Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic

BOK & FOLK 2017 - Bokfestivalen i Land

God kveld! 

Nå er det jammen på tide at jeg skriver noe om BOK & FOLK som fant sted på Lands Museum på søndag. Bok & folk er den årlige bokfestivalen i Land, som nå ble arrangert for tredje eller fjerde året på rad. Dette er et samarbeid mellom museet, bokhandelen Libris og folkebibliotekene i Nordre og Søndre Land. Som nyinnflytter i august har jeg bare hørt om festivalen, men siden jeg jobber på folkebiblioteket var jeg så heldig å få være med i deler av planleggingen. Biblioteksjefen og jeg fikk i år oppgaven med å lage naturstien som er for barna. Dette fikset vi godt og jeg ble veldig fornøyd med resultatet. På museet er det et bygg som heter Låven og et bygg de kaller for fjøset. I Låven var det program for de voksne, og i fjøset var det aktiviteter og program for barn. Siden jeg jobber på folkebiblioteket hadde jeg planer om å dra på arrangementet som tilskuer og tok med kameraet mitt. Det er ikke så ofte jeg bruker det lengre, så denne dagen så jeg en gylden mulighet til å få knipset litt. Da jeg kom opp, skulle jeg til å betale da jeg fikk beskjed om at "Du har jo vært med i planleggingen, så jeg syns du heller skal få jobbe her i dag". Dermed fikk jeg kastet på meg en gul t-skjorte og jobbet i stedet. For meg var det ikke veldig mye jobb, for jeg gikk jo rundt og dokumenterte det som skjedde. Uheldigvis for meg, så hadde jeg på feil objektiv på kameraet, da jeg hadde Macro og ikke vanlig. Neste gang skal jeg planlegge litt bedre, så jeg slipper å rygge x antall meter for å ta bilder. Nok om det. Jeg syns det var veldig gøy å få være med på dette og gleder meg allerede til neste år! Nedenfor er det en kort presentasjon av hvem som var på årets arrangment og deretter følger det bilder. Enjoy! 

På Låven var det duket for mange forskjellige forfattere:

♦ Ola Ødegaard: I institusjonens klør
♦ Torodd Lybeck: 222 fosser i Valdres
♦ Hans Olav Lahlum: De fems tegn

♦ Thor Gotaas: Fjerdingslien 
                         Før og etter Wirkola, Norsk hoppsport fra 1940 - 1990

♦ Helga Flatland: En moderne familie (Hun ble bokbadet av Hans Olav Lahlum)
♦ Bodil Nordjore: Den handborne tradisjonsmaten meirverdi i dag
♦ Linn T. Sunne: Margrethe 1.
♦ Levi Henriksen: Her hos de levende (Han ble bokbadet av Linn T. Sunne).  

I fjøset var det følgende forfattere som presenterte for barna:

♦ Mona K. Quasny og May H. Myhre: Regnfrakken og selbuvotten (Ble veldig imponert over hvordan disse formidlet boken!) 
♦ Andreas Iversen og Aleksander K. Brown: Den siste Halloween (Vi lagde spørsmål til naturstien fra denne boken) 

 

 

- Sandra

Aldri vært så nære toppbloggerne som nå - kom med din mening!

God kveld kjære lesere♥

Ja, så var det gått en stund siden bloggen ble oppdatert sist. Det blir en litt annen tilværelse når man har begynt i fast jobb og i tillegg jobber så og si 100%. Veldig fornøyd med dette og da blir ikke bloggen like mye prioritert. Jeg skal allikevel prøve å bli litt flinkere til å blogge fremover. 

 


Så over til dagens tema. I dag var jeg på jobb på folkebiblioteket her på Dokka, og da slo deg meg plutselig! Eller plutselig og plutselig, jeg har jo tenkt på det siden jeg ville skrive et innlegg om det. Det slo meg at på dette tidspunktet føler jeg meg faktisk litt på bølgelengde med toppbloggerne. Altså, jeg er jo ingen toppblogger, men når de gir ut bøker.i tur og orden så ser dere tegninga, hehe. Jeg trodde kanskje ikke at bloggere var så opptatt av bøker og sånt, men når de bestemmer seg for å skrive bok så må det vel ligge noe bak der et sted. Som bibliotekar på VGS vet jeg at det er viktig å kjøpe inn bøker som fenger ungdommen. Derfor kjøpte jeg inn boken til Anna Rasmussen og etter jeg hadde registrert den, begynte jeg å lese så vidt i den selv, før jeg skal sette den ut. Det er langt i fra noen "Wow, for en bok" opplevelse så langt for min del. Hun introduserer boken med at det ikke er en bok for å få sympati osv, men jeg syns at det var litt sånn allikevel. Ok, jeg ble faktisk overrasket over hvordan hun har utviklet seg som person, men det er noe med måten hun fremstiller det på som jeg ikke liker. Selvfølgelig, nå har ikke jeg lest hele boken, men allikevel, dere skjønner kanskje hva jeg mener.

En annen bok jeg også er spent på å lese er boken til Kristin! Hun tar for seg et viktig tema blant ungdommen, så den boken kommer jeg også til å kjøpe inn, da det er mange som bruker disse bøkene til særemne i 3.klasse. Nå lurer jeg litt på om dette er den nye trenden innen bloggere? Det å gi ut bok altså?. Selv vet jeg ikke helt hva jeg syns om temaet? Det er jo ikke sånn at hvem som helst kan bare gi ut en bok heller, mener jeg da. Nå vet jeg at det ser ut som jeg er ekstremt negativ, og det er absolutt ikke meningen. Det bare skaper nysgjerrighet hos meg når toppbloggere begynner å gi ut bøker, men jeg tar gjerne i mot meninger fra dere om dette. Hvis du har lest boken til Anna eller Kristin så vil jeg gjerne høre deres mening om disse bøkene også! ♥

Sandra

En av mine motivasjoner til trening.


I samarbeid med Rabble

 

God kveld! 

Har du tenkt over hva som motiverer deg til trening? Ja, du har kanskje nyttårsforsettet ditt fra januar, eller du trener jevnlig fordi du syns det er godt eller vil miste et par kilo?. Rabble er inspirasjonen bak innlegget, og jeg vil fortelle dere om en person som har motivert meg til mang en treningsøkt gjennom tre år på høgskolen. 

Trykk på bildet for å komme til Rabble.no 


Jeg var ekstremt dårlig til å trene under studietiden, det skal jeg ikke legge skjul på. Det ble mer sånn at jeg trente når jeg selv følte for det, uten å ha et bestemt mål. Jeg trenger ikke motivasjonen at jeg må miste et par kilo, tvert imot! Jeg trenger motivasjonen at jeg må legge på meg. For at det skal skje må jeg også ha et sunt kosthold, og det skal jeg vel heller ikke skryte på meg til tider. Derfor tenker jeg mer på at jeg trener fordi det gjør at jeg føler meg vel. I tillegg har jeg nå en annen grunn. Min gode veninne gjennom tre år spurte meg her forleden, ganske spontant "Har du skrittteller?". Litt skeptisk svarte jeg at det har jeg, uten å skjønne helt hvor hun ville med dette. Heldigvis trengte jeg ikke å bruke mye hjernekapasitet på å gruble på det heller, da det kom "Skal vi ha skrittkonkurranse?".  Som det konkurransemennesket som jeg er, var det ikke tvil om at dette ikke kunne gå fra meg. Både Veronica og jeg er konkurransemennesker, men dette fikk virkelig fart på sakene for min del. Det som overrasker meg mest, er hvor lett jeg plutselig kan sette igjen bilen i en hel uke, for å gå de 35 -40 min til og fra jobb, på grunn av en skrittkonkurranse! Da snakker vi konkurranseinnstinkt altså. Det var så lite som skulle til for at jeg faktisk uten å egentlig tenke over det, rører mer på meg og får trim i samme slengen, uten at det må være en kjempehard treningsøkt. Siden jeg vet at det er flere der ute som kanskje trenger litt mere motivasjon til å trene, har jeg noen nettbutikker hvor du kan få tak i både kosttilskudd, klær, proteinpulver, klokker osv. Ta deg en titt inne på sidene og se om du finner noe som kan motivere deg! Eller du kan gjøre som meg, start en skrittkonkurranse med en venn!. Da vil jeg i samme slengen anbefale (hvis du ikke har sportsklokke) å bruke appen Pacer (iOS). For android heter den noe litt annet. 

