sandrisas

-Sandra- 

Hei alle sammen! 

I dag har jeg hatt eksamen nr.1 og det gikk ...ja, hva skal jeg si? Magen kribler fordi jeg følte det gikk bra, mens hode sier at det ikke gikk bra. Jeg møtte opp, gjennomførte og leverte så da skal ingen klage egentlig. Jeg gjorde mitt beste for å skjønne oppgaven, tenkte nøye og lenge på hva jeg skulle skrive og vips, så var det 5 sider. Når jeg startet og var på side nr. 2 tenkte jeg bare på at jeg ikke kom til å klare å skrive såå mye som 5 sider, men så gikk det opp et lys for meg, at jeg klarer jo alt, bare jeg vil ;) Hvordan det gikk vil tiden vise og nå kan jeg ikke snu. En deilig følelse i grunn. Når jeg skulle begynne å gå hjemover, kom Tony og spurte om jeg ville sitte på, da ble jeg veldig glad! Han er en så koselig gutt, skikkelig blid og sprudlende. Noe som er bra i disse eksamens tidene. Nå sitter jeg ute på verandaen i skyggen og svetter, namnam! Det er jo sååå varmt :) (Jeg klager ikke, hihi^^). Det er deilig at sommeren endelig kommer etter en lang vinter og vår med mye regn og dårlig vær. I går var det 22.Mai. 10 mnd har gått siden 22.Juli og det er fortsatt helt uvirkelig, samtidelig som man bare må forsone seg med at det som har skjedd har skjedd og det kan ikke endres :(  All respekt og medfølelse til de som er inne i en tung tid med å vitne. Det må være kjempetøft og jeg selv klarer ikke sette meg inn i hvordan det er. Jeg tror alle kan slippe ned skuldrene litt når dette er over. Men så kommer det en periode nå hvor vi igjen begynner å nærme oss 22.Juli. Det blir en veldig tøff dag for hele Norge utenom Breivik da selvfølgelig. Jeg har fundert på hvordan den dagen kommer til å bli. Selv har jeg meldt meg på Utøya-dagen 2012 den 22 Juli. Jeg er ikke påmeldt ennå, ikke før jeg har fått en bekreftelse på e-post. Jeg som ikke var der 22.Juli, gleder meg faktisk litt til å dra dit. Ikke for det som skjedde der, men jeg har sett øya i blomstring og fint vær - det er sååå nydelig der! Det verste når jeg var der sist, var å tenke på og få de bildene i hodet av at her har ungdommer løpt for livet, her har folk dødd, her ble breivik pågrepet. Jeg har sett på noen av bildene jeg tok der og det ene skremte meg litt, for der jeg stod å tok bilde sånn ca da, der ble Breivik pågrepet. Det er ekkelt å tenke på! Men så kom bildet av en nydelig rose <3 Den fine, gule rosen som jeg festet i gjerdet på kjærlighetstien. For Marte og Maria <3 

