre over alt, hele tiden. 

    Igjennom hele oppveksten hadde jeg noe i nesen. Det var noe der, noe jeg ikke visste hva var. I det ene neseboret var det en utstikker, en klump. Den plaget meg ikke i den forstand at den gjorde vondt, for den var ikke vond. Det plaget meg fordi jeg fikk sprsml som "Hva er det der?" Jeg har jo ikke peiling p snne utstikkere, dermed hadde jeg ikke noe svar. "Vet ikke, sa jeg". 

    Da jeg gikk p ungdomsskolen og videregende ble jeg mere oppmerksom p utstikkeren min. Den var jo ikke pen, og den var ganske synlig. I tillegg har den nok litt av skylden for at jeg aldri har pustet gjennom nesen, men munnen. Dette er noe jeg trener p den dag i dag faktisk. Jeg har alltid pustet litt tungt, og dette kommer nok ogs av at jeg alltid har pustet gjennom munnen. 

    Da jeg gikk p videregende dro mamma og jeg til re, nese - og hals klinikken p Hamar for f et svar p hva dette var for noe. Svaret var ganske enkelt. Det var en byll. Den kunne fjernes lett der og da, ved og enkelt stikke hull p den. Det gikk fint, uten noe mere dramatikk. P denne kosultasjonen fant de ut grunnen til at jeg pustet tungt og at jeg burde operere nesen. Det var en lettelse for meg vite at det fantes en lsning p "problemet", i den grad det var et problem. 

    I desember 2010 l jeg p et rom p Elverum sykehus, etter det legen kalte en vellykket operasjon. Det var min frste operasjon noen gang og det var frste gangen jeg var innlagt p sykehus, i en alder av 17 r. Hadde jeg visst hvor ubehageilig dette skulle bli, hadde jeg nok kanskje ikke gjort det. Da hadde jeg kanske heller levd med min lille utstikker. Jeg vknet, jeg flte meg, naturlig nok veldig drlig, og de to neste dagene var et rent mareritt av smerter, trer, blod, svette, kvalme, og p et tidsspunkt var jeg p nippet til f et ublidt mte med badegulvet. Det var ikke s rart, etter at de hadde tatt vekk brusk som satt utenp neseskilleveggen og rettet opp neseskilleveggen. Etter to dager skulle jeg inn igjen, for ta ut tamongen jeg hadde ftt plassert godt inn i nesen. Dagen startet med at jeg mtte sitte p badegulvet, kaldsvett og likblek. P grunn av sterke smertestillende som skulle dempe den intense smerten, hadde jeg ikke noe matlyst. Disse to tingene i kombinasjon gr rett og slett veldig drlig. Turen til sykehuset var den lengste bilturen jeg noen gang har hatt, som endte med at jeg satt i forsete og kastet opp. P sykehuset satt jeg i en rullestol,krket sammen over posen. Legen kommenterte ikke at jeg s helt jvlig ut, s dette hadde han nok sett fr. Bandasjen ble fjernet og tampongen ble fjernet. Etterp mtte vi sitte ute i resepsjonsomrdet, for jeg mtte kaste opp litt til. Etter en uke dro vi igjen til sykehuset, denne gangen for fjerne to plater som var sydd p hver sin side av neseskilleveggen for holde den rett. Tenk p det, de sydde faktisk rett gjennom neseskilleveggen! Ganske fascinerende egentlig.  I ukene etterp mtte jeg skylle med saltvann og det tok lang tid fr jeg ikke hadde noe smerter i nesen lengre.  

    The true story of surgery 


    En slik operasjon unner jeg ingen, og jeg kan ikke forst hvordan toppbloggerne, kjendiser, og helt vanlige mennesker som meg selv vil legge seg under kniven for dette. Jeg kan forst det nr det er livsendrende operasjoner, som m til for at en skal klare seg gjennom livet. Operasjonen jeg tok var ndvendig for meg, men hvis jeg ser strre p det, s mtte  jeg ikke tatt den. Det hadde vrt fullt mulig for meg leve livet ut med den lille utstikkeren min. Alt i alt handler det om skjnnhetskomplekser og at vi m se bra ut. Vi er i stand til gjre nesten hva som helst for fle oss litt bedre for hver dag, og det skremmer meg. 