♥Gymgrossisten har det meste du trenger innen trening, enten det er treningstøy, kosttilskudd eller tilbehør til det du allerede har. Her kan du finne inspirasjon, og hvis du er helt nybegynner med treningen og vil ta det litt seriøst, har de en egen fane for dette på hjemmesiden sin. 

♥Outnorth har det du trenger for trening både ute og inne. Det er ikke til å legge skjul på at noen foretrekker å trene inne på svette treningssentre, mens jeg personlig liker bedre å trene ute i frisk luft. Hvis du skal trene ute, kan det være greit å ha i mente "Det finnes ikke dårlig klær, bare dårlig vær" og her vil du finne masse passende tøy på outnorth! De har alt fra treningsutstyr til reiseutstyr. Innen trening har de også delt opp i kategorier, sånn at du for eksempel kan finne det som passer best for deg hvis du foretrekker løping fremfor sykling. 


 

Et år i sorg

Hei ♥

Hvis noen, for et år siden hadde fortalt meg at "Om et år vil du fortsatt ha kjærlighetssorg" hadde jeg ledd. Jeg fnyste da jeg kom over en artikkel, over ei som hadde hatt kjærlighetssorg i et år. Noe så teit. Det går jo ikke an! Ingen har kjærlighetssorg sååå lenge, tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det har gått et år og selv sitter jeg å føler på en sorg.  

 

For et år siden ble jeg singel. Jeg fikk høre "Det er ikke deg, det er meg." Gutten som jeg var og er fortsatt så glad i, bestemte jeg seg for at det ikke var riktig å fortsette. Det var et sjokk, og jeg sitter fortsatt som et spørsmålstegn når jeg tenker på det. Fire og et halvt år sammen også tok det plutselig slutt. Det var så ubehagelig at jeg unngikk å prate om det med mine nærmeste venner og familie. Om hvordan jeg egentlig hadde det. Sånn er det ennå. Jeg sier det jeg må. Ikke mer, fordi jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har ikke noe svar. Hver gang jeg kommer inn på det, knyter magen seg og tårene presser på. Også når jeg er alene. Når jeg er sammen med andre kan jeg bestemme selv hvordan jeg vil fremstå. Alene går ikke det. Det blir et speilbilde, hvor jeg ser på jenta i speilet. Jeg vet at hun innerst inne er knust, men det kommer ikke til uttrykk, fordi jeg er redd for at det skal rakne. Hvis jeg ikke viser sorgen ovenfor meg selv, er det enklere å ikke vise den til andre. Når jeg er alene og tårene har presset på, ønsker jeg innerst inne at jeg bare skal knekke sammen. Få et skikkelig grine anfall, så kanskje det blir bedre. Men hva gjør jeg hvis jeg tillater dette? Hva om jeg tillater meg selv å grine og det ikke stopper?. Jeg husker at jeg gråt for meg selv, nesten hver dag den første tiden. Alt var kaos. Etterhvert merket jeg at det kunne gå uker mellom hver gang jeg tenkte på det.

Nå har sorgen endret seg. Jeg føler ikke sorgen i form av tårer, men i stedet føler jeg mer på savn. Mang en gang har jeg følt på trangen til å gå videre. "Han går jo videre, da må jo jeg også det" har jeg tenkt. Dessverre er det ikke så enkelt, uansett hvor mye jeg skulle ønske det. Trangen til å gå videre er der, men kroppen vil ikke. Om noen kunne fortalt meg en oppskrift på kjærlighetssorg hadde det vært enklere. Det er det heller ingen som har. Vi er så forskjellige. Hvis noen bare kunne truffet et punkt inni meg, sagt noe som fikk meg til å gråte skikkelig. Jeg venter ikke på en reaksjon, jeg bare vil komme over barrieren så jeg kan gå videre. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg går videre. Det kan sammenlignes med å gjøre noe nytt. Tenk deg at du ser noen som hopper i fallskjerm. "Det vil jeg også få til" tenker du. Ja, du vet jo hva du må gjøre rent fysisk for å få det til, men du må komme over en kneik psykisk for å faktisk gjennomføre det. I løpet av det siste året har jeg vært på noen dater. Naturlig nok har jeg tenkt at det er sånn jeg skal komme meg videre. Det er ikke nødvendigvis det som skal til for å gå videre. Jeg har vært gjennom hele følelsesspekteret mitt. Fra knust, til å føle sorg og sinne, til å tenke at dette går jo bra, videre til at jeg har følt glede. Det har pendlet ganske bra mellom disse stadiene. I dag vet jeg ikke helt hvor jeg er. Jeg føler på en sorg, samtidig som jeg klarer å være glad. Det er mye å glede seg over. Da jeg ble singel var jeg bekymret for å ikke klare siste året av studiet, men jeg klarte det. Vi er sterkere psykisk enn det vi tror. Spør du meg hvordan jeg har hatt det vil jeg nok si "så der" eller "bra", men sannheten er at jeg har hatt et helt år i sorg.  

 

Sandra

 

 

Den nye tilværelsen på Dokka

 

God kveld! 

Nå er det virkelig på tide med en oppdatering her. Nå har jeg altså bodd her på Dokka i hele to uker og det har skjedd en hel del. Det å starte i min første faste jobb har vært skikkelig morro. Ukene har gått med til å sette seg inn i alle rutiner og få oversikt over alle pensumbøkene, sånn at elevene ikke kommer til et skikkelig kaos. Heldigvis hadde min forgjenger sortert alle bøkene i sine riktige bunker sånn at jobben ikke har blitt så stor for meg. Jeg må beklage hvis dette innlegget blir litt rotete, men det har skjedd så mye at jeg ikke vet helt hvor jeg skal starte. Jeg møtte opp til riktig tid første dag og ble tatt i mot med åpne armer og alle her er veldig imøtekommende. Det var betryggende. Etter det har det gått i å sette seg inn i rutiner. Den første uka var mamma her sammen med meg, så vi koste oss etter jobb med turer i nærmiljøet, så ble jeg litt kjent også i samme slengen. Når en flytter til et nytt sted, mener jeg at det er viktig å gjøre en innsats for å komme inn i lokalmiljøet, noe jeg da altså har gjort. På tirsdag dro jeg på fotballtrening med 4.divisjon, noe som var veldig gøy. Jeg holdt ut hele treningen og det viste seg at jeg ikke var i så dårlig form som jeg hadde fryktet. I morgen er det fotballtrening igjen, og på tirsdag skal jeg prøve meg på første korøvelse! Jeg stortives i min nye leilighet og har fått på plass så og si alt, mangler å montere nattbord, som jeg kjøpte når jeg var hjemme en tur i helgen. Det skal også sies at jeg ikke hat hatt nett disse to første ukene, derfor har jeg vært fraværende fra bloggen. Dagene har vært så innholdsrike at hodet mitt har holdt på å eksplodere og skuldrene har vært litt høyere enn til vanlig. Nå begynner jeg å lande litt i min nye tilværelse og jeg gleder meg sånn til fortsettelsen! 