-Sandra- 

Hei! I dag skriver jeg igjen et innlegg til deg, Marte. Fordi jeg tenker spesiellt mye på deg akkurat i dag. Jeg tenker på deg hver dag. Helt siden 22.Juli har jeg tenkt på deg selv om jeg ikke visste hvem du var og kjente deg på det tidspunktet. I dag derimot vet jeg hvem du er, jeg har møtt deg en gang, gitt deg julegave fra London og fått klem av deg. Jeg har drømt om deg og Maria. I Mars var jeg selv på Utøya og fikk se det vakre paradiset. Jeg syns det var helt nydelig der, til tross for det som har skjedd. Det var sterkt, selvfølgelig også for meg og mange andre som ikke var der 22.Juli. Det gjorde veldig godt å få se stedet. En fin og gul rose festet jeg i gjerdet der du ble skutt. Og for Maria, selv om jeg aldri har møtt henne eller kjent henne. Det er rart hvor knyttet man kan bli til personer, selv om man aldri har kjent de. I Desember så jeg deg for første gang. 22. Desember. Du stod i en gjeng, sammen med Frida og Herman rett ved siden av oss. Når jeg så deg der kjente jeg på nervøsiteten for å snakke med deg og overekke gavene. Hvorfor vet jeg ikke, men det var nok fordi jeg var redd for å si noe feil eller virke for påtrengende. Når vi hadde satt oss begynte jeg å fundere på når jeg skulle gi deg gavene. Enda verre ble det når du satt deg rett foran meg! Jeg var nervøs, redd, lei meg og alt på en gang. Men så tok jeg meg sammen og satte meg ytterst på benkekanten og sa "Marte?" litt mere som et spørsmål for å være sikker på at det var deg. Du snudde deg og sa "Hei" tror jeg før du smilte. Så overrekte jeg gavene og du sa "Du må få en klem" eller "Jeg må få en klem da" eller noe i den duren. Hvertfall, jeg fikk en klem før gudstjenesten begynte. Resten av tiden satt jeg å fulgte med på deg. Jeg kunne se hvor vondt du hadde det, jeg tenkte på deg og Maria. Hvor gode venner dere var. Og fortsatt er, for troen på at hun er i livet, sammen med deg er sterk! Som jeg har sagt sååå mange ganger før, men som jeg aldri får sagt nok er at du er så sterk og modig! Jeg blir så imponert av såne mennesker. Hvor du henter styrken fra vet jeg ikke, men det er kanskje bare noe som er iboende? Eller kanskje fordi du må leve for 10 personer?. I dag har du vitnet. Jeg har fulgt med deg og igjen, jeg blir helt rørt av å kjenne en ung kvinner som deg. Du stod fram og fortalte din historie. Tøft var det og det vet jeg, men du gjorde det for alle de som ikke fikk fortalt sin historie, de som vi mistet. Du har et hjerte av gull og mere til. Et menneske som tenker på alle andre før deg selv og som vil være der for andre som trenger det. Men også den Marte som må få trøst og løftes opp av andre. Det er lov. Da jeg var på Utøya i Mars, så jeg deg. Men jeg tørte ikke gå bort uansett hvor mye jeg hadde lyst. Lyst til å gi deg en god klem fordi jeg har blitt glad i deg. Jeg tørte ikke. Redselen for å gjøre ting verre eller være i veien er stor. Det er noe jeg må jobbe med. Jeg er flink til å skrive om hvor glad jeg er i folk rundt meg, men alt blir vanskelig å sette ut i praksis. En dag Marte, en dag skal jeg gi deg en klem igjen og si at jeg er glad i deg! <3 Fordi du er en jente som fortjener alt godt fordi du er et godt menneske! Alltid husk det. 

-Sandra- 

I dag har jeg det skikkelig bra! Har vært hos Mari å tatt bilder. Mange bra og en del dårlige som har blitt sletta. Vi ble fornøyde da og det er det som er det viktigste. Senere kommer Gjermund å henter meg. Jeg skal være over der til Søndag <3 Det blir koselig. I morgen kommer Mari NL og Emil, vi drar til Svergie også skal vi spise mat hos Gjermund på ettermiddagen/kvelden :D! Det at det er langhelg gjør heller ingenting :)! 

God helg alle sammen! 

-Sandra- 

-Sandra-

Hei! 

På bilde ser dere en gutt og en jente. Jenta, det er meg. Gutten, det er Andrei. Vi bodde sammen på barnehjemmet i Romania med mange andre barn. Historien min har jeg jo fortalt allerede, men hvordan gikk det med Andrei? Vi vet ikke. Det eneste vi vet, er at han aldri ble adoptert! Det var mange som fikk tildeling på han, men han ble aldri adoptert. En liten margin, så kunne han også kommet til Norge. En underskrift som aldri kom på papiret. Fordi faren skulle ha masse penger for det, noe han ikke fikk. Andrei, gutten som spiste så mye sjokolade så han mistet håret, lille Andrei. Jeg har tenkt på han fra jeg kunne huske han. Hva har skjedd med han? Hvor er han? lever han? Hjertet mitt brenner for Andrei, at han skal være i live og ha det bra! En dag, så kanskje jeg finner deg igjen, og da skal jeg gi deg en stor klem selv om jeg "aldri" har "kjent" deg. Jeg husker ikke at jeg har stått ved siden av deg, tatt bilde med deg og spist sukkertøy med deg, men jeg har det på bildet og i hjertet mitt. For du vil alltid forbli i hjertet mitt, uansett. Jeg skal ta deg med gjennom livet i håp om at en dag, da skal jeg finne deg og gi deg den klemmen! Ford hjertet mitt brenner for deg <3 

-Sandra- 

Hei! 