    Min oppfordring er: ikke operer noe som helst, med mindre du absolutt m. Du er bra nok som du er! 

    Sandra 

     

     

  • Publisert: 19.04.2018, 17:00
  • Kategori: Helse
  • 1 kommentarer
  • Mobbing - arr for resten av livet!

  • Publisert: 15.04.2018, 14:00
  • Kategori: Helse
  •  Det startet for 12r siden. Vi har akkurat gtt inn i ret 2006, jeg er 12r og gr i 7.Klasse. 


    Vi hadde hatt nyttrsball med hele 7.trinn. Da var alt greit, alle var venner og koste seg. Vi spiste god mat, lo og danset sammen. Noen uker senere skjedde det tydeligvis noe, jeg husker ikke hva. Alt ble annerledes. Jeg var plutselig ikke velkommen i gjengen lengre. "Vi vil ikke ha deg her" og "du er ikke vennen vr" var setninger jeg fikk hre. Jeg har alltid vrt den som har vrt litt stille av meg og ikke s veldig framp. N var jeg helt  stille, turte nesten ikke snakke fordi jeg var redd for hva som kom tilbake. Eller nei, fordi jeg visste hva jeg kom til f tilbake. Jeg grudde meg plutselig veldig til g p skolen, var ikke sulten ved middagsbordet. Men det verste av alt var at jeg alltid var lei meg. Det var ikke et eneste lyspunkt. Jeg grudde meg til alt. Jeg skulket, sa til mamma at jeg var drlig og mtte bli hjemme. Eller s skulket jeg uten at de visste det. Det syns jeg var enklest. 

    Det er en dag jeg skulker at det blir oppdaget. Mamma og pappa er hjemme igjen fra jobb og jeg driver med mitt. S ringer telefonen. Det er lreren min som ringer for sprre hvordan det gr med meg. Mamma skjnner ingenting. S sier lreren at jeg ikke har vrt p skolen og da skjnner hun absolutt ingenting! Det eneste jeg husker fra det yeblikket er at jeg mildt sagt fikk hre det etter den telefonsamtalen. De skjnner ikke, tenkte jeg. Noen dager senere snakker lreren med meg p tomannshnd nr jeg er p skolen. Det er da jeg forteller alt sammen. Om hvordan jeg ble utsttt fra gjengen og ingen vil vre venner med meg lengre. Lreren blir helt forskrekket over situasjonen min. Hun lover at dette skal de ta tak i, for snn skal ikke en elev oppleve  ha det p skolen. 

    Vi begynner med skalte jentemter. Jeg fnyser av det n i ettertid nr jeg tenker p hvilken virkning det hadde. Mtene handlet om hvordan vi ville at miljet i klassa skulle vre, med meg som midtpunkt. En og hver av jeneten i klassen mtte si en ting som var positivt om meg. Jeg brydde meg ikke, for jeg visste at de ikke mente det. S dum var jeg ikke! Vi mtte ut ha leker som omhandlet det inkludere hverandre, vre snille og f fle p hvordan det var bli utestengt. Jeg husker en av jeneten tok meg i hnda i det vi var p vei ut, og i et tiendedels sekund flte jeg glede. Men det varte ikke lenge. Tror dere mtene hjalp? Nei, de gjorde faktisk ting verre for min del. 