 

Sandra

Tiden gikk alt for fort - Jeg er takknemlig



 

God morgen! ♥

Det er søndag morgen, jeg sitter i stua og det er helt stille....ja, utenom kjøleskapet på kjøkkenet da, som bråker sin vante gang. De siste fire ukene vet dere jo at jeg har hatt sommerjobb. Første sommeren etter jeg begynte på studiet tenkte jeg at jeg burde få meg sommerjobb i bibliotek, men jeg trodde det skulle bli vanskelig. Det var ganske tilfeldig at jeg søkte på Stange, eller helt tilfeldig var det jo ikke da. Det er i nærheten av her jeg bor, men jeg kjente jo ingen som jobbet der og hadde vel ikke satt foten min innenfor døra heller. Det skadet jo ikke å sende inn en søknad. 

Nå er jeg ferdig med min tredje sommer som vikar hos Stange bibliotek! Jeg skjønner ikke helt hvor de tre årene ble av, og sommerjobben bare fløy sin egen vei. Det er ofte sånn at før man starter i sommerjobb tenker man "Å, dette kommer til å gå treigt" eller "Dette blir en laaaang sommer". Det har ikke vært mitt tilfelle i sommer. Fire uker gikk skremmende fort og det føles ut som det bare har gått en uke. Vi har gjort mye spennende, og tiden går nok fort, fordi man både trives i jobben og alltid har noe å gjøre. Ja, nå tenker du sikkert "Bibliotek?, sitter de ikke bare bak skranken å spiller kabal på PC'n?". Det har aldri skjedd meg på jobb og jeg tror ikke jeg kommer til å ha det så stille på jobb at det blir tilfelle noen gang. For de som måtte lure på hva vi gjør i løpet av en sommer, så kan jeg ramse opp i fleng: 

♥ Male (I år malte vi alle bokkassene i barneavdelingen) 

♥ Finrydde hyllene (Det er ganske mye som blir feilplassert i løpet av et år)

♥ Ta innlevering og rydde ut igjen på hylla (Man er ofte innom dette rommet i løpet av en dag)

♥ Formidling(!!!) (Noe av det viktigste man gjør i et bibliotek, enten det er for voksne eller barn) 

♥ Konkurranser for barn (Jeg hadde egen Emoji "Gjett hvilken bok/film" konkurranse, som heldigvis ble populært.) 

♥ Sosiale medier (Formidling på sosiale medier i bibliotekene blir bare enda mer viktig!) 
     ♥ Bokanbefalinger 
     ♥ #Bookfacefriday (Søk det opp på Instagram) 
     ♥ #Bokdialog ( Nytt konsept på Instagram) 
         (for å nevne noe)
♥ Filmvisning for barn (Et tilbud vi har hatt på Stange på tirsdag, som har vært populært, hvor vi har servert popcorn og saft).

♥ Utstillinger ( Jeg lagde min egen utstilling, hvor jeg fokuserte på lydbøker, som man kan ta med på bilferie) 

Dette er ting vi har gjort i tillegg til skrankevakter, hvor vi hjelper lånere med innlevering, utlån, fjernlån, kopiering, scanning, kaffemaskin, aviser, PC'er, finne frem på hylla. Det masse som skjer i biblioteket i løpet av en dag. I sommer fikk jeg føle på at mange også bare vil slå av en prat når de er innom å låner en bok. Biblioteket er en aktiv arena, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått muligheten til å  jobbe hos Stange bibliotek! Det har gitt meg inspirasjon og motivasjon, nå som jeg skal ut i min første faste jobb. 

PS: Hvis du vil se på det vi har gjort i sommer kan du søke opp Stange bibliotek på Facebook og Instagram 

Sandra

 

Jentekveld



 

God søndag ♥

For en god stund tilbake, før jeg var ferdig med studiene var jeg inne på tanken om at jeg ville ha en jentekveld. I fjor sommer var jeg hos en god studievenninne som inviterte meg og andre venner på akkurat dette. Det var så koselig, så i år tenkte jeg at det kunne jo jeg gjøre også. Først var jeg bare stressa og tenkte at jeg sikkert ikke orket det når det kom til stykket, og siden folk kanskje allerede hadde lagt planer, at ingen kunne komme. Uansett, dette fikk jeg jo ikke svar på hvis jeg ikke prøvde. Dermed opprettet jeg et arrangement på Facebook hvor jeg inviterte mine nærmeste venner her hjemme og fra studietiden i Oslo. Jeg ble veldig glad når det kom både et, to og tre varsler om at folket ville og kunne komme. 

I går var det duket for jentekveld og det ble så koselig! En god venninne fra studiet ble også overnattingsgjest. For at vi skulle utnytte tiden mens hun var, møttes vi ved 15.tiden i Brumunddal for å spise middag før vi dro hjem til meg. Det ble middag på Dala's Resturanthus, hvor jeg spiste nydelig pasta Romana. Før vi spiste gikk vi litt å tittet i butikker og jeg måtte jo vise frem hovedgata i Brumunddal, hehe. Videre var det bare å komme seg hjem, dekke på og skifte. Vi fikk til og med tid til å ligge litt i ettermiddagssola på trampolina før de andre gjestene kom. På forhånd hadde jeg skjært opp paprika og stangselleri, jeg ba gjestene ta med seg en ost hver + eget drikke for de som skulle drikke vin. Selv stod jeg for kjeks, mineralvannet og godteri. Det ble en koselig kveld, og jeg tror gjestene koste seg like mye som meg! Det var koselig at det ble krysset nye bekjentskaper, i den forstand at venner av meg fra ulike områder kunne møtes, når de ellers bare har hørt meg prate om dem. Denne kvelden var faktisk så koselig at jeg kan godt tenke meg å invitere til dette neste år også, men først (i følge noen av gjestene mine) så må jeg nok invitere til innflyttingsfest når jeg har kommet meg til rette på Dokka. 

 

Sandra

Nyfødtfoto

God morgen alle sammen ♥

I går ble det en litt lang dag, men for en god grunn. Jeg fikk være med Markus på fotojobb, noe som var veldig morro! Ved 18. tiden troppet vi opp hos familien som skulle ha bilder av sin nyfødte datter. Lille Sanna på 16-17 dager skulle fotograferes og hun var så skjønn! Når jeg har tenkt på foto tidligere har jeg tenkt at man bare knipser noen bilder, også er man ferdig. Virkeligheten var noe annet, og etter denne fotojobben har jeg skjønt at rigging og snakking er halvparten av tiden. Målet med at jeg skulle være med, var at jeg vil se hvordan Markus jobber, men også for at jeg skulle få lære litt og kanskje jeg selv kan ta litt portrettfoto eller lignende senere. Markus er en veldig flink fotograf, og jeg ble imponert over hvordan han hadde kontakt med både babyen og foreldrene underveis. Når man skal ta bilder av nyfødte må man også belage seg på både skriking, tissing og at det kan ta tid om man vil ha et spesielt øyeblikk, og det er ikke sikkert du klarer å få det til. Derfor er det lurt å beregne god tid ved sånne type fotograferinger. I dette tilfellet skulle vi også fotografere den nyfødte sammen med et søsken. Det tok vi til slutt og jeg ble overrasket over hvor flink og tålmodig storesøster var. Hun hadde en mobil hvor hun så på film men allikevel. Storesøster syns også det var litt skummelt å holde lillesøster fikk jeg inntrykk av, noe som er helt forståelig. Det er ikke bare bare å få en liten bylt i fanget som egentlig vil ha mat og derfor blir skrikete. Hun var uansett veldig flink og smilte bredt og lo når Markus tok reglen "Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene". I følge Markus fungerer denne hver gang, så nå har dere et lite tips. Jeg lærte mye og er veldig glad for at jeg fikk være med, så dette er noe som frister til gjentagelse. 


