Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic

Vi velger kjærligheten, ikke sykdommen : Del 1

  • 16.04.2016 - 08:00

Dette er et gjesteinnlegg som er skrevet av min bedre halvdel og kjæreste, Gjermund <3 Vi har valgt å dele denne historien inn i flere deler. 

 

Året var 2009, sommeren var god og varm. Etter ett lengre opphold utelands var det veldig godt å komme hjem til den lille bygda på hedmarken hvor jeg hadde vokst opp. Sommerjobb hadde jeg fått, og skoleplass til høsten var også i boks. Så nå var det bare å stå på med jobben å nyte sommeren fullt ut. Slik ble det desverre ikke for meg. Sommeren 2009 forandret mitt liv for alltid. 


 


I skoleåret 2008/09 flyttet jeg til USA, for å ta meg ett studieår/friår der borte. Jeg ankom hjem til kjære lille Norge og mer spesifikt Ottestad i Stange tidlig sommeren 2009. Som mange tidligere år hadde jeg ordnet meg med sommerjobb, og var veldig gira på å tjene litt penger. Spesielt siden dette var første året jeg hadde jobb og var over 18 år. Ca 3 uker etter jeg hadde kommet meg hjem begynte jeg å føle meg uvel. Men jeg hadde ikke tid til å være syk, så jeg fortsatte å jobbe. Men jeg ble dårligere og dårligere. Jeg var alltid sliten, slapp og lei. Jeg var for det meste i dårlig humør, og jeg var alltid tørst, hele tiden. Jeg kunne godt drikke opp til 20 liter vann om dagen. En rar bivirkning til å drikke så mye vann er jo at man må tisse hele tiden. Så dobesøkene var mange og ofte. 

 



 

Etter jeg hadde disse og flere andre symptomer i ca 1-2 ukers tid klarte jeg ikke mer. Jeg følte meg helt utbrent, kvalm, sliten og lei. Jeg tror aldri jeg har følt meg så dårlig noen gang. Så jeg fikk booket meg en hastetime hos legen. Jeg fikk ikke time før kl 10 på dagen, så det ble litt venting. Jeg ringte jobben og fortalte at jeg var syk og skulle til legen, heldigvis gikk dette kjempe bra. Når jeg endelig kom inn til legen tok det ikke lange tiden før jeg fikk beskjeden om at jeg skulle på sykehuset. Jeg fikk beskjed om at jeg mest sansyneligvis hadde fått diabetes melitus, også kjent som diabetes type 1. 

 



 

Framme på sykehuset ble jeg lagt rett inn på intensiv avdeling med 24 timers overvåkning. Det var en hel masse trafikk rundt meg i den første timen. kanyler ble lagt inn, 2 stk på hver side, altså 4 totalt. Så ble det litt mere stille. Sykepleieren var innom å sjekket på meg hvert 15`ende minutt, mens det kom en turnus lege hver halvtime for å sjekke blodsukkeret mitt. De første 4 timene gikk akuratt slik med sjekk på denne måten. Så kom det en overlege inn på rommet mitt å satte seg ved siden av meg. Jeg husker ikke helt alt han sa, men jeg husker de første ordene som kom ut av munnen hans. " Du som nå har fått diagnosen diabetes... ". Jeg syntes dette var litt vanskelig å høre, JEG, diabetes ? hvorfor meg ? men disse tankene forsvant veldig fort og ble erstattet av "dette skal jeg klare". 

 



 

Resten av kvelden og natta ble jeg liggende på intensiven, med sjekk fra sykepleier 4 ganger i timer og blodsukker måling 2 ganger i timen. Var ikke så lett å sove akkurat. Dagen etterpå ble jeg rullet inn på sengepost. Her fikk jeg dele rom med en eldre herremann som var veldig trivelig, men jeg satt mest i kantinen eller nede i ingangspartiet sammen med min familie, som var å besøkte meg veldig ofte. Resten av sykehus oppholdet gikk med til mange, mange, mange blodprøver og blodsukker tester. samt en masse tester av blodtrykk, øyer og hjertet. Det var en ting jeg hadde flaks med, dette var akuratt i utplasserings perioden til 1.år sykepleier studentene., så jeg hadde masse å se etter mens jeg lå der, hehe!. De 2 siste kveldene derimot ble jeg lagt på rom med en eldre herreman som var dement og hadde andre psykiske problemer. Den andre gangen han bæsjet på seg på en halvtime var det nok for meg. Jeg sov i kantina disse nettene. 

 

Etter en uke på sykehus og utallige møter med forskjellige leger og diverse kursing om hvordan jeg skulle sjekke blodsukker, og hvordan jeg skulle gi meg selv insulin ble jeg skrevet ut. Jeg var nå hjemme igjen, men hadde full sykemelding fra jobb for resten av sommeren, så jeg hadde en god del tid til å reflektere på hva som hadde skjedd og hva som kom til å skje. Dette med diabetes kan være vanskelig. men det kan også være lett. Mine tanker og følelser om det har vært over hele spektret. Jeg har syntes det er sikkelig urettferdig og ren idioti at jeg har fått dette. og jeg har også hatt dager hvor det ikke har krysset mine tanker at det er faktisk en sykdom jeg har. Jeg skal skrive mere om hva jeg tenker om diabetes i del 2 av dette innlegget. 

 

Takk for at du leste dette inlegget, og håper dere vil lese del 2, hvor jeg forteller hvordan diabetes har endret og påvirket mitt daglie liv. 

 

- Gjermund Danielsen

 

 

 

Benedicte Arntzen

16.04.2016 kl. 13:36
<3 <3
hits