    Det at vi hadde hatt jentemter spredte seg som ild i trt gress. Frst til guttene i klassen. Flott, n visste hele klassa om det. S til paralellklassen. Da fikk jeg jo selvflgelig hre det fra de ogs. N hadde jeg det mildt sagt jvlig. De dagene jeg faktisk gikk p skolen, kom jeg vel nesten alltid grtende hjem. S kom selvmordstankene. Jeg ville bare slutte leve, for komme gjennom dette virket uoverkommelig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg satt med en kniv i hnda og tenkte "n gjr jeg det". Men jeg gjorde det aldri. Jeg sa det aldri til noen heller. Jeg begynte aldri kutte meg heller. Det verste var en dag jeg stod p kjkkenet foran mamma og pappa med en kniv. Jeg truet dem med ta livet mitt. Jeg kan neste se ansiktene deres enn. Jeg husker panikken i ansiktet til mamma. Jeg strigrt. De visste ikke hva de skulle gjre, men jeg la kniven fra meg til slutt. Da skjnte de at jeg trengte profesjonell hjelp. 

    Psykolog var neste steg. Jeg mtte g til en psykolog. Der skulle jeg snakke om problemene mine p skolen, og f ut det vonde. Jeg kan ikke huske at vi snakket om det noen gang. Utenom en dag nr psykologen var p skolen og hadde mte med meg, pappa og lreren. Da lurer dere sikkert p hva jeg og psykologen snakket om p alle de mtene? Jo, jeg hadde bilangst. Husker ikke om den kom fr denne hendelsen eller etter, men jvlig var det. Bare det kjre strekningen Brumunddal-Hamar som er en tur p 10-15min i bil var en utfordring. Jeg hadde angst for alt. Jeg hadde angstanfall. Dette handlet de mtene om. Venneproblemene ble aldri nevnt. P skolen fortsatte vi med jentemter som ikke hadde noen virkning. De var snille akkurat under mtene, men s fort vi var ute av rommet var det det samme gamle. Som om jeg kunne forvente noe annet. 



    P skoleomrdet er det en stor skog rundt akebakken. verst i skogen fant jeg meg et tre som ble min bestevenn de neste mnedene. I hvert friminutt gikk jeg opp i det treet, satt meg godt til og s utover skolegrden. Ingen snakket til meg, det var kun meg og treet, sammen. Jeg flte meg trygg der. At jeg satt der hver dag, i hvert friminutt i disse mnedene er helt rart tenke p n i ettertid. Det var min mte overleve skolehverdagen p. Lreren var veldig oppmerksom i de timene hun hadde oss. Hun s med en gang om jeg ikke hadde det bra, og tok meg ut p gangen jevnlig. Hun var virkelig en flink lrer, som jeg knyttet meg veldig til. Hjemme ble jeg godt fulgt opp av mamma og pappa, de prvde s godt de kunne passe p at jeg hadde det bra. Hver dag var det en kamp for meg vite at jeg skulle p skolen, en kamp g til og fra skolen,  gjre lekser ble en utfordring, pcn ble brukt mye mere, og jeg grt meg alltid i svn. Siste skoledag i 7.klasse grt alle jentene. Alle var lei seg fordi n skulle vi skilles til forskjellige klasser. Ute i skolegrden sa en av jentene til meg "Hvorfor er du her? Det er ingen som vil si hadet til deg uansett." Jeg gikk grtende hjem den dagen. 

    Sommeren 2006 gikk med til grue seg til skolestart og undomsskolen. I lpet av sommeren hadde en av jentene bursdag. Alle var invitert, utenom meg. De lp og hoppet, opp og ned gaten, forbi huset vrt for demonstrere at jeg ikke var invitert. Natten fr frste skoledag hadde jeg s angstanfall at jeg trodde jeg skulle d. Jeg var s redd, grt, fikk ikke puste, var kvalm, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg l foran doen og trodde jeg skulle kaste opp. Frste skoledag p ungdomsskolen gikk greit, men har aldri hatt s vondt i magen og grudd meg til noe s mye noen gang. Heldigvis fikk jeg meg nye venner p ungdomsskolen, og etter dette gikk det bare en vei  for meg, nemmelig oppover! Mobbing er ikke greit. Det er jvlig. Mobbere skaper psykiske og fysiske sr, som aldri vil forsvinne. Det at jeg ble mobbet og utsttt flger meg i hverdagen. Det er vanskelig skulle fremst som sterk nr du fler at alle ser rett igjennom deg. Det er sannheten. Mobbingen har gitt meg psykiske arr, men jeg har ogs blitt sterkere. Jeg vet hva jeg vil, jeg har drmmer, jeg har et liv, og det skal leves til det fulle. 