PS: Hvis du vil se flere oppdrag som Markus har tatt kan du lese bloggen hans HER

Sandra

Endelig!



God kveld♥


ENDELIG har jeg fått meg ny header! Det var på tide det! Hva syns du? Jeg må få si det selv, at jeg er innmari fornøyd. Nå føler jeg at bloggen så og si er komplett og at jeg har kommet på et nytt nivå. Et litt mer proft utseende over headeren er noe jeg alltid har drømt om, men ikke fått til. Nå er det i boks, så nå håper jeg at bloggingen vil bli vedlikeholdt litt mer over lengre tid. Designet er fortsatt ikke helt på plass og forhåpentligvis skal headeren bli litt større etterhvert. Uansett, jeg gleder meg til å fortsette med bloggingen og håper dere vil følge meg på nye veier.  

Sandra 

Vi må snakke om dette

God morgen ♥

Tenk at det er onsdag allerede! Halvveis i uka og greier. Jeg syns ukene går skremmende fort og om en halv måned begynner jeg i ny jobb....Hjelpes! 

I går satt jeg i bilen, på vei til jobb og hørte på radioen. Der kunne den hyggelige, statiske nyhetsoppleseren fortelle meg om noe vi hører om ofte, nemlig psykiske lidelser hos barn og unge. Igjen. Nå husker ikke jeg hvor mange prosent det var av hvert kjønn, men det var tatt utgangspunkt i en Oslo-skole. Hos folkehelseinstituttet kan man lese at det skilles mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Plager er det som er belastende, men ikke i så stor grad at det kan eller finnes en diagnose, mens lidelsene er når diagnostiske kriterier blir oppfylt. De psykiske plagene og lidelsene er et stort problem i dag og man regner med at 15-20 prosent av barn og unge mellom 3-18 år har nedsatt funksjon på grunn av angst, depresjon og atferdsproblemer. 

Generasjon prestasjon. Jeg synes synd på dem. Jeg føler med dem. Det er ikke mange år siden jeg selv satt på skolebenken på videregående, og jeg kan ikke huske at vi hadde det sånn? Jeg skal selvfølgelig ikke ta alle under samme kam her, for jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv. Det jeg kan gjøre, er å sammenligne. Jeg vil ta meg selv som eksempel. Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært noe skolelys, i den forstand at jeg har fått gode karakterer. Det har ligget midt på treet og nedover hele veien fra ungdomsskolen og ut høgskolen. Hva om jeg hadde gått i 10.klasse nå i 2017? Hadde jeg følt mye mer press? Hadde jeg fått bedre karakterer? Kanskje hadde jeg blitt påvirket, kanskje ikke. Hvem vet. Uansett så syns jeg det er trist at dagens ungdom skal få psykiske lidelser, fordi de må prestere på et nivå de kanskje ikke ligger på faglig eller sosialt. Det må fakes både i skolegården og på fritiden for at folk skal føle seg gode nok. Det dømmes hvis man ikke har nok sminke, det dømmes hvis man ikke har de riktige vennene. Ja, det dømmes til og med når noen tørr å stå frem som homofile eller lesbiske! Kan vi ikke bare godta at vi er forskjellige? Nei, jeg er ingen toppkarakter-elev, men so what? Hvem bryr seg? Det er sånn jeg er. Du som leser dette, får kanskje femmere og seksere på alle prøver og innleveringer, og syns det er krise om du får en firer en dag. Igjen, who cares?! Vi er skapt forskjellige. Vi er ulike alle mann, og spør du meg så skal jeg svare: Takk for det. 

Sandra

Gjett hvilken bok - konkurranse!





God kveld! ♥

I sommer jobber jeg på Stange bibliotek, hvor vi driver med alt mulig rart. Vi sommervikarene har fått ganske frie tøyler, og planen min for i år var å holde konkurranse hver uke, enten for barn eller voksne. Forgie uke hadde jeg denne konkurransen for voksne, men den slo ikke helt an. Derfor fikk jeg en idé om at jeg kunne ha konkurransen her på bloggen i stedet. Jeg vet jo selvfølgelig ikke om det vil være noe dere liker, men hvis dette er tilfellet, vil jeg fortsette å ha denne som fast innlegg hver uke fremover. Klarer du å gjette hvilken bok jeg skal frem til? 

Sandra

Mine to favorittbloggere

God morgen! ♥

Jeg har alltid hatt en del ønsker med bloggen. En av de er å engasjere leserne mine og få feedback på innleggene mine. Så i dag tenkte jeg å dele mine to favorittbloggere med dere! 


For det første, hvem blir vel ikke glad av å møte dette når man klikker seg inn på en blogg? Jeg kjenner at jeg blir direkte glad hver gang jeg åpner bloggen til Kristin. Jeg blir glad fordi jeg vet at nå skal jeg få lese noe som jeg vil le av, jeg vil smile og bli skikkelig imponert. Denne dama er virkelig vært å få med seg og jeg skulle ønske jeg hadde møtt henne live. Har du ikke vært inne på bloggen hennes ennå, så kan du se den HER. Kristin skriver om alt mulig rart, men hun er nok mest kjent for styleconnection, noe som er et veldig bra navn by the way. En blogger som kristin kan få en hver til å smile, le seg ihjel eller tenke "fy fader så bra". Nei, hun er rett og slett amazig og jeg digger både henne og bloggen. 



Stine Skoli er min favorittblogger nr.2, men hun stiller på lik linje med Kristin altså. Jeg blir mektig imponert om denne dama også, men på en annen måte. Tenk dere å bare kunne tenke "I dag vil jeg være litt kreativ" også bare sy seg en kjole. Hehe. Det er dette inntrykket jeg har dannet meg gjennom bloggen hennes. Hun boltrer seg i kreativitet, enten det er å sy sin egen brudekjole!!! eller lage nye "lekeapparater" til kaninene i hagen. Også har vi jo selve grunnen til bloggnavnet og hele bloggen, Otilie og Olivia. De to skjønne jentene som med glede (ser det ut som) poserer for at mamma'n skal kunne få vist frem sine sydde plagg. Hun skriver gode historier, og igjen, jeg sitter å måper av hva Stine får til. Takk for at du blogger, takk for at du deler, takk for at jeg får følge deg! 

 

Sandra

Vi beklager teknisk feil, feil, feil, feil!

God kveld ♥

Nå skal jeg fortelle dere noe som ikke er morsomt. Det er faktisk ganske tragisk. Utgangspunktet for dette teite tilfellet er at jeg skal ha meg ny header. Helt siden i går har Markus og jeg sittet å knotet med de jævla designmalene! Vi har så og si prøvd alt vi, fra å endre bredden (som egentlig skal være nok), til å hente inn råkoder til CSS fra nettet. Vi får både til det ene og det andre, men å kombinere disse sammen, nei det fungerer tydeligvis ikke. Som dere skjønner så er vi ganske frustrerte og oppgitt over noe som sier "Bare skriv inn dette i header-malen" men så er virkeligheten at "Nei, det ligger egentlig en sperre her". Det ligger en sperre (mest sannsynlig hos blogg.no?), vi er ikke helt sikre. Jeg har både header og design klart, men det hjelper lite når man ikke får brukt det i kombinasjon, sånn man vil ha det. Derfor, kjære lesere; Jeg trenger virkelig hjelp! Er det noen der ute som vil hjelpe en stakkars bloggersjel som holder på å gå på veggen? 





