hits
Image and video hosting by TinyPic

WISH IT ~ DREAM IT ~ DO IT

Skjønhetskomplekser - derfor opererte jeg nesen

  • Publisert: 19.04.2018, 17:00
  • Kategori: Helse
  • I dagens samfunn er det fokus på hvordan vi ser ut. Det er for mye fokus, og en kan bli gal av mindre. Vi skal se ut som en Kardashian, vi skal trene så vi ser bra nok ut, vi skal spise ditt og datt, vi må engasjere oss, vi må være over alt, hele tiden. 

    Igjennom hele oppveksten hadde jeg noe i nesen. Det var noe der, noe jeg ikke visste hva var. I det ene neseboret var det en utstikker, en klump. Den plaget meg ikke i den forstand at den gjorde vondt, for den var ikke vond. Det plaget meg fordi jeg fikk spørsmål som "Hva er det der?" Jeg har jo ikke peiling på sånne utstikkere, dermed hadde jeg ikke noe svar. "Vet ikke, sa jeg". 

    Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående ble jeg mere oppmerksom på utstikkeren min. Den var jo ikke pen, og den var ganske synlig. I tillegg har den nok litt av skylden for at jeg aldri har pustet gjennom nesen, men munnen. Dette er noe jeg trener på den dag i dag faktisk. Jeg har alltid pustet litt tungt, og dette kommer nok også av at jeg alltid har pustet gjennom munnen. 

    Da jeg gikk på videregående dro mamma og jeg til øre, nese - og hals klinikken på Hamar for å få et svar på hva dette var for noe. Svaret var ganske enkelt. Det var en byll. Den kunne fjernes lett der og da, ved og enkelt stikke hull på den. Det gikk fint, uten noe mere dramatikk. På denne kosultasjonen fant de ut grunnen til at jeg pustet tungt og at jeg burde operere nesen. Det var en lettelse for meg å vite at det fantes en løsning på "problemet", i den grad det var et problem. 

    I desember 2010 lå jeg på et rom på Elverum sykehus, etter det legen kalte en vellykket operasjon. Det var min første operasjon noen gang og det var første gangen jeg var innlagt på sykehus, i en alder av 17 år. Hadde jeg visst hvor ubehageilig dette skulle bli, hadde jeg nok kanskje ikke gjort det. Da hadde jeg kanske heller levd med min lille utstikker. Jeg våknet, jeg følte meg, naturlig nok veldig dårlig, og de to neste dagene var et rent mareritt av smerter, tårer, blod, svette, kvalme, og på et tidsspunkt var jeg på nippet til å få et ublidt møte med badegulvet. Det var ikke så rart, etter at de hadde tatt vekk brusk som satt utenpå neseskilleveggen og rettet opp neseskilleveggen. Etter to dager skulle jeg inn igjen, for å ta ut tamongen jeg hadde fått plassert godt inn i nesen. Dagen startet med at jeg måtte sitte på badegulvet, kaldsvett og likblek. På grunn av sterke smertestillende som skulle dempe den intense smerten, hadde jeg ikke noe matlyst. Disse to tingene i kombinasjon går rett og slett veldig dårlig. Turen til sykehuset var den lengste bilturen jeg noen gang har hatt, som endte med at jeg satt i forsete og kastet opp. På sykehuset satt jeg i en rullestol,krøket sammen over posen. Legen kommenterte ikke at jeg så helt jævlig ut, så dette hadde han nok sett før. Bandasjen ble fjernet og tampongen ble fjernet. Etterpå måtte vi sitte ute i resepsjonsområdet, for jeg måtte kaste opp litt til. Etter en uke dro vi igjen til sykehuset, denne gangen for å fjerne to plater som var sydd på hver sin side av neseskilleveggen for å holde den rett. Tenk på det, de sydde faktisk rett gjennom neseskilleveggen! Ganske fascinerende egentlig.  I ukene etterpå måtte jeg skylle med saltvann og det tok lang tid før jeg ikke hadde noe smerter i nesen lengre.  

    The true story of surgery 


    En slik operasjon unner jeg ingen, og jeg kan ikke forstå hvordan toppbloggerne, kjendiser, og helt vanlige mennesker som meg selv vil legge seg under kniven for dette. Jeg kan forstå det når det er livsendrende operasjoner, som må til for at en skal klare seg gjennom livet. Operasjonen jeg tok var nødvendig for meg, men hvis jeg ser større på det, så måtte  jeg ikke tatt den. Det hadde vært fullt mulig for meg å leve livet ut med den lille utstikkeren min. Alt i alt handler det om skjønnhetskomplekser og at vi må se bra ut. Vi er i stand til å gjøre nesten hva som helst for å føle oss litt bedre for hver dag, og det skremmer meg. 

    Min oppfordring er: ikke operer noe som helst, med mindre du absolutt må. Du er bra nok som du er! 

    Sandra 

     

     

    Én kommentar

    minkampmotmobbing98

    06.05.2018 kl.23:46

    Jeg synes du er en utrolig tøff og sterk jente! Dessverre er kroppspress noe både gutter og jenter kjenner på, men kanskje aller mest jenter. Tror det aller viktigste er å være stolte og fornøyde med egen kropp og ikke la andre ødelegge selvtilliten på det området.

    Kjempe bra blogg!<3

    Skriv en ny kommentar