    #fuckmobbere

    Sandra

     

  • Publisert: 15.04.2018, 14:00
  • Kategori: Helse
  • 4 kommentarer
  • Pupper, rumper og litt til...

  • Publisert: 13.04.2018, 19:00
  • Kategori: Helse
  • Hei!

    I dag kom jeg over nyhetssaken men overskriften "Isabel Raad og Mads Hansen i full krangel p sosiale medier" og det fascinerer meg hvor mye vi faktisk klarer f frem om hverandre. I dette tilfellet s er jeg p Mads Hansen sin side, samtidig som jeg syns at det han gjr ikke er helt greit.

    Hvis du ikke er oppdatert p hva denne saken gr ut p, s handler den om at Isabel fler seg mobbet, fordi Mads reposter bildene hennes p Instagram og skriver morsomme tekster til. Isabel mener hun blir mobbet, andre mener at spass burde hun tle. Jeg vil bare si at hvis du er en offentlig person, toppblogger, whatever egentlig, s M du faktisk tle kritikk og at andre har meninger om deg og det du legger frem. Som Mads Hansen skriver Ikke innta offerrollen fordi folk lager humor av at du har operert nese, pupper og rumpe. Forretningsmodellen din gr i stor grad ut p dele nettopp dette med offentligheten, og da m du faktisk tle at offentligheten mener noe om det tilbake.  Til og med jeg, lille meg, som er en helt alminnelig blogger m faktisk tle kritikk, og jeg har ftt negative kommentarer p bloggen. Det er snn det er vre blogger, vi gir et innlegg og vi fr kritikk, bde ris og ros tilbake. P en annen side, s er det jo en grense for hvor mye man skal finne seg i, selvflgelig, men som toppblogger s legger Isabel litt opp til det. Akkurat som alle de andre toppbloggerne som blogger om pupper, rumper og litt til. Alt handler jo om klikk, oppmerksomhet og dette er det de m betale for det. De vet jo hva de gr til, de vet hva folk vil ha og de gir det. Lett. Livet ditt handler om at hvis jeg bare fr meg litt strre pupper, eller tar litt mere Botox i leppene og skriver et innlegg, vil jeg f tre ganger s mye klikk enn om jeg skriver om hva jeg spiste til frokost. Jeg syns det er forkastelig. Tanken som gr gjennom hodet mitt er "Hvorfor gjr dere dette?" Hvorfor tar dere Botox?, hvorfor forstrrer dere pupper, rumper, bleker tenner, setter p extensions? Er det for at DU, personlig skal fle deg bedre, eller det for likerklikkene som skal gjre at du tjener 40.000, som igjen skal gjre at tror du fler deg bedre? Hvorfor ikke bare vre naturlig? Du vil faktisk fle deg mye bedre!  

    Sandra

     

  • Publisert: 13.04.2018, 19:00
  • Kategori: Helse
  • 0 kommentarer
  • Vi m snakke om dette

  • Publisert: 12.07.2017, 08:41
  • Kategori: Helse
  • God morgen ♥

    Tenk at det er onsdag allerede! Halvveis i uka og greier. Jeg syns ukene gr skremmende fort og om en halv mned begynner jeg i ny jobb....Hjelpes! 

    I gr satt jeg i bilen, p vei til jobb og hrte p radioen. Der kunne den hyggelige, statiske nyhetsoppleseren fortelle meg om noe vi hrer om ofte, nemlig psykiske lidelser hos barn og unge. Igjen. N husker ikke jeg hvor mange prosent det var av hvert kjnn, men det var tatt utgangspunkt i en Oslo-skole. Hos folkehelseinstituttet kan man lese at det skilles mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Plager er det som er belastende, men ikke i s stor grad at det kan eller finnes en diagnose, mens lidelsene er nr diagnostiske kriterier blir oppfylt. De psykiske plagene og lidelsene er et stort problem i dag og man regner med at 15-20 prosent av barn og unge mellom 3-18 r har nedsatt funksjon p grunn av angst, depresjon og atferdsproblemer. 