Hvis du skulle være så flink å kunne hjelpe meg, har du virkelig reddet dagen min :D ♥

Sandra & Markus 

Mine feelgood sanger

God mandag ♥

Det finnes så mye bra musikk. Alt for mye god musikk som aldri blir oppdaget engang. Jeg elsker musikk og det går ikke en dag uten at jeg hører på mine favorittsanger. Nå som det er sommer og sol tenker jeg at det er mange som nyter lange sommerkvelder med god musikk, enten alene eller i godt lag. Uansett, jeg vil gjerne dele en liste over noen av mine feelgood sanger akkurat for øyeblikket. Hvis du har noen tips til andre fine låter jeg burde høre, så skriv ut i kommentarfeltet! 

 

 

Ha en strålende mandag! :) 

Sandra 

Fotoshoot

God kveld ♥

I går kveld snakket jeg med Markus, en god venn av meg. Vi kan sitte i timesvis på Skype å snakke om alt mulig tull og fanteri. For de av dere som ikke vet hvem Markus er: Tadaaaa!! 



Markus og jeg har visst om hverandre siden vi var små, siden vi begge er adoptert fra Romania og fedrene våre jobber i samme firma. Det var allikevel ikke før i 2013 at våre veier skulle begynne å møtes. Siden da har vi holdt kontakten og funnet på mye morsomt. Vi deler fotointeresse, selv om Markus har eget fotofirma, er grafiker, og er i en helt annen fotoskala enn meg.

Jeg har alltid slitt med å bli fornøyd med bloggen min utseendemessig. Enten har ikke headeren vært bra nok, eller så har jeg savnet å få vist hvem jeg er gjennom bilder. Det som er fint med Markus, er at han er engasjert i bloggen min og dermed blir det også enklere å kunne få hjelp. Dere skulle nesten sett oss i går kveld, hvor vi diskuterte hvilken outfit jeg skulle ha på meg. Jeg dro frem plagg på plagg for å vise det til Markus på Skype, med beskjeder tilbake som "Nei, den der kan du bare glemme" og "Nei, hvis du har på deg den kommer du til å forsvinne med bakgrunnen". Kl.10.30 i dag var vi på vei til location for å ta både bilder til header, nytt profilbilde på Facebook og dette innlegget. Vi er et godt team til både til planlegging, ideer og hvordan vi skal løse ting best mulig, for å få de beste bildene. Jeg er evig takknemmelig for at jeg har Markus, som venn og en person som vil hjelpe meg å få bloggen opp og frem. Å gjøre en blogg teknisk god er viktig. Vi ble veldig fornøyd med bildene og jeg vil gjerne dele noen av de med dere. 

Markus sin blogg kan dere se HER ♥ 

 










 

Ha en fin kveld videre ♥

Sandra

Velkommen til mitt nye hjem!

Hei! ♥

I går var jeg, mamma og pappa en tur til Dokka. Jeg har ikke fått skrevet så mye om mitt nye bosted, fordi det har vært så mye annet. Jeg har vel nevnt at jeg har fått meg jobb på Dokka fra august i en 60% stilling. Det var veldig deilig å få en jobb før jeg var ferdig utdanna og at jeg har fått meg et fint bosted. Nå har jeg fått alt på plass og endelig kan jeg vise dere noen ordentlige bilder av mitt nye hjem! Nå gleder jeg meg til å flytte inn og begynne min nye tilværelse. 

 

















 

Sandra 

Jeg følger deg ikke lengre



 

Kjære toppblogger Anna

Du startet med en fin og godt skrevet blogg for mange år siden, hvor vi fikk innblikk i din hverdag som ung mamma til Michelle, og senere William og Lucas. Jeg syns alltid det var spennende å klikke meg inn på bloggen din, for å se hva dere hadde bedrevet dagen med. Du delte helt vanlig hverdagslige opplevelser og jeg koste meg når jeg leste bloggen din. Ettersom tiden har gått, har du endret både livsstil og hvordan du fremstår på bloggen. Det er trist å se at i utgangspunktet en så bra blogg, blir "ødelagt" fordi det blir fokusert på, for meg, helt feil innlegg. Det er klart jeg skjønner at du er en toppblogger, du lever av det og du gjør alt i din makt for å opprettholde dette. Allikevel blir det ikke interessant å lese en blogg som kommer med overskrifter, som lurer leserne bare for å få et klikk for å holde seg på toppen. Det er ikke en god blogg, spør du meg. Nå skal jeg heller ikke ta alle under en kam her, men når du er toppblogger burde du fremstå riktig. Du skriver innlegg hvor du klager over hvor mye hat du får for bloggen. Er det egentlig rart? I mine øyne, nei. Det blir en ond sirkel. Først gir du leserne dine falske forhåpninger for å få klikk, så blir leserne dine sure for det og uttrykker misnøye. Til slutt blogger du om misnøyen leserne dine har, selv om du godt vet at det er du selv som har satt både deg og leserne dine i denne posisjonen. Dette er ikke et hat-innlegg, tro meg. Jeg bare vil vise at hvis du hadde holdt deg i det sporet du startet, så ville kanskje misnøyen vært mindre, kanskje du kunne sluppet alle de stygge kommentarene osv. Jeg har lest bloggen din i så mange år, men nå merker jeg at til og med jeg begynner å innse at du kanskje blogger mer for klikk enn for å vise oss alt det fine som skjer i livet ditt. Du har vært og er sikkert en god blogger for mange, men jeg følger deg dessverre ikke fast lengre. 

Hilsen Sandra 

Den skumle 200 lappen i biblioteket



 

Hei! ♥

I dag er det fredag! Er ikke det deilig? Jeg har hatt min første uke hos Stange bibliotek og jeg skjønner ikke helt hvor uken ble av skal jeg være ærlig. Det kan nok tenkes at siden det er mye "nytt" å sette seg inn i, at tiden har gått ekstra fort. Nå er det ingenting som er nytt i den forstand, men man må alltid komme seg inn i rutinene igjen etter et helt år borte fra praksis i bibliotek. Jeg merker dog stor forskjell fra i fjor. Det har gått mye fortere å huske rutiner i år heldigvis. Det er allikevel morsomt å se at det alltid skjer nye opplevelser også i biblioteket. I dag for eksempel fikk jeg kompliment for t-skjorta jeg hadde på meg, som er knall grønn hvor det står "Sommerles". Veldig hyggelig, men litt overraskende. 

Jeg vil også ta opp en ting, som jeg selv merker er litt ubehagelig i jobbsammenheng. Kanskje flere som vil kjenne seg igjen i dette (håper jeg). Det skal sies at min relasjon til matte, tall og da spesielt hoderegning ikke er den sterkeste, så når en låner kommer for å betale for kopier for 42 kr, men gir meg en 200 lapp, så sier det seg selv at jeg får litt hetta. For det første, så vil du jo ikke vise ovenfor låneren at du ikke kan hoderegning! Noe så flaut. Jeg bare sier det, kjære alle barn; For guds skyld, FØLG MED i timen og LÆR HODEREGNING!. Videre prøver jeg å tenke at jeg skal tenke enkelt og logisk, samtidig som jeg blir stressa. Jeg syns det var flaut, også fordi jeg åpenlyst viste ovenfor sjefen min at jeg ikke takler enkel hoderegning. Heldigvis blir man jo ikke rakket ned på av den grunn, så i dette tilfellet fikk jeg både hjelp, tips og triks. I disse tilfellene er det veldig fristende å spørre om personen ikke tilfeldigvis har Vipps, for dere kan faktisk betale for kopier og purregebyrer gjennom Vipps på biblioteket! I stedet, tenker jeg at jeg burde (for min egen del) faktisk ta det kontant, så jeg får øvd meg litt mer på hoderegning. Dermed er jeg kanskje litt bedre rustet neste gang det kommer en skummel 200 lapp inn på biblioteket for en liten sum.