I går var jeg endelig hos legen. Jeg grudde meg litt siden jeg trodde det var noe alvorlig. Men det var det ikke. Jeg kom akkurat inn døra til legekontoret, da legen min kom for å rope på meg, det var litt morsomt! Så, inne på kontoret fikk jeg beskjed om å beskrive hva slags symptomer jeg hadde. Det gjorde jeg, også begynte hun å lytte på meg. Deretter så hun i halsen min. Jeg setter meg ned igen, så sier hun at hun ikke finner noe galt i verken lungene eller halsen min. Neivel tenker jeg da, det er jo litt rart siden  jeg har så stygg hoste og vondt i halsen. Takket være det at jeg hadde hatt så høy feber så sier hun at de skal ta en CRP prøve. Flott, det var akkurat det jeg hadde håpet på, at jeg skulle få ta blodprøve :D! 

Så går turen til venterommer, jeg må vente for å komme inn på labben. Det tar ikke lang tid. Jeg kjenner ikke igjen dama som tar meg imot, men hun husker meg. Det er moren til en på teatergruppa mi! Hun begynte å snakke om hvor flink jeg var osv osv, siden jeg hadde så mye tekst. Etterpå går jeg ut igjen på venterommet og kommer inn igjen 2 min etterpå. Hun sier at CRP'n ligger på 19. Jeg skjønner ingenting, så jeg må faktisk bare se meg nødt til å spørre hva CRP og verdien 19 betyr. Det forklarer hun. Og for de av dere som ikke vet hva dette er og hva de forskjellige verdiene betyr, så skal jeg gi dere det her!

http://www.oriondiagnostica.no/produktgrupper_no?group=1.02 

http://www.lommelegen.no/artikkel/c-reaktivt-protein-crp


-Sandra- 

Hei! 

På Mandag fikk jeg skikkelig hodepine. På tirsdag ble den verre og på kvelden fikk jeg feber. I går hadde jeg 40,6 i feber på det meste og ellers har det variert fra mellom 38,5 - 40,1. I dag har jeg nesten ikke hatt feber, men har stygg hoste og hodepine. Så da vet dere hvorfor jeg ikke er her så mye for tiden. I morgen skal jeg ned på legekontoret å se om de har en ledig time til meg, så jeg kan få tatt blodprøver eller hvertfall funnet ut hva det er. For et eller anna er det. Jeg håper de sier at det er en helt vanlig forkjølelse som vl gå bort av seg selv ved tida til hjelp. Men jeg tror ikke på at det er det. Jeg har ikke vært sånn før når det bare har vært en vanlig forkjølelse. Så nå må dere krysse finge og tær for meg og håpe at jeg får time og finner ut av hva det er! 

-Sandra- 

Hei kjære lesere. 

Her kommer et såkalt deppa-innlegg. Jeg er nede i den store, mørke brønnen igen som ingen vil ned i. Allikevel havner man der et par ganger i løpet av det vi kaller livet. Nå er jeg nede i den brønen igen. Jeg er ikke der så ofte, men det er vondt når jeg først er der. Jeg må føle på smerte og sorg. Det er ikke morsomt! Men jeg klarer alltid å komme meg opp igen, takket være gode venner <3 Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem! 

-Sandra- 

Hei! 

Siden jeg skal til Lillehammaer i helga og ikke får mulighet til å blogge i morgen så må jeg ta ukens blogg i dag. Siden det var bare en som hadde meldt seg på, så er det kun denne personen som kan vinne. Heldig med den :) 

Ukens blogg er: 

http://theaef.blogg.no/ 

Gratulerer! 

-Sandra-