    Generasjon prestasjon. Jeg synes synd p dem. Jeg fler med dem. Det er ikke mange r siden jeg selv satt p skolebenken p videregende, og jeg kan ikke huske at vi hadde det snn? Jeg skal selvflgelig ikke ta alle under samme kam her, for jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv. Det jeg kan gjre, er sammenligne. Jeg vil ta meg selv som eksempel. Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vrt noe skolelys, i den forstand at jeg har ftt gode karakterer. Det har ligget midt p treet og nedover hele veien fra ungdomsskolen og ut hgskolen. Hva om jeg hadde gtt i 10.klasse n i 2017? Hadde jeg flt mye mer press? Hadde jeg ftt bedre karakterer? Kanskje hadde jeg blitt pvirket, kanskje ikke. Hvem vet. Uansett s syns jeg det er trist at dagens ungdom skal f psykiske lidelser, fordi de m prestere p et niv de kanskje ikke ligger p faglig eller sosialt. Det m fakes bde i skolegrden og p fritiden for at folk skal fle seg gode nok. Det dmmes hvis man ikke har nok sminke, det dmmes hvis man ikke har de riktige vennene. Ja, det dmmes til og med nr noen trr st frem som homofile eller lesbiske! Kan vi ikke bare godta at vi er forskjellige? Nei, jeg er ingen toppkarakter-elev, men so what? Hvem bryr seg? Det er snn jeg er. Du som leser dette, fr kanskje femmere og seksere p alle prver og innleveringer, og syns det er krise om du fr en firer en dag. Igjen, who cares?! Vi er skapt forskjellige. Vi er ulike alle mann, og spr du meg s skal jeg svare: Takk for det. 

    Sandra

  • Publisert: 12.07.2017, 08:41
  • Kategori: Helse
  • 0 kommentarer
  • Et halvt r - et halvt hjerte?

  • Publisert: 16.03.2017, 18:06
  • Kategori: Helse
  • Et halvt r er gtt siden jeg ble singel. Et halvt r med mange tanker, sprsml og flelser. Jeg skrev ikke s mye om dette direkte da det skjedde, men har skrevet en del om hvordan jeg har hatt det i etterkant. Dette innlegget har jeg jobbet med lenge. N m jeg skrive. N m det ut.

     

    25.august 2016:

    Jeg fikk et svar p sprsmlet mitt, men ikke det jeg forventet. Det var et svar som fikk meg til stoppe opp og stusse. Plutselig begynte hjernen jobbe p hygir og jeg hadde n to valg. Jeg kunne la vre tenke noe mer p det, late som ingenting. Eller jeg kunne sette meg ned, snakke med han. Jeg valgte det siste. Gutten som sitter foran meg i sofaen ser ut i lufta. Hjertet mitt dunker og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte samtalen. Vi har mange ganger snakket om fremtiden, men n er dette temaet blitt en byrde. Jeg husker ikke akkurat hvordan samtalen startet, men p et tidspunkt spr jeg med grtkvalt stemme "Vil du ikke vre sammen med meg lengre?". Svaret jeg fr handler om fremtiden og det knuser meg innvendig. Halsen min snrer seg sammen, jeg fr ikke frem et ord. Etterhvert prver jeg meg gang p gang, komme gjennom muren som er bygget opp mellom oss. Det river og sliter i arguementene og tilbudene som jeg tilbyr han, men han vil ikke. Det gjr s smertelig vondt i kroppen. Nr jeg prver for ente gang komme igjennom uten nytte koker det over. Jeg grter sint og sier "Du skjnner jo ingenting" fr jeg stormer ut av dra. Det fles ut som jeg skal bli kvalt, jeg vet ikke hvor jeg skal men jeg m ut. Jeg klarer ikke vre der inne, sammen med han.