Ha en fin fredag, alle sammen :) 

 

Sandra

 

Følelsen av ro



I dag er det torsdag. En vanlig torsdag vil jeg påstå. Eller er den det egentlig? Jeg vet ikke, men for meg er den ganske så vanlig. Når man har jobbet mot et mål i tre år og plutselig skjer det ingenting, ja da blir det stille. Ingen innleveringer, ingem pensumbøker, ingem forelesninger, ingen semesterregistrering. Tomt. Stille. Ro. Det er en rar, men god følelse.



Jeg har savnet bloggen, som alltid. Det har kriblet i fingrene mine etter å kunne la hendene løpe over tastaturet og skrive noe annet. Noe annet enn oppgaver og bachelor. Skrive det jeg føler for å skrive. Det tar nok litt tid å komme inn i bloggingen igjen. Det vet jeg. Det finnes så mange blogger der ute. Montro hvor de får all sin inspirasjon fra? Jeg liker å kunne komme på noe jeg vil skrive om fra hjertet.  Hvis jeg må sitte å søke opp hva andre har blogget om og hva som kan være av interesse føler jeg at det ikke blir mitt eget. Det er rart med det, men det blir jo litt som å skulle finne opp kruttet på nytt. Jeg vil være kreativ, jeg vil inspirere, jeg vil dele. Med meg selv, med deg, med andre, med verden.



Jeg burde ha tatt frem kameraet mitt. Der finner jeg som regel inspirasjon. Knips. Et bilde til bloggen er klart. Kanskje jeg vil redigere det? Kanskje ikke. Alt ettersom. Et bilde gjør så mye mer med en tekst. Ja, jeg må ha med bilde. Helt klart. Så må jeg lese korrektur. En feil her og en feil der, men det er fikset i en fei. Lett som bare det. Språket er viktig. Jeg trykker på "forhåndsvis" en siste gang før jeg trykker "publiser". Dette er min bloggverden. Kanskje du gjør det på en annen måte? Vi er forskjellige alle sammen. Det er bra. Forskjellig er bra.

Sandra

1,2, 3 - nå skal jeg det skje!

Hei! ♥

Endelig er jeg tilbake bak tastaturet til bloggen igjen! Hoho, det begynner å bli en stund siden sist og jeg kan love dere at det har skjedd mye siden den gang. Så hvor skal jeg starte montro? Hmm?.Jo! Det siste halve året har gått med til siste innspurt på bachelor og eksamener. Det har gått veldig fort, samtidig som tiden har stått stille til tider. Ved siden av studiene har jeg vært en ivirg jobbsøker, og jeg må vel si at jeg har søkt litt over alle hauger. Det skal sies at jeg har sendt så mange søknader at til slutt hadde jeg ikke helt oversikt, men det har jo vært avslag på avslag så det har ikke gjort så mye.

I april derimot fikk jeg en tlf fra Dokka videregående skole! De lurte på om jeg ville komme til intervju hos dem. Det var utrolig spennende å endelig få et svar hvor jeg kom videre. Rett etter påsken var jeg på intervju på en 60% stilling som bibliotekar, og der kom det frem at jeg var en av tre stykker som skulle intervjues. Jeg syns jo dette var veldig stas, og jeg følte at jeg besvarte spørsmålene så godt jeg kunne. Etter en uke ble jeg oppringt med den gledelige nyheten om at stillingen var min hvis jeg ville ha den! Tenke seg til, at jeg skulle klare å få meg en fast jobb og det FØR jeg var ferdig utdannet! I tillegg var det 20 andre søkere. Det gikk ikke helt opp for meg med det første, men nå er jeg selvfølgelig veldig takknemmelig for den jobben jeg har fått. Det blir nytt, spennende og med en ny tilværelse på nytt bosted. Det er viktig for meg å vite at jeg har alt i orden, så jeg var raskt ute med å prøve å finne meg et koselig bosted i samme slengen, og innen mai var omme hadde jeg fikset det også! Dermed er jeg å finne på Dokka fra august måned hvis noen vil ha tak i meg, hehe. 



Nå er vi snart inne i juli måned. I løpet av juni har jeg bestått alle eksamner og bacheloroppgaven, så nå er jeg offisielt en bibliotekar! Det har ikke gått helt opp for meg ennå det heller, men det er en god følelse å ha utdannelsen i boks! Jeg føler meg heldig som har fått meg en utdannelse, jobb og sommerjobb. I hele juli skal jeg jobbe på Stange, som både i fjor og første året av studiet. Forskjellen i år er at jeg nå er ansatt som bibliotekar og ikke ?bare? bibliotekassistent.  Jeg trives så godt på Stange og gleder meg både til jobben og samvær med hyggelige kollegaer. I tillegg prøver jeg å planlegge og bli inspirert til noe vi kan gjøre for eller sammen med barna som er innom i løpet av sommeren. Hvis du sitter inne med noe, så er det bare å si ifra, for her tas alt i mot med stor takk! :) 

PS: Nå skal jeg prøve å komme meg ordentlig tilbake til bloggen, så følg med! 

Sandra

UAPU - Et helt nytt nettverk!



 

Hei! 

Jeg følger Verdens barn, som er organisasjonen jeg er adoptert gjennom på facebook. For en stund tilbake kom jeg over et arrangement de delte, med tittelen "Adopsjonskompetanse - hva er det? for adopterte". Det var UAPU som skulle holde arrangementet og hva er nå det da? UAPU står for Utenlandsadoptertertes politiske utvalg. Jeg begynte å gruble litt på dette møtet og tenkte automatisk at "Åååå dette blir sikkert skikkelig sånn politisk, med vansklige ord og avanserte greier om lover" osv. Det som gjorde at jeg bestemte meg for å gå var at det var for adopterte. Dermed tenkte jeg at "Hmm kanskje jeg får fortalt min historie?" "Kanskje jeg kan være med å påvirke noe som er større?".  Hovedformålet til UAPU er at etteradopsjonsarbeid nedfelles i den nye adopsjonsloven. Dette vil si at man ikke bare skal bli ivaretatt før og under adopsjon, men også i ettertid av adopsjonen! Det er utrolig viktig å få riktig informasjon og at ting går riktig for seg under selve proseesen, men det er først når man sitter med det adopterte barnet at det man har en hel perm med papirer på først "begynner". Det er da det først begynner i praksis og det er da man trenger et apparat som er der, for spørsmål, for oppfølging, for at noen skal si at "Det er helt normalt at du føler det sånn". I tillegg jobber UAPU for dette: 

Utenlandsadoptertes Politiske Utvalg (UAPU):

  • Jobber for å oppnå en endring i forståelsen av adopsjon.
  • Adopsjonsprosessen bør ses i et livsperspektiv.
  • Jobber for at etteradopsjonsarbeid skal bli en del av den nye adopsjonsloven.
  • Ønsker å være med på å danne et kompetansesenter for adopsjon.