    Ute gr jeg p mf, uten vite hva jeg vil. Skulle jeg ringe noen? Jeg vil ringe men jeg klarer ikke, er redd for bryte helt sammen. Hva var det som skjedde der inne? N skjnner jeg at det ikke nyttet lengre, etter ha prvd bruke ordene mine. Vi, som hadde hatt det s fint i s mange r. Skulle det n bare vre over? Smerten av ikke kunne gjre noe, smerten av ikke skjnne, smerten av plutselig vre helt alene. Der og da var det uutholdelig. Jeg har et lite hp om at dette bare er en fase, kanskje det vil g over?. Til slutt gr jeg inn. Igjen setter jeg meg i sofaen hvor gutten ligger som nr jeg gikk. N vil jeg vre sikker p at dette er helt sikkert. "Er du sikker p at det er dette du vil?". Svaret er ikke til missforst. "Jeg fler meg som verdens strste drittsekk" sier han. Dette er ikke lett for noen av oss. Videre vil jeg gjre det klart for han at dette er noe han vil, ikke jeg. "Dette er noe du vil, ikke jeg, bare s du vet det" sier jeg bestemt og kanskje litt surt, for vre sikker p at jeg nr frem. Det blir veldig virkelig og mest av alt har jeg lyst til rmme. Vekk fra smertene, vekk fra han, vekk fra leiligheten. Jeg blir. Den kvelden, til tross for at han har gjort det slutt og stemningen har vrt dyster, spiller vi kortspill sammen. Hollywood. Vi er venner og bare nesten, for et yeblikk glemmer jeg hva som har skjedd tidligere den kvelden.


    Det er gtt et halvt r. Ja, s hvordan gr det etter et halvt r som singel? Det er sant det som sies, at livet gr videre. Det gjr jo det, men det tar tid. Etterhvert gr det lengre tid mellom hver gang man tenker p det. Jeg har tatt meg selv i bli overrasket over dette. "Jss, jeg har ikke tenkt p X og det som skjedde p over n uke, wow.!". Du kjenner at det hele kommer p avstand bde fysisk og psykisk, og nye gleder kan erstatte det store svarte hullet og sorgen. Livet gr videre. 

    Sandra

     

  • Publisert: 16.03.2017, 18:06
  • Kategori: Helse
  • 0 kommentarer
  • Fler du deg sliten?

  • Publisert: 06.02.2017, 10:45
  • Kategori: Helse


  •  

    God morgen!

    Det er et nytt r, det er vinter og savnet etter solen begynner merkes. I hst og gjennom studiet har jeg hatt perioder hvor jeg var utrolig sliten. P vei hjem fra skolen gledet jeg meg til kunne legge meg p senga for en powernap, som fort ble til tre timer. Hvem har vel ikke flt seg helt utslitt uten egentlig gjre noen ting? Jeg tror p at trening er godt for helsa, men ogs andre metoder. Snn som Detox, som er et tilskudd for rense kroppen. Enkelt og greit. Ved bruke Detox rydder kroppen opp og kvitter seg med avfallsstoffer og renser tarmene, snn at det for eksempel blir enklere for kroppen ta opp viktige vitaminer. Dette er rett og slett en storrengjring av kroppen, og kroppen vr er det viktigste vi har! Etter bruk av Detox kan du merke dette:

    ♥ kt velvre

    ♥ Noe vekttap

    ♥ Mer overskudd og energi

    ♥ Mindre cellulitter

    ♥ Bedre svnkvalitet

    ♥ Bedre blodsirkulasjon

    ♥ Sunn hud og sunt hr 

     

    N gir jeg deg muligheten til prve dette produktet - og frste forsendelse er gratis! For f din prvepakke hjem, klikk deg inn HER

     

    Sandra

  • Publisert: 06.02.2017, 10:45
  • Kategori: Helse
  • 0 kommentarer