Jeg ble møtt av så mange hyggelige mennesker, som har helt andre historier og er fra andre land enn meg selv. Vi så på filmen "De ensamma" som er en svensk dokumentar hvor adopterte i svergie forteller om relasjoner, identitet og nasjonalitet. Jeg hadde ikke sett denne på forhånd og var veldig spent på hva dette var for noe. Den ga mye nye inntrykk, samtidig som man kunne kjenne seg igjen i deler av den. Jeg anbefaler alle å se den, om du er adoptert eller ikke, fordi den åpner opp for tanker som ikke nødvendigvis bare er relatert til adopterte. Hvis du vil lese om den eller se den, så kan du trykker HER. Hvis du vil vite mere om arbeidet til UAPU kan du trykke HER

Etter å ha sett dokumentaren ble det åpnet for diskusjon og egne erfaringer og tanker, for så å prøve å knytte det til "hvordan kan vi bruke dette i videre arbeid?". Det ble fremmet mange bra og ikke minst veldig viktige tanker! Jeg ble helt imponert over alle som kom med tanker, og hvordan vi sammen klarte å se hvordan dette kan brukes som kompetanse for å hjelpe andre i samme situasjon. Det skapte hvertfall et veldig stort engasjement hos meg, og endelig føler jeg at "Yes, dette er noe jeg vil være med på, for dette kan jeg bruke mine erfaringer til. Her kan jeg være med å påvirke fordi jeg selv har kjent det på kroppen". 

Hvis du er adoptert og vil være med på UAPU sine møter i fremtiden, eller bare vil følge med på hva som skjer, kan du like facebook-siden deres HERI tillegg vil jeg oppfordre alle der ute, enten du er adoptert eller ikke, kanskje kjenner du noen som er det, til å skrive under på DENNE kampnajen! Dette er kampanjenen som er et viktig steg i arbeidet med å danne et kompetansesenter for adopterte og deres familier. 

 

Sandra 

 

10 days left - bli med på konkurranse!

I samarbeid med Rabble

God kveld! 

Om en drøy uke er det påskeferie og hvem gleder seg vel ikke til det? Kanskje skal du på fjellet og gå på ski eller i slalombakken? Kanskje du skal utenlands et sted? Uansett hvor du skal, så er det ferie og det blir så deilig! 


 

I januar fikk jeg en forespørsel fra en av mine gode veninner om jeg ville være med til Gran Canaria i påsken. Jeg sa at jeg måtte gå litt i tenkeboksen. Denne våren handler stort sett om bachelorskriving for min del og jeg tenkte at jeg har sikkert ikke mulighet til å reise utenlands når jeg har en bachelor som skal leveres rett etter 17.mai. Men, så tenkte jeg som så, at dette er en mulighet for å bruke påsken som en delfrist for oppgaven. Dermed bestemte jeg meg for at jeg takket ja til å være med. Med andre ord, for at jeg skulle kunne kose meg på Gran Canaria, så må jeg ha skrevet en god del på oppgaven. Jeg har heldigvis holdt denne delfristen ovenfor meg selv, og kan glede meg til en ukes ferie! Og da mener jeg ferie! Jeg kommer til å legge igjen alt av skolearbeid hjemme. Det har vært et annerledes og litt tøffere skoleår, så det blir godt å kunne bare legge seg ned på en solseng, bli brun og nyte varmen! Så dette er planen min for påsken 2017. 

I tillegg vil jeg fortelle dere om en konkurranse som Rabble skal ha, som startet den 13.april og varer til 17.april. Konkurransen er veldig enkel og går ut på at du kan bli en av 10 heldige vinnere som får et supergavekort på 1000 kr! Og det er kun to ting du må gjøre: 

♥ Sende en e-post til vinst@rabble.se med en begrunnelse om hvorfor akkurat DU skal vinne

♥ Følg @rabbleofficial på Instagram 

Du må gjerne tipse vennene dine om konkurransen før den starter, men det er kun bidrag som er sendt inn i perioden 13.-17. april som er med i trekningen, og vinneren trekkes 18.april! 

Sandra 

Bor du i Oslo og bruker Tøyen bibliotek? eller kjenner noen som gjør det?



 

God lørdag alle sammen! 

I dag skal dere få hjelpe meg med noe veldig viktig! To av mine medstudenter skriver bacheloroppgaven sin om meråpent bibliotek på Tøyen. I den anledning har de laget en spørreundersøkelse som de gjerne vil få svar på. Derfor kjære dere, hvis du bruker denne filialen eller du kjenner noen som gjør det, så vær så snill g send denne videre! Jeg vet at mine to medstudenter hadde satt veldig pris på dette og jeg vil gjerne hjelpe dem! På forhånd, tusen takk! :) 

Du kan svare på spørreundersøkelsen HER

Sandra 

Et halvt år - et halvt hjerte?

Et halvt år er gått siden jeg ble singel. Et halvt år med mange tanker, spørsmål og følelser. Jeg skrev ikke så mye om dette direkte da det skjedde, men har skrevet en del om hvordan jeg har hatt det i etterkant. Dette innlegget har jeg jobbet med lenge. Nå må jeg skrive. Nå må det ut.

 

25.august 2016:

Jeg fikk et svar på spørsmålet mitt, men ikke det jeg forventet. Det var et svar som fikk meg til å stoppe opp og stusse. Plutselig begynte hjernen å jobbe på høygir og jeg hadde nå to valg. Jeg kunne la være å tenke noe mer på det, late som ingenting. Eller jeg kunne sette meg ned, snakke med han. Jeg valgte det siste. Gutten som sitter foran meg i sofaen ser ut i lufta. Hjertet mitt dunker og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte samtalen. Vi har mange ganger snakket om fremtiden, men nå er dette temaet blitt en byrde. Jeg husker ikke akkurat hvordan samtalen startet, men på et tidspunkt spør jeg med gråtkvalt stemme "Vil du ikke være sammen med meg lengre?". Svaret jeg får handler om fremtiden og det knuser meg innvendig. Halsen min snører seg sammen, jeg får ikke frem et ord. Etterhvert prøver jeg meg gang på gang, å komme gjennom muren som er bygget opp mellom oss. Det river og sliter i arguementene og tilbudene som jeg tilbyr han, men han vil ikke. Det gjør så smertelig vondt i kroppen. Når jeg prøver for ente gang å komme igjennom uten nytte koker det over. Jeg gråter sint og sier "Du skjønner jo ingenting" før jeg stormer ut av døra. Det føles ut som jeg skal bli kvalt, jeg vet ikke hvor jeg skal men jeg må ut. Jeg klarer ikke å være der inne, sammen med han.


Ute går jeg på måfå, uten å vite hva jeg vil. Skulle jeg ringe noen? Jeg vil ringe men jeg klarer ikke, er redd for å bryte helt sammen. Hva var det som skjedde der inne? Nå skjønner jeg at det ikke nyttet lengre, etter å ha prøvd å bruke ordene mine. Vi, som hadde hatt det så fint i så mange år. Skulle det nå bare være over? Smerten av å ikke kunne gjøre noe, smerten av å ikke skjønne, smerten av å plutselig være helt alene. Der og da var det uutholdelig. Jeg har et lite håp om at dette bare er en fase, kanskje det vil gå over?. Til slutt går jeg inn. Igjen setter jeg meg i sofaen hvor gutten ligger som når jeg gikk. Nå vil jeg være sikker på at dette er helt sikkert. "Er du sikker på at det er dette du vil?". Svaret er ikke til å missforstå. "Jeg føler meg som verdens største drittsekk" sier han. Dette er ikke lett for noen av oss. Videre vil jeg gjøre det klart for han at dette er noe han vil, ikke jeg. "Dette er noe du vil, ikke jeg, bare så du vet det" sier jeg bestemt og kanskje litt surt, for å være sikker på at jeg når frem. Det blir veldig virkelig og mest av alt har jeg lyst til å rømme. Vekk fra smertene, vekk fra han, vekk fra leiligheten. Jeg blir. Den kvelden, til tross for at han har gjort det slutt og stemningen har vært dyster, spiller vi kortspill sammen. Hollywood. Vi er venner og bare nesten, for et øyeblikk glemmer jeg hva som har skjedd tidligere den kvelden.


Det er gått et halvt år. Ja, så hvordan går det etter et halvt år som singel? Det er sant det som sies, at livet går videre. Det gjør jo det, men det tar tid. Etterhvert går det lengre tid mellom hver gang man tenker på det. Jeg har tatt meg selv i å bli overrasket over dette. "Jøss, jeg har ikke tenkt på X og det som skjedde på over én uke, wow.!". Du kjenner at det hele kommer på avstand både fysisk og psykisk, og nye gleder kan erstatte det store svarte hullet og sorgen. Livet går videre. 

Sandra

 

@dagensbilde



 

Ha en fortsatt fin fredag ♥

Sandra

Min egen valentine


Det nærmer seg den store kjærlighetsdagen. Du har kanskje store planer for dagen sammen med din kjære? Ut å spise? Kino? Eller kanskje bare en hyggelig film hjemme med hjemmelaget pizza?. Ja, hva vet vel jeg om alt det dere der ute skal finne på. Jeg derimot, skal jo for første gang på mange år være alene på denne dagen. Siden jeg er singel, så tenker jeg at jeg like godt kan være min egen Valentine! Det er jo ingen som er så glad i meg som meg selv og dessuten så kan jeg heller feire singellivet. Selvfølgelig skulle jeg gjerne vært i et forhold, men jeg ser nå mange positive grunner til å være alene også, hvertfall for en periode!. 

Hva skal du på Valentines?

Sandra

15% discount at NA-KD

 



 

God kveld! ♥

Husker dere at jeg delte et innlegg om en konkurranse hos rabble i samarbeid med NA-KD her om dagen? Håper at flere av dere benyttet dere av muligheten til å være med på denne konkurransen! Nå har jeg vært så heldig at du som leser dette kan få rabatt ved handel hos dem. Tilbudet gjelder tre dager fra i dag og gir deg 15% rabatt ved bruk av koden hello02 i kassen. Dette syns jeg var veldig hyggelig og jeg håper at dere vil benytte dere av dette hvis dere finner noe fint! De har nå også salg fra 40-70% og hvis du da i tillegg benytter deg av rabattkoden vil dette bli enda billigere! Vil anbefale dere å titte på salgsidene, der fant hvertfall jeg veldig mye fint. 


 

Do you remember that a shared a post about a competition where it is a cooperation between rabble and NA-KD some days ago? Hope that many of you took the chance to participate. Now I have been so lucky that you, if you read this blog can get a discount when you buy something in there shop. The offer will count three days from today and gives you 15% doscount with using the code hello02 when your paying. This I think os very nice and I hope that you will use the offer if you find something nice! They also have a sale where it is 40-70% discount and if you use the discount from me, this will be even cheaper! I will recommend to take a look at their salespage, I found things that was really nice. 

Sandra

@dagensbilde


@andreeasg93
 

Hei ♥

Siden jeg fikk øynene opp for å virkelig bruke Instagram for et par dager siden, har jeg grublet over hvordan jeg kan koble dette mer opp mot bloggen. Nå har jeg fått min egen lille idé (selv om sikkert mange har gjort det før meg), så liker jeg å tro at "Dette er noen som andre vil gjøre fordi jeg gjør det". Derfor skal jeg nå bruke bloggen til @dagensbilde hvor alfakrøllen indikrer at det er et bilde fra Instagram (noe dere sikkert skjønte),hehe. Dagens bilde tok jeg før jeg karret meg ut av sengen og jeg syns det viser hvor tidlig det kan virke for å stå opp selv om klokka var passert åtte. Ha en strålende dag, alle sammen! 


Since I got my eyes up for really to use Instagram a few days ago, have I been wondering over how I can connect this more to the blog. Now I have got my own little idea (although sure many of you have done this before me), I like to think that "This is something others will do becuse I do it". Therefor I will now use the blog for @dagensbilde (todays picture) where the @ indicates that it is a picture from Instagram (also something that you for sure understood), hehe. Todays picture I took before I was able to get out of bed and I think it shows how early it can seems to get up, although the clock was passed eight. Have a wonderful day, everyone!

Sandra

Do you wanna know something?



 

Hei ♥

Denne bloggen har vært i drift lenge og jeg syns at blogging er veldig givende, uten å kunne sette fingeren på akkurat hva det er. Den gir meg noe. Nå vet ikke jeg hva dere der ute syns om denne bloggen, men selv er jeg fornøyd med den. Å skrive en god blogg tar både tid, energi og ikke minst god kreativitet! I tillegg vil jeg påstå at det er viktig med gode skrivekunnskaper, men dette er noe man kan lære på veien. Denne bloggen har vært i live i snart seks år! så den har sett sine oppturer og nedtuer. En viktig del av bloggen er dere lesere. Derfor har jeg prøvd med gjevne mellomrom å spørre dere om hva dere vil lese på bloggen? Er det et spesielt tema du vil lese om? Har du en god idé til et innlegg? Eller bare lurer du på noe? Jeg syns at dere er såpass viktige og at det er viktig å inkludere dere i bloggen, mer enn at dere bare leser den. Inspirasjoner kommer ikke bare fra bilder på instagram eller moteblader, det kommer også fra dere! Så nå gir jeg dere muligheten til å skrive ut i kommentarfeltet, om det er noe mer dere vil se på bloggen. Hvis du ikke vil skrive det i kommentarfeltet kan du sende meg en PM her på blogg.no, hvis du ikke har blogg, gjerne send det til e-posten min, anda.93@hotmail.com, eller du kan skrive til meg på instagram @andreeasg93. Håper at dere griper muligheten! 


Hello ♥

This blog has been operational for a long time and I think that blogging is very rewarding, without being able to put a finger on axactly what it is. It gives me something. Now I dont know what you people out there think about this blog, but I am very satisified whit it. To write a good blog takes both time, energy and not at least good creativity! In addition I will also claim that it is important with good writing skills, but this is something that can be learned on the way. This blog has been in action almost for six years! so it has seen its ups and downs. An important part of the blog is you readers. Therefor have I tried with regular intervals to ask you about what you want to read on the blog? Is it a special theme? Do you have a good idea to a post? Or you just wondering about something? I think that you are that important and that it is important to include you in the blog, more than that you just reading it. Inspirations dont just come from pictures on Instagram or a fashion magazine, it is also coming from you! So now I give you the chance to write out in the commentbox, if there is something more you will see on the blog. I f you dont want to write it in the commentbox you can send it as PM here on blogg.no, if you dont have a blogg, feel free to send it to my e-mail anda.93@hotmail.com, or you can write to me on Instagram @andreeasg93. Hope you will seize the opportunity!

 

Sandra

Time for something new?

Vero Moda Bluser mushroom / van Laack CARLIE Bluser oliv/weiss
 
God ettermiddag!
 
Dere aner ikke hvor sliten jeg føler meg i klesveien! Jeg har ingen andre enn meg selv å skylde på, for når man ikke har svart belte i shopping, blir det deretter. Allikevel er jeg veldig glad i å sitte hjemme å se på fine plagg! Sånn som disse to søte toppene! De fanget meg med en gang og jeg vil vurdere å klikke de hjem, og det uten å ha sett på prisen først. Jeg blir rett og slett glad når jeg finner topper som dette, ikke noe veldig overdrevent, stilrent og pent! :) Ha en riktig god onsdag, alle sammen ♥
 
Sandra
Